Forside:1800-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «1800-tallet (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1800-tallet
I Norges historie preges 1800-tallet fremfor alt av løsrivelsen fra Danmark og vedtaket av en grunnlov i 1814.Norge kom raskt kom inn i en personalunion med Sverige, som varte til 1905. Rundt midten av århundret kom den industrielle revolusjon for fullt til Norge, med opprettelse av en rekke fabrikker. Dette førte i sin tur til urbanisering og fremveksten av en arbeiderklasse. Det kom også en stor økning i befolkningen. Utvandringen fra Norge, særlig til USA, var svært stor i det 19. århundre. Mot slutten av århundret tilspisset striden mellom det norske Stortinget og svenske myndigheter seg. i 1884 ble parlamentarismen innført, og ved århundrets slutt var Norge på vei mot løsrivelse.   Les mer ...
 
Smakebiter
0625 Nedre Eiker.png
Nedre Eiker var en kommune i Buskerud. Den grenset mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker var kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skulle slås sammen med Drammen og Svelvik, og dette ble gjennomført 1. januar 2020.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer …

Portrettbilde av Anne Brannfjell.
Foto: Albert Løkke
Anne Brannfjell (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved BrannfjellEkeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn. Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren.   Les mer …

Karl Julius Olsen
Foto: Ukjent
Grøstad Dampsag og Høvleri ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby. Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet.   Les mer …

Utsnitt av maleri av Hans von der Planitz utført for Schous bryggeri i 1920 av Eilif Peterssen.
Foto: Faksimile fra minneskrift utgitt i anledning Schous bryggeris 100-årsjubileum i 1921.
Hans Eduard Moritz Edler von der Planitz (født i 9. april 1850 i Dobelhof i Württemberg, død 26. mars 1933 i Oslo) var soldat, senere kjemiker og mangeårig medeier og teknisk direktør ved Schous bryggeri i Kristiania. Før han kom til Norge i 1878, deltok han i flere europeiske kriger rundt 1870. Fra sin posisjon ved Schous bryggeri var han med på å innføre moderne bryggeriteknikk i Norge. Fra 1. april 1898 eide von der Planitz hele bryggeriet sammen med Hugo Wetlesen, med sistnevnte som merkantil direktør, og von der Planitz som teknisk direktør. Han satt i stillingen til 1916, og ble etterfulgt av Kristian Oppegaard. I styret for bryggeriet satt von der Planitz til 1932.   Les mer …

Gerson og sonen Samuel under slåttonna sommaren 1939.
Foto: ukjent
Gerson Karpol (f. 27. januar 1865 i noverande Litauen; d. 1947), òg skrive Gerson Karpel og Gernos Karpol, var ein litauisk-fødd, jødisk handelsmann og gardbrukar som kom til Norge i 1890-åra og er nemnt i Den israelitiske menigheds protokoll i 1897. Under anleggstida til Raumabanen frå 1913 av dreiv Gerson ein butikk i Verma øvst i Romsdalen. Frå 1918 til andre verdskrigen dreiv han og familien eit gardsbruk på Harpefoss i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Gerson og kona Jette overlevde krigen, men tre av borna deira vart deporterte og drepne av nazistane vinteren 1942/43. Gerson og Jette døydde i 1947 og vart gravlagde på Helsfyr gravlund i Oslo.   Les mer …

Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1892. Navnet på skolen de første årene var Lillestrømmens Middelskole
Foto: MiA.
Lillestrøm middelskole ble opprettet i 1884 av cand. theol. Sverre F. Johnsen og cand. philos. Jens Skogvold med navnet Lillestrømmens Middelskole. Skolen var privat, og den var eid og ble drevet av Johnsen og Skogvold. Det var økonomisk vanskelig å drive privatskole i Lillestrøm, og derfor hadde den flere eiere fram til 1922 da den ble kommunal. En lov i 1938 avløste den gamle middelskolen med realskole, og det siste kullet på middelskolen i Lillestrøm gikk ut i 1941. Fra da av ble skolen en fullstendig videregående skole med realskole og gymnas.   Les mer …
 
Kategorier for 1800-tallet


 
Andre artikler