Forside:1600-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. nov. 2015 kl. 10:03 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1600-tallet
I Norges historie preges 1600-tallet av unionen med Danmark. Inntil 1660 hadde Danmark-Norge et monarki hvor kongen styrte i samråd med adelen, men ved Fredrik IIIs kupp ble riksrådet avsatt og enevelde ble innført. Begge nasjoner fikk nye lovbøker, og den sivile administrasjonen ble i økende grad kontrollert fra København.   Les mer ...
 
Smakebiter
Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.
Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.   Les mer …

Holmestrand kirke sett fra den nedlagte kirkegården. Pr. 2013 var kirken under restaurering, som bildet viser.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Holmestrand kirke og gamle Holmestrand kirkegård ligger nord i sentrum av Holmestrand i Vestfold, ikke langt fra jernbanestasjonen, med adresse Kirkegaten 3, i et gatemiljø preget av bygninger fra 1700- og 1800-tallet.

Kirken, innviet i 1674, er en laftet tømmerkirke med Y-formet grunnplan, en sjelden form for kirkebygg. Kirkegården ble nedlagt i 1866 da ny gravlund ble etablert et annet sted i kommunen, men enkelte eldre gravminner er fortsatt bevart.   Les mer …

Fort Dansborg i den tidligere kolonien Tranquebar.
Foto: Esben Agersnap
Tharangambadi (tamil தரங்கம்பாடி), oftest skrevet Tranquebar i eldre og Trankebar i nyere skandinavisk sammenheng, er en by og tidligere dansk–norsk koloni omkring 300 kilometer sør for Chennai i Tamil Nadu i Sør-India. Den norske (eller rettere dansk-norske) historien startet i 1616, da Christian IV ga det nyopprettede Dansk Ostindisk Kompani enerett på handel mellom Asia og Danmark-Norge. Den skånskfødte adelsmannen Ove Gjedde ble sendt av sted i 1618 på oppdrag fra kongen for å opprette handelsforbindelser med India. Det lyktes ikke som først planlagt på Sri Lanka, men etter harde forhandlinger med herskeren i Tanjore fikk man en liten handelskoloni i fiskerlandsbyen Trankebar. Den ble opprettet i 1620.   Les mer …

Deler av Den Fredrikshaldske kongevei er skiltet som kulturvei.
Foto: Chris Nyborg

Den Fredrikshaldske kongevei var navnet på veien mellom Christiania og Fredrikshald (Halden) fra ca. 1660. Ekebergveien fra Oslo gate opp gjennom Ekebergskrenten, forbi Ekeberg gård og videre over Ekebergplatået er så godt som identisk med veiløpet for «Den Fredrikshaldske». Videre går traséen langs Øvre Prinsdals vei fram til kommunegrensa mot Nordre Follo, hvor den er gang- og sykkelvei helt fram til Ødegården. Herfra fortsetter den som Kongeveien sørover til Skiveien ved Greverud skole.

Et kort stykke deler Fredrikhaldske Kongevei trasé med Skiveien, men på høyde med Oppegård stasjon tar den av mot sørvest og fortsetter i retning Nøstvetmarka via Sætreveien og Mølleveien. Kommunegrensa til Ås krysses på rekonstruksjonen av en gammel steinhvelvsbro over Dalsbekken (se bildetekst nedenfor). Veien fortsetter over høydedaget ved Nøstvet, før den fortsetter som Gamle Kongevei til tettstedet Ås. Derfra følger den hovedsakelig Europavei 6 til riksgrensen og derfra til København i grove trekk kongetraseen. Brorparten av Den Fredrikshalske kongevei ligger gjemt under, eller er tilintetgjort av moderne veianlegg. Deler er bevart og fredet.   Les mer …

Arsenalet på Kongsvinger festning
Foto: Tor Egil Riegels Strand

Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689. Festningen er orientert mot Sverige, og som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.

Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse ble anlagt 16571658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 16731674.

Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.

  Les mer …

Preben von Ahnen (født 18. september 1606 i Vorpommern, død 15. november 1675) var en tysk adelsmann, av slekten Ahnen, som kom til Norge i slutten av 1620-årene. En militær løpebane førte til at han under Hannibalsfeiden midt i 1640-årene ble krigskommisærAkershus. I 1646 ble han lensherre over Nordlandene og senere amtmann samme sted. Fra 1669 og til sin død var han amtmann i Bratsberg amt. Under krigen med svenskene i 16571658 gikk han i februar 1658 med en troppeavdeling fra Saltdalen og øst til det svenske sølvverket Nasafjell. Sølvverket ble ødelagt, og selv om hendelsen ikke hadde noen betydning for utfallet av krigen, ble det regnet som en stor bedrift. Preben ble tidvis kalt «Junkeren», og stedsnavnet Junkerdalen har sitt navn etter ham. Preben von Ahnen var også involvert i diverse næringer. Til ulik tid drev han med eksport av torskerogn, hvalfangst og trankoking, og han eide kanonstøperi og jernverk.   Les mer …
 
Kategorier for 1600-tallet


 
Andre artikler