Forside:Telekommunikasjon

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Telekommunikasjon
Tyholt Radio, Trondheim, oppført 1930.
Foto: Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling Tyholt, Trondheim.

Telekommunikasjon ble etablert midt på 1800-tallet her i landet. Norges første telegraflinje ble åpnet i 1855 mellom Christiania og Drammen, og rundt 1880 kom telefonen til Norge. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.   Les mer ...

 
Smakebiter
Augusta Lund i dagligstua på Vildmark, Svartskog.
Augusta Andrea Lund, (født 8. november 1875 på Sørvær i Loppa kommune, død 17. september 1947) var skribent og forfatter. Hun var gift med kulturpersonligheten Fredrik Macody Lund. Paret bodde i mange år på Svartskog i Nordre Follo kommune på eiendommen Vildmark i Svartskogveien 13 som seinere ble overtatt av Anders Lange. Augusta Lund skildret miljøet og personer på Svartskog i flere artikler i blant annet tidsskriftet Urd. Før hun giftet seg med Macody Lund var Augusta telefonbestyrer i Lebesby i to år.   Les mer …

Knut Knutson Fiane som nybakt student.
(1914)
Knut Knutson Fiane (født 13. april 1895 i Tvedestrand, død 21. september 1944) var jurist og NS-politiker. I 1941 ble han trafikksjef i Televerket i Oslo. Han var også medlem av Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen, som gikk gjennom Norges forhold før 9. april 1940. I sin ungdom var Fiane styremedlem i Noregs Mållag og formann i Bondeungdomslaget. Etter hvert vendte han seg mot nasjonalsosialismen, og han ble særlig interessert i Alfred Rosenbergs pangermanske tanker. Fiane var en av få i Norge som aktivt fremmet Rosenbergs tanker. Den illegale presse identifiserte ham som en farlig angiver, og den 21. september 1944 ble han likvidert av to mann fra Milorg utenfor Majorstuveien 18. Man kunne ikke i ettertid dokumentere at han hadde vært angiver. Fra NS’ side ble drapet forklart med at Milorg ville ha tak i dokumentmappen hans, som skal ha inneholdt kompromitterende materiale om kongefamilien.   Les mer …

Harstads første telegrafstasjon var i Jacob Dinesens hus i Harstadhamn.
Foto: Ukjent fotograf.
Historien til telegrafverket i Harstad begynner 14 år etter at Det Norske Telegrafvæsen i 1855 startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble Sandtorg koplet til som den første stasjonen i Trondenes kommune. Og 16. september 1873 ble det sendt ut et sirkulære til Harstads befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde Harstadhamn, som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i Jacob Dinesens hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.

Dinesens svigersønn, Christian Fredrik Bergfeldt Jæger (1844-1910) ble den første telegrafbestyreren. At behovet for denne moderne formen for telekommunikasjon var til stede i Harstad, viser trafikken fra det første driftsåret 1874 da det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402. Da kommunenes tingsted ble flyttet fra Harstadhamn til Harstadsjøen i 1883, fulgte telegrafen med og ble først etablert i Jægers hus (populært kalt «Jægersberg» – senere kjent som Kristian Strøms gård i Strandgata).

Med den nyvinningen som den landsomfattende telegrafforbindelsen var, kunne man formidle kontakt og nyheter på timen. Dette ga i sin tur muligheter for å spre nyheter til lokale nyhetsaviser som dukket opp i kjølvannet av teletjenesten. Også for handelnæringen betydde telegrafen et stort fremskritt.

  Les mer …

Johannes Berven spelar på fjølfela si.
Foto: Olve Utne (1995)
Johannes Berven (18991996), mest kjent som Jóanes Trø’n eller Bærven lokalt, var ein småbrukar, telefonist, postopnar, smed og spelemann frå Trøa under InnersetraTustna i noverande Aure kommuneNordmøre. Johannes Hilmar Gjermundson Berven vart fødd som den yngste av fem sysken den 18. mars 1899. Johannes tok over Trøa i 1924. Han dreiv jorda, fiska og arbeidde i smia, og i tillegg tok han over telefonstasjonen etter far sin. I 1945 tok han over postkontoret i bygda òg, og han dreiv det til det vart nedlagt i 1971. Da Johannes var kring tolvårsalderen, altså kring 1911, bygde han seg si eiga fjølfele.   Les mer …

Anders Jørgensen Veum
Foto: Ukjent
Anders Jørgensen Veum (fødd 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærar og telegrafist, men var særleg kjent for det allsidige samfunnsengasjementet sitt. Frå 1877 til 1883 representerte han Kristians amtStortinget. Veum flytta fleire gonger, og han gjorde seg gjeldande over alt kor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og heimbygda Fyresdal er blant stadene Veum virka. Han var dessutan ein av Landmandsforbundets grunnleggjarar i 1896. Privatarkivet til Veum finst i Riksarkivet.   Les mer …

Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterstua som det historiske telegrammet ble sendt fra. Originalskissen er opptegnet 1854.
Det første telegrammet i Norge ble den 19. desember 1853 sendt fra Norges første bomvokterstue som nettopp var oppført, rett nedenfor Nordre Stalsberg. Det ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der Oslo Sentralstasjon ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania. »   Les mer …
 
Kategorier for Telekommunikasjon


 
Andre artikler