1988

Begivenheter i 1988
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1988

Artikler Vegen gjennom Måbødalen er bratt og krevjande, og bremsesvikt på bussen vart fatalt i 1988. Biletet er frå ei tidligare tid, teken kring 1948-51. Foto: Ukjend/Nasjonalbiblioteket Måbødalsulykka var ei bussulykke som fann stad ved utløpet av Måbøtunnelen i Eidfjord den 15. august 1988. Det var ein svensk buss med skuleborn og foreldre frå bydelen Kista i Stockholm som var på veg til Bergen for å ta båt til Shetland som køyrde i fjellveggen etter å ha mista bremsane. Seksten menneske omkom, og av dei var tolv born i elleve–tolvårsalderen. Atten vart skadd. Riksveg 7 gjennom Måbødalen i Eidfjord kommune er ei krevjande strekning med åtte prosent stigning og mange sløyfar. På veg ned bakken merka sjåføren at han ikkje lenger hadde verknad i bremsane i tunnelen. Han gira ned, men giret kopla ikkje inn og drivverket gjekk i fri. Dermed verke heller ikke hjelpebremsen, retarden, som ein har på tyngre køyretøy. Bussen hadde vore gjennom ein teknisk kontroll i mai 1988. Det viste seg etter ulykka at det var skjulte feil i bremsane, som ikkje vart fanga opp i kontrollen.   Les mer …

Dødsfall Paal Brunsvig. Foto: Asker og Bærums Budstikke 1988. Paal Ørnulf Brunsvig (født 13. september 1921 i Skien, død 4. august 1988 på Øyfjell) var advokat og administrerende direktør i Norges Handelsstands Forbund. Under andre verdenskrig, da han bare fortsatt var tidlig i tjueårene, jobbet han for Hjemmefrontens Ledelse. Han er beskrevet av Tore Gjelsvik som «en av nøkkelpersonene i motstandsledelsen i Norge». Han var sønn av redaktør Nils Joseph Brunsvig (1889–1961) og Aagot Elisa f. Christoffersen (1890–1969). Han hadde en bror ved navn Per (1917–1997) som ble høyesterettsadvokat og dr.juris. Paal tok eksamen artium og handelsgymnas i hjembyen i 1941 og 1942, og skulle også begi seg på jusstudier. Først kom imidlertid andre verdenskrig og motstandsarbeid. Brunsvig kom inn i sentrale deler av motstandsbevegelsen, som sekretær i Koordinasjonskomiteen. Han måtte flykte til Sverige, og ble der knytta til Pressekontoret ved Den norske legasjon i Stockholm. I 1944 ble han kalt tilbake til Oslo fra Sverige for å jobbe for presseseksjonen i Hjemmefrontens Ledelse; han var tilknytta noen av de største illegale avisene, Bulletinen og London-nytt.   Les mer … Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer. Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917. Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer … Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner. Foto: Harstad Idrettslags arkiv. Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer … Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. Doro (Dorothea) Heyerdahl (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.   Les mer … Gisle Straume (i midten) fotografert under leseprøver i 1967. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum Gisle Straume (født i Holla, nå Nome kommune, 26. august 1917, død 1. desember 1988) var skuespiller og teatersjef. Til tross for sine mange betydelige teaterroller er Straume likevel best kjent som lektor Tørrdal i hørespillene og filmene om Stompa. Fra 1947 var Straume heltidsskuespiller på Det Norske Teatret. Han var ved Det Nye Teater 1955–56 og 1958–59 og Nationaltheatret 1959–63. Han arbeidet ved Fjernsynsteatret 1967–76. 1956–58 var Gisle Straume teatersjef ved Rogaland Teater og 1963–67 ved Den Nationale Scene.   Les mer … Bruheim med portrett av seg sjølv, måla av Knut Ljøsne da Bruheim var lærar i Skogbygda i Vågå 1957-1958. Fotografiet er teke i 1987 i heimen til Bruheim i Lundagrenda i Skjåk. Foto: Kristian Hosar Jan-Magnus Bruheim (fødd i Skjåk 15. februar 1914, død same stad 10. august 1988) var forfattar, fyrst og fremst lyrikar, men også med innslag av prosa i sin litterære produksjon. Han gav ut 20 diktsamlingar, og er også kjend for ei rekkje barnebøker med dikt, rim og regler og forteljingar på vers. Bruheim var ein populær opplesar, i Kringkastinga (Ønskediktet), i skular og foreiningar mange stader i landet. Bruheim verka også som folkeskulelærar i ein periode. Han var samfunnsengasjert, i ungdomen med sterke antisosialistiske og antinazistiske haldningar, etter krigen mellom anna i freds- og antiatomvåpenarbeid og i motstand mot skulesentraliseringa. Men engasjementet gjorde seg sjeldan eller aldri gjeldande som agitasjon eller tendens i lyrikken hans.   Les mer … Gravminne over Ingvald Glomstad og kona Gudrun på Gullstein kyrkjegard. Foto: Olve Utne (2011). Ingvald Glomstad (1898–1988) var ein småbrukar og spelemann frå Glomstad under Storsetra på Tustna i noverande Aure kommune på Nordmøre. Ingvald Theodor Glomstad vart fødd den 2. oktober 1898 av foreldra Edvard Torstenson Glomstad, opprinneleg frå Stemshaug, og Lovise Larsdotter Inderberg. Han var gift med Gudrun Glomstad (1900–1988). Ingvald spela ein del tyskfele til dans kring på Tustna. Han døde den 13. august 1988.   Les mer … Rolf Jørgen Fuglesang Foto: Reichskommissariat Rolf Jørgen Fuglesang (født 31. januar 1909 i Fredrikstad, død 25. november 1988 i Oslo) var jurist og politiker i Nasjonal Samling (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med Vidkun Quisling i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av nasjonalsosialismen i Norge. Han var sønn av papirhandler Andreas Neumann Fuglesang (1878-1946) og Linda Ingrid Schrøder (1878-1962). I folketellinga 1910 finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i Glacisgata 23 i Fredrikstad. Fuglesang tok examen artium i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933. Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren 1933, og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær. Den 25. september 1940 ble han statsrådssekretær for Josef Terbovens kommissariske statsråder. Da Quisling opprettet sin regjering 1. februar 1942 ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og overtok ledelsen av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Han hadde denne posisjonen til frigjøringen. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen. Det var Fuglesang som i januar 1942 tok initiativ til oppretting av såkalte jøssinglister, det vil si lister over meningsmotstandere. Det å havne på ei slik liste var svært farlig, fordi man da tiltrakk seg Gestapos oppmerksomhet.   Les mer … Opphør Fabrikkbygningen og direktørboligen (t.h.) i Pilestredet. Langaard bodde selv i andre etasje og hadde kontorer i første etasje. Foto: Oslo Museum (ca 1885). Conrad Langaards tobakksfabrikk (fra 1962 Conrad Langaard AS) var en tobakksfabrikk som ble startet i 1854 av Conrad Christian Parnemann Langaard i Karl Johans gate etter å ha startet et lite tobakksspinneri i leide lokaler i Storgata 22 i 1849/1850. I 1871 flyttet produksjonen til nybygde lokaler i Pilestredet 56, ved siden av broren Mads Ellef Langaards virksomhet Frydenlunds bryggeri. Langaard var en patriarkalsk og religiøst forankret leder overfor sine arbeidere, og bygde arbeiderboliger, spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr, noe som bedret både arbeidsforholdene og effektiviteten. Tobakksfabrikken økte omsetningen og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. Allerede ved Langaards død rett før århundreskiftet hadde fabrikken rundt 400 ansatte, og bearbeidet rundt 1/4 av all importert råtobakk til Norge. På det meste var det rundt 500 ansatte, i de første tiårene av 1900-tallet. Den gang var ikke tobakksproduksjon så effektivt som i dag, og var ganske arbeidsintensivt. Opprinnelig var produktsortimentet egenprodusert skråtobakk, dessuten rulle- og pipetobakk, sigarer, sigaretter og snus. Virksomheten importerte også røykeutstyr, sjokolade og andre sukkervarer.   Les mer … Monolittrennet ble arrangert i Frognerparken mellom 1954 og 1988. Her et foto fra siste halvdel av 1960-tallet. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum Monolittrennet var et internasjonalt skirenn som fra 1954 til 1988 ble arrangert årlig i og omkring skulpturparken i Frognerparken i Oslo, vanligvis tidlig i januar. Rennet hadde navn etter Vigelands 17 meter høye steinsøyle, som står sentalt plassert i Frognerparken (ferdigstilt i 1943). Monolittrennet ble arrangert av ski- og fotballklubben Lyn. Løpet var 12–20 kilometer langt, med flere runder i en rundløype, med parvis start med 30 sekunders mellomrom. Det første Monolittrennet, 10. januar 1954, ble vunnet av finlandssvensken Leo Backman, foran Gunder Gundersen og Erling Beck. Første kvinnelige vinner, på distansen 10 kilometer i 1954, var Kjellfrid Gutubakken, senere Brusveen (senere samme år ble hun forøvrig den første kvinnelige Norgesmester på samme distanse).   Les mer … Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark. Foto: Cato Edvardsen (2009) Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark   Les mer … Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980. Foto: John H. Berthung Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar 1896 med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende Haalogalands Dampskibsselskab. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988. Da Rikard Kaarbø anla HMV i 1895, var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i Harstadsjøen. Blant dem var Olai Hansens Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i 1918 (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i 1901, kjøpte sønnen Reidar Kaarbø, som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i 1907 Bodø Skipsverft, som hans bror, Agnar Kaarbø (1881-1962), som også var ingeniørutdannet, ledet til 1915. Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i Bodø og Tromsø, som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene 1898-1901 ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.   Les mer … Billett Veggli-Kongsberg fra 1986. Foto: Stig Rune Pedersen Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen. 16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg. Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Fødsler   Etableringer «Flesbergs Ungdomslokale». Historielaget arbeider blant annet med å ta vare på arkiv etter lag og foreninger i bygda. Foto: Narve Skarpmoen Flesberg historielag i Flesberg kommune i Numedal ble stifta 21. august 1988. Laget «har til formål å fremme interessen for slektshistorie, lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare på alt som har betydning for Flesbergs historie og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene». I 2018 hadde Flesberg historielag 58 betalende medlemmer. Medlemstallet har vært svakt stigende.   Les mer … Notoddenbandet Spoonful of Blues spiller hvert år på festivalen. Deres konsert på tapperiet på fredagen har blitt et fast og populært innslag. Foto: Chris Nyborg (2013) Notodden Blues Festival (NBF) er den største og eldste årvisse bluesfestivalen i Norge. Den ble arrangert første gang i 1988, av ildsjeler fra bluesmiljøet på Notodden. Besøkstallet har de siste årene ligger på over 20 000. Hovedfokuset er på norske og internasjonale bluesartister, men også nærstående sjangre som soul, gospel, jazz og rock er representert.Festivalen har sitt opphav i undergangsstemninga på Notodden i 1980-åra. Det gikk mot nedleggelse av både Norsk Hydros anlegg og Tinfos jernverk, og i 1987 stengte jernverket dørene. Hydro nedbemanna mer og mer, unntil bedriften forsvant helt i 2001. Arbeidsløsheten steg, og man frykta en masseutflytting fra byen. Notodden hadde siden 1960-åra hatt et sterkt bluesmiljø, og flere ildsjeler satte i gang med planer om å arrangere en festival for å skape optimisme i byen. De tok opp en kassekreditt med sine egne hjem som garanti, og i 1988 ble den første festivalen arrangert. Det kom 2000 mennesker, nok til at kassekreditten fikk stå. Dermed var det lagt opp til gjentagelse. Gjennom årene som har gått - festivalen feira 25-årsjubileum i 2012 - har festivalen vokst enormt. Store, internasjonale artister står nærmest i kø for å spille der. Notodden Blues Festival har blitt en av de største festivalene innen sin sjanger, antagelig nest størst etter Chicagos bluesfestival.   Les mer … Grytir. Byggeår 1992 Gratangen kystlag teller 50 medlemmer og ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og arbeider blant annet med kystlagsbåten Straumnes og Grytir. Det holder til i Gratangen kommune i Troms. Pr. 2021 er Ruben Åkenes lagets leder.   Les mer … Lauvøya. Foto: Per Hillesund Dønna kystlag, i Dønna kommune på Helgeland, ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og har 25 medlemmer. Mye av kystlagets virksomhet er knyttet til å ta vare på Lauvøy handelssted. I Forbundet KYSTENs kampanje Adopter et kystkulturminne har kystlaget valgt handelsstedet på Lauvøy som sitt adopterte kystkulturminne.   Les mer … Alstahaug kystlag. Alstahaug kystlag er et kystlag i Alstahaug kommune, Nordland. Laget arbeider for å ta vare på og viderformidle kunnskap om tradisjoner om kystfolk på Helgeland. Dette gjør laget gjennom å lære om, og å bruke tradisjonelle redskaper og utstyr som har vært nødvendige for å overleve på kysten. Kystlaget ble etablert i 1988, teller 83 medlemmer og er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer … Gjallarhorn er medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Det kom ut første gang i 1988, og har kommet med to nummer hvert år siden, bortsett fra at det ved én anledning ble forsøkt med tre nummer årlig. Bladene kommer som regel i juni og i desember, og julenummeret 2007 er nr. 41.   Les mer …