| Om 1900-tallet
|
| I Norge historie startet 1900-tallet med de siste skritt mot løsrivelse fra Sverige, og i 1905 ble personalunionen oppløst. Haakon VII ble valgt til Norges konge. Under første verdenskrig var Norge nøytralt men med en uuttalt støtte til de allierte. Til tross for store tap på sjøen, da tyske ubåter også angrep nøytrale skip, var det også stor fortjeneste å hente under krigen. Den russiske revolusjon og omveltningene i Europa etter verdenskrigen førte blant annet med seg en splittelse i arbeidsklassen, og en radikalisering av deler av den. I 1929 kom det store krakket, noe Norge også fikk merke følgene av. I april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Konge og regjering flyktet til England med fullmakt fra Stortinget til å styre landet gjennom krigen. Etter to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, og fem års okkupasjon fulgte. Vidkun Quisling ble innsatt som statsleder, med Nasjonal Samling som statsbærende parti. Norsk motstandsbevegelse var aktiv gjennom hele krigen. I mai 1945, etter Hitlers selvmord og Berlins fall, kapitulerte de tyske styrkene. Etterkrigstiden var først preget av gjenoppbygging. Norge var i 1950- og 1960-årene et land i utvikling, med en svak økonomi. Dette endret seg radikalt i 1970-årene, da man begynte å utvinne olje i Nordsjøen. Oljen har siden gjort Norge til et av verdens rikeste land. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Bøyesen Maskinforretning. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bøyesen Maskinforretning ble grunnlagt i mai 1922 av daværende disponent Sigurd Bøyesen. Forretningen lå på Notodden.
Sigurd Bøyesen sin maskinforretning var et aksjeselskap med aksjekapital på 10.000 kr rundt 1950. Forretningen omsatte landbruksmaskiner, biler, bilrekvisita, motorsykler, båtmotorer og lignende. I tillegg fungerte den som bensinstasjon (Shell). Forretningen bestod av bensinstasjon, verksted og garasje. Les mer …
 Røykenvik stasjonsområde. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.
Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
 Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården". Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957. Les mer …
Arnhild Marie Fyllingsnes (fødd 14. april 1912 på Ådnekvam i Masfjorden, daud 21. oktober 2017 på Knarvik). Ho føddes og vaks opp på Ådnekvam som det femte av åtte barn, og etter at ho gifta seg under krigen budde ho på Fyllingsnes fram til 2012. Det året flytta Arnhild frå huset mannen hadde bygd og til Knarvik sjukeheim i Lindås. Mannen hadde nett blitt pensjonist då han døydde i 1977, snautt 67 år gamal. Dei fekk to barn, fleire barnebarn og på 100-årsdagen blei det trettande oldebarnet, Magnus, fødd.
Skulegangen fekk ho på Andvik, og vegen dit gjekk gjennom veglaus utmark. I 2016 fortalde ho til Randi Bjørlo frå avisa Nordhordland om skulevegen at:
- «Ofte måtte vi vri kleda før vi gjekk inn i skulestova. Der sat vi våte til klokka var fire. Då var det godt å ha ei mor som kom i døra og tok oss i handa då vi kom heim» Les mer …
 Kart over Bergensbanen 1924, Sigvard Heber , som går mellom Oslo og Bergen over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av Kong Haakon VII på Voss stasjon. Han uttalte at byggingen av denne banen var «vår tids storverk», og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet.Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. Planer om en jernbane som kunne binde sammen Østlandet og Vestlandet, hadde versert helt siden 1871. Vossebanen åpnet i 1883, og strekningen mellom Voss og Taugevatn ble vedtatt i 1894. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. Les mer …
 Fram til Rådhuset stor ferdig i 1939 holdt finansrådmannen til i Akersgata 55. Foto: Ukjent / Arbark (1953) Finansrådmannen i Kristiania/Oslo oppsto ved nedleggingen av Kristiania magistrat 01. juli 1922. Magistratens oppgaver ble da overført til en kommunalt ansatt borgermester og seks kommunalt ansatte rådmenn.
Oppgavene til Magistratens I avd. ble i hovedsak overtatt av Borgermesteren, mens Mag. II ble videreført av Rådmannen for II avd., Mag. III av Rådmennene for III og V avd. osv.
Borgermesterens tittel ble vinteren 1939 endret til Rådmannen for I avd. og høsten samme år til Finansrådmannen. Samtidig fikk de andre rådmennene navn som Teknisk rådmann, Sosialrådmann, Skolerådmann osv. Les mer … |
|
|
| Kategorier for 1900-tallet
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
