 Haslekroken klar til bruk , på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.
Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.
Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge. Les mer …
<onlyinclude>  Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene. Foto: Jan-Odd Jakobsen  Tyrigraven vertshus ca.1900 Foto: ukjent  Tyrigraven Foto: Kilde: Ukjent Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.<onlyinclude>
Historie
Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.
I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.
I 1870 åpnet Oppegårds første poståpneri oppe ved Baalerud, men postbestyreren bodde på Tyrigraven.
I 1874 ble eiendommen og huset på Tyrigraven utskilt fra Dahl gård og solgt. Det ble drevet som vertshus med overnatting og skjenking. Bygget brant ned i 1932.
Tyrigrava i nyere tid
 Nye Tyrigrava 1958 Foto: Widerøe  MC klubben Varg fra Oslo på «Grava» i 1958. Foran en Royal Enfield 1958 Foto: Alf Grønnvold Dagens bygning i funksjonalisme sto ferdig i 1933 og er tegnet av arkitekt Karl Grevstad.
Stedet fikk en bensinpumpe som aldri var i bruk, men den første bensinstasjonen langs Riksvei 1 var Gjersjøen Bensinstasjon og Ringnes som åpnet i 1933 lenger syd. Det var campingplass ned mot Gjersjøen frem til 1959. Den ble stengt grunnet avrenning fra utedoer til drikkevannet Gjersjøen.
Tyrigrava Pub og Kro har siden 1950-tallet vært et kjent samlingspunkt for Amcar- og MC-miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Her var Norges første døgnåpne kafé fra 1965. I sommerhalvåret kan man hver onsdag se hundrevis av motorsykler utenfor kroa.
Dagens virksomhet
«Grava» som det også kalles, som var eid av Oppegård kommune en periode, ble i mars 2017 kjøpt av KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og NVK (Norsk Veteranvognklubb) gjennom selskapet Tyrigrava AS.
Høsten 2019 fikk de en bevilgning på en million kroner for å pusse opp og tilbakestille fasaden til den originale fasaden i funksjonalisme, og sikre at kulturminnet fortsatt skulle være tilgjengelig for allmennheten gjennom å videreføre og utvikle bruken som samlingsted for bil- og MC-interesserte. Arbeidet ble påbegynt i april 2020 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021, men allerede sommeren 202|1 ble stedet tatt i nruk som treffsted for motorinteresserte.
15. september 2021 ble bevaringsarbeidet på Tyrigrava tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid. Kulturminnefondets begrunnelse: «Veikroa Tyrigrava er et karakteristisk landemerke langs Gamle Mossevei og et viktig kulturminne som forteller om bilismens tid da personbilen for alvor inntok norske veier. Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for de som ferdes på veien, både på to og fire hjul; det var campingplass ned mot Gjersjøen, og Norges første døgnåpne kafé ble åpnet her i 1965. Tyrigrava har siden 1950-årene vært et kjent utfartssted for ikke bare bilmiljøet, men også for MC-miljøet.»
Eksterne lenker
Kilder
- Dag Jarnøy
- Jan-Odd Jakobsen og Bjørn Gerhard Lunder
- Digitalarkivene, folketellinger
- Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970 : Oppegård historielag kalender 1996. Red. Paul Barca, Birger Løvland og Willy Østberg. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst
- Artikler i Follominne om Tyrigrava og ferdsel på Gamle Mossevei:
Koordinater: 59.7924° N 10.773195° Ø Les mer …
Bedehuskafeen i Sykkylven var ein serveringsstad som vart driven i lokala til bedehuset i Sykkylven sentrum nokre år. Kafeen kom i gang i 1960 i første høgda i bedehuset som då var nybygt. Første styrarinna var Karen Fauske, og med eit kort avbrot stod ho føre drifta i mange år. Alt frå byrjinga hadde Bedehuskafeen god søknad både av faste og tilfeldige gjestar, dessutan vart det halde mange bryllaups-, gravferds- og konfirmasjonslag der. Målfrid Rødal, som hadde arbeidd på Bedehuskafeen i mange år, tok over drifta i 1982, og leigde lokala av bedehuset. Samstundes vart namnet forandra til Cafeen. Attåt seg i arbeidet hadde ho fem personar som arbeidde på deltid. Les mer …
 Kjøttkaker med poteter, brun saus, kålstuing og tyttebær servert på Restaurant Lorry i Oslo. er en del av gammel norsk tradisjonsmat. Basis for kjøttkakene er kjøttdeig som spes, krydres og blandes for senere å bli formet til kaker som stekes i stekepanne. Kjøttkakene blir som oftest lagt i en brun saus for å trekke frem til servering.
Før 1950-tallet var det også vanlig at man brukte hermetisering av kjøttkaker som konserveringsmetode. Fersk kjøttdeig hadde man bare etter at man hadde slaktet, slaktinga foregikk som oftest bare om høsten. Mest mulig av dyret ble konservert til mat og skulle vare til neste høst, derfor var ikke kjøttdeig noe man hadde tilgjengelig hele året.
Det er store variasjoner i oppskriften på kjøttkaker, spesielt i forhold til hva man sper med. Disse variasjonene kan i liten grad defineres geografisk, men er heller basert på at den beste kjøttkakeoppskriften alltid er den mor bruker eller brukte; «mors kjøttkaker» er et uttrykk for det sikre, hjemmekoselige og tradisjonelle i livet. Les mer … | 
