Under trolldomsprosessene i Finnmark ble personer av begge kjønn ført for retten for brudd på trolldomslovgivningen. De trolldomsmistenkte ble rettsforfulgt i kriminalsaker, side om side med personer anklaget for mord, tyveri og andre forbrytelser. Forfølgelse av antatte trollfolk fant sted over store deler av Europa i løpet av perioden som kalles nytid eller tidlig moderne tid, fra 1500-1800. Det var en sammenhengende periode med trolldomsforfølgelse fra 1560 til 1782, med 1600-tallet som det mest intense hundreåret. Les mer …
 Portrettbilde av Anne Brannfjell. Foto: Albert Løkke (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn. Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Les mer …
 Sørenden av Skåpårtjønne i juni 2010. Skåpårtjønne er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla «gamle kongevegen», mellom Mosenden og Lesjaverk i Lesja. Ifølgje Gerhard Schøning bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».
Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren Hans Holmboe (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen. Les mer …
 Pesta kommer. Av Theodor Kittelsen, teikna 1894-95. Jostedalsrypa er ei segn om ei jente som var den einaste overlevande i Jostedalen etter Svartedauden. Det er den mest kjende norske segna om Svartedauden, men liknande motiv går att i ei rad segner både frå andre delar av Noreg og andre land.
Somme versjonar av segna hevdar at stormannsfamiliar i Sogn flykta opp i Jostedalen for å kome unna pesten. Bygdefolket prøvde å isolere seg fullstendig, og brev ut og inn av bygda vart lagde under ein stein, Brevsteinen. Pesten kom likevel til dalen, og alle unnateke den vesle jenta døydde. I dei versjonane av segna der det vert sagt kvar ho kjem frå, vert ho heimfesta til garden Bjørkehaugen i Mjølvergrendi.
Då buskapen frå Jostedalen kom til ei grannebygd, ante folket der uråd, og dei drog til Jostedalen for å undersøkje tilhøva. Det varierer med versjonane om folket kom over Jostedalsbreen frå Nordfjord, frå Skjåk i Gudbrandsdalen eller frå fjordbygdene i Luster. Dei fanga den ville jenta og tok ho med seg. Les mer …
Nicoline Marie Vonen (født 14.november 1836 i Fjaler, død 29. november 1933 samme sted) var skolegrunnlegger og -leder, folkeminnesamler, forfatter, målkvinne og fjellvandrer. I folketellingen 1900 er hun titulert som "Gaardbruger, Selveier Eier og Bestyrerinde af Pigeinstitut & Pensionat".
Slekt og familie
Hun var datter av børsemaker, korpssmed og klokkemaker Bertel Johannesson Vonen (1799–1868) og jordmor Berthe Helene Skjærdal.
Liv og virke
Da hun var 11 år ble hun sendt til Pensionat og Skole for Pigebørn av den bedre Classe i Davik i Nordfjord. Hun var kjent for sin store interesse av å samle dialekt og ord fra bygden.
Hun var senere også elev ved en guvernanteklasse ved Nissens Pigeskole i Kristiania, dagens Hartvig Nissens skole.
Nikka var en naturelsker, hun likte fotturer i fjellene. Hun var også en av de første kvinnene som nådde toppen av Galdhøpiggen. Nikka Vonens Pigeinstitutt ble grunnlagt i 1871 på gården Steia i Fjaler kommune og som hun drev fram til hun måtte legge den ned av helsemessige årsaker i 1907.
I forbindelse med skolens 25-årsjubileum i 1896 ble hun tildelt Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull.
Soknepresten i Fjaler, Anton Kleppestø, skrev følgende minneord etter hennes død:
| Hun innskrenket sig ikke bare til å meddele kunnskaper, men hovedsaken var for henne å gjøre elevene sine skikket for livet. Hennes undervisning og oppdragelse var i beste forstand oppøvelse i livskunst. Med henne er en av de mest særmerkte kvinner vårt land har eid, vandret bort.
|
|
|
Folkeminnesamler
I Norsk Folkeminnesamling finnes tre mapper tradisjonsoppskrifter fra Sogn etter Vonen, om dagligliv, matskikker, eventyr og sagn, lek, og om underjordsfolk. Annet materiale hun hadde samlet på feltarbeid ble publisert anonymt samtiden, blant annet av Eilert Sundt. I Norsk sogukunst: sogusegjarar og sogur [1] av Rikard Berge er flere av hennes eventyropptegnelser gjengitt.
Referanser
Kilder og litteratur
 Faksimile fra Aftenposten 8. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden. (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961). Les mer … | 
