 David Lærum Hansen. Foto: Studentene fra 1902 (1927) (født 30. desember 1884 i Kristiania, død 19. september 1968) var lektor. I 1925 kom han til Stabekk kommunale høyere almenskole, som var grunnlagt to år tidligere. Seinere ble han arrestert under lærerstriden. David Lærum Hansen var blant dem som heller ikke ved løslatelsen ville sverge lojalitet til regimet og Norges Lærersamband, og fikk dermed sparken. I stedet begynte han å jobbe for E. G. Mortensens forlag og Norsk Korrespondanseskole. Resten av krigen arbeidet han her på et konversasjonsleksikon med kollega og medfange Josef Faaland. De ga ut NKS Oppslagsbok i 1946 og deretter konversasjonsleksikonet Fakta i to bind i 1947 og 1948. Disse var de første nye norske leksikon på en del år, og må således ha vært de første norske leksikon som inneholdt oppslagsord fra andre verdenskrig. Les mer …
 Anton Solbraa Foto: Studenterne fra 1887 (1912) Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.
Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924. Les mer …
 Frieda Dalen taler til FNs første generalforsamling i London 29. januar 1946. Foto: Ukjent / FNs fototjeneste , f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg. Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen. Les mer …
 Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36. Foto: Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv , også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. I dag er hele institusjonen totalfredet.
I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren Fredrik Ferdinand Hausmann. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.
I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også Christiania Sindssygeasyl fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av Peter Høier Holtermann og flyttet til Dikemark i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid. Les mer …
 Fra Norges advokater og sakførere (1933). Gunnar Sverre Kjendlie (født 21. august 1894 i Kristiania, død 9. februar 1939 samme sted) var advokat og Høyre-politiker.
Han var sønn av kjøpmann Johannes Kjendlie (1866–1901) og Carla f. Westbye (1874–1949). Han mistet faren da han var liten; moren jobbet etter det som kontorist. I tillegg hadde den lille familien en tjenestepike.
Han tok Kristiania handelsgymnasium i 1912 og eksamen artium på latinlinja ved Ragna Nielsens skole i 1919. Han fullførte cand.jur.-graden på universitetet i 1919, og begynte som saktørerfullmektig i 1920 i Bodø før han åpnet eget sakførerkontor i Kristiania (Oslo) i 1922. Kontoret var i Kongens gate 33.
Kjendlie hadde også en gryende politisk karriere. Han var leder av Oslo Unge Høire i tre år, og også landsstyremedlem i Unge Høire i tre år. Han var politisk valgt medlem av Oslo ligningsnemnd og Oslo skolestyre fra 1932 to 1934, deretter medlem av overligningsnemnda. I ettertid uttalte han at partipolitikk var en hobby som han kun dreiv mellom 1929 og 1936. Andre hobbyer var livredningsarbeid, historie, fiske og tennis.
Les mer … | 
.PNG)