Forside:Arbeiderpartiet

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • Arbeiderpartiet • Kristelig Folkeparti • Høyre • Fremskrittspartiet Om Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...   Smakebiter Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 Foto: Sør-Troms Museums samlinger Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903 Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Han døde i Harstad 31. januar 1942. Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst. I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.   Les mer … Steinar Imsen (født 3. april 1944 på Eidsvoll) er dr. philos. og professor emeritus i historie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Imsen er en av redaktørene og hovedbidragsyterne til Norsk historisk leksikon. Etter examen artium i 1963 tok Imsen høyere klaverpedagogisk eksamen ved Oslo Musikkonservatorium i 1967. Han avla embetseksamen med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1970. I perioden 1970-1974 var han vitenskapelig assistent og vitenskapelig konsulent ved Norsk lokalhistorisk institutt, og arbeidet med Norsk historisk leksikon ble da en av hovedoppgavene hans der. Fra 1974 har Imsen vært knyttet til Norges lærerhøgskole/UNiT/NTNU i Trondheim, som universitetslektor, førsteamanuensis og fra 1992 som professor.   Les mer … Magnhild Hagelia, fra Stortingets bildegalleri. Magnhild Hagelia (fødd 6. mai 1904, død 4. juli 1996) var Noregs fyrste kvinnelege lagtingspresident. Ho vaks opp i Gjerstad på garden Hagelia, ho var eldst av åtte sysken. Foreldra var småbrukar Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine (“Mina”) Pedersdatter Gryting (1881–1956). Ho hadde revisorkurs, gjekk på Treiders handelsskole og hadde eksamen i jordbruksbokføring. Magnhild Hagelia var ugift. Ho blei valt inn i kommunestyret i Gjerstad for Arbeiderpartiet i 1945, men flytta kort tid etter valet. Seinare vart ho valt medlem i kommunestyret i Fjære 1947 – 1951, i Øyestad 1956 – 1959 og Grimstad 1971. Magnhild Hagelia satt på Stortinget i 16 år frå 1950 til 1965, då ho vart valt inn var ho den fyrste kvinna som blei valt på Stortinget frå Aust-Agder. I 1962 blei ho valt til visepresident i Lagtinget, og blei då den fyrste kvinna som leia et møte i nasjonalforsamlinga.   Les mer … Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877-1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til forfatteren Arne Paasche Aasen (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 2. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer … Alfons Johansen fikk partilaget på Sandstrand/Sandemark i gang Foto: Harstad Tidende. Indlandet Sosialistlag ble stiftet 1. oktober 1932. Ja, sånn står det i «Julehefte 2005». Lagets nedslagsfelt var Tennevik – Sandemark i Skånland kommune. Tidligere stortingsmann og redaktør Alfons Johansen hadde vært på agitasjonstur for Arbeiderpartiet. Etter møtet med Johansen ble det nye partilaget stiftet der 26 medlemmer tegnet seg. Stiftelsesprotokollen angir ikke hvor møtet var. Det kan meget vel ha vært på Sandstrand skole, men det var også vanlig å avvikle møter i Sandemark. Til partilagets første styre ble valgt Sigvart Isaksen som formann, Karl Torbergsen ble kasserer og til øvrige styremedlemmer valgtes Hans Nilsen, Karl Pedersen og Ole Nilsen Sannemark. Varamenn ble Bjarne Mikalsen og Anders Larsen Sannemark.   Les mer … Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister. Foto: Leif Ørnelund Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet). Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus. I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant. Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer …		Kategorier for Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeidernes Ungdomsfylking Ap-politikere Lokallag av Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Terrorangrepene 22. juli 2011   Andre artikler Turid Løsnæs Johan Ulrik Olsen Nils Røstadstuen Halvdan Koht Oscar Nissen Johan Edvin Svendsen Steinar Haugen-Flermoe Oskar Skogly Juul Bjerke Andreas Pedersen (1881–1923) Jenny Hedemann Larsen Adolf Røkkum Magnus Bratlie Fernanda Nissen Johan Hansen Guldal Rubina Rana Knut Korsæth Haakon Lie (1905–2009) Birgit Christine Nissen (1899–1945) Henny Andenæs Ingvald Hansen (1905–1969) Jonny Meland Olav Dragseth Halfdan Moe Jacobsen Olaf Kamphus Anna Grønland Martin Stikbakke Bratsberg-Demokraten Harstad Arbeiderparti Furnes Arbeiderforenings kvinnegruppe