 Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om. Foto: Paweł Kuźniar , Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder Valldal på Sunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.
Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.
Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Istra. Les mer …
 Ole Sivertsen og kona Anne. Biletet må vere teke i 1884 eller litt tidlegare. Fotograf ukjend. (fødd i Skjåk 16. mai 1814, død same stad 26. desember 1884) var gardbrukar og politikar i Skjåk og ei kortare periode i Grytten i Romsdalen. Han var ein svært sentral person i Skjåks historie på 1800-talet. Han var leiande innan den liberale fløya i bygda i 1870- og -80-åra, og rakk så vidt å bli leiar i det første venstrelaget i Skjåk det siste året han levde.Ole Sivertsen var fødd og oppvaksen på garden Hyrve i Nordberg sokn i Skjåk. Foreldra var gardbrukarparet Anne Olsdotter og Syver Sylfestsen. Båe foreldra var kjende haugianarar i bygda. Han hadde fem sysken. Eldst var broren Sylvester Sivertson.
I motsetnad til broren Sylvester fekk Ole lite og ingenting av skolegang ut over allmugeskolen. Som nittenåring i 1833 var han nokre månader hjå broren i Christiania for å få litt undervisning. Undervisning vart det mindre av, men dess meir politiske og ideologiske impulsar frå det miljøet av bondetingemenn og liberal intelligentsia som Sylvester Sivertson stod midt oppe i. Les mer …
Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%).
Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/ Eikesdalen. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter. Les mer …
 Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået. Foto: Peter John Acklam (2004) var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn. Les mer … | 
