Forside:Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter
Stabbursklokke (matklokke) fra Lillo gård (eller Lille O), Sandakerveien 100, bydel Sagene, Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2012)
NEG 118 Matklokka er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1971 med tittel Matklokka. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Brynstokk (brynestokk, bryn(e)strump, bryn(e)strunk) (t.v.) og eit utval av Brynestein (grove bryne) og heinar (fine bryne) i ulike materiale, former og størrelsar.
Foto: Olve Utne, 2008
NEG 3 Brynet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Brynet. Utsendar var Lily Weiser-Aall, Hilmar Stigum.   Les mer …

Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.

Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.   Les mer …

Uppistog Tykkholt i snødriv 24.1.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Uppistog Tykkholt er det eldste av dei to Tykkholt-bruka i Bykle kommune. Då eigedomen vart dela i 1910, vart Tone Åsmundsdotter buande her, medan systerdottera Gunhild og mannen hennes, Eivind M. Hisdal, sette seg opp ein ny heim noko lenger nede. Då Tone døydde i 1917, overtok Eivind og Gunhild også dette bruket, og dreiv Uppistog og Nistog som ein einskap til sønene deira dela på nytt 20 år seinare.

Då Tykkholt i 1937 vart dela i to bruk på nytt, overtok Mikkel det øvre av dei.

  • Mikkel Eivindsson Trydal, f 1911, d 1995
g 1935 m Torbjørg Hallvardsdotter Bjørnarå, f 1911, d 1986.

Foreldra av Torbjørg Hallvardsdotter var Hallvard Knutsson Skarberg og Jorunn Olavsdtr. fødd Bjørnarå.

Kort etter giftemålet overtok Mikkel bruket her, og bygde på stoga. Huset sto ferdig i 1938, med ei grunnflate på 75 kvadrat i 1 1/2 høgd. I 1953 fornya han uthusbygningen. På denne tid vert buskapen på bruket oppgjeven til hest, 3 kyr og 3 kalvar, 11 sauer og nokre høns.   Les mer …

Vallerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 99. Vallerud grenser i sør til Nordre Hauger, i øst til Finstad, i nord til Løken og i vest til Røykås. Navnet synes opprinnelig å ha vært Vallaruð, som betyr rydningen på vollene. Gammel uttale er væ`llerú. Vallerud er fra begynnelsen av kristen tid og ble ikke lagt øde i senmiddelalderen.   Les mer …

sentrale lover og forordninger som omhandler husmannsvesenet. Samlingen tangerer flere temafelt innen historie, deriblant skiftevesen, beskatning, leilendingsvesenet og økonomisk aktivitet og viser at det var lokale variasjoner. Arbeidet ble påbegynt av Liv Marthinsen og Harald Winge. Samlingen er blitt mer omfattende enn opprinnelig tenkt. Den rommer ikke bare rene lover og forordninger, men også andre bestemmelser fra myndighetene som forteller om husmennenes økonomiske og juridiske stilling. Bestemmelser som gjelder strandsittere er også inkludert. NLI tar gjerne i mot tilbakemeldinger om annet kildemateriale som bør være med. Samlingen er i hovedsak basert på trykte kilder, men med noen unntak. Disse er et tilfeldig utvalg av utrykte kilder. Tittellinjene har fått dagens språkform, og ordforklaringer er merket med hakeparentes []. […] betyr at noe er sløyfet fordi det anses som irrelevant stoff. Lovgivingen er tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer …
 
Kategorier for Landbruk


 
Andre artikler