Forside:Arbeiderpartiet

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • Arbeiderpartiet • Kristelig Folkeparti • Høyre • Fremskrittspartiet Om Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon. Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen. I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner.   Les mer ...   Smakebiter Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920. Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen. Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961). På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv.   Les mer … Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928 Foto: Oppegård Arbeiderparti Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder for Jernbaneforbundet 1915-1930 samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer … Karl Flod fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum Karl Agathon Flod (født 22. juni 1891 i Halden, død 17. september 1964) var gartner, mangeårig herredsgartner i Aker og bygartner i Oslo. Han var også lokalpolitiker i Aker (Ap). Flod var medlem av Aker herredsstyre fra 1927 og formannskapet fra 1930. Han var også formann for generalplankommisjonen for Stor-Oslo og formann i Norsk Gartnerforening.   Les mer … Thor Gystad. Foto: Faksimile fra artikkel i Arbeidsmanden Nr. 9 1970 Thor Gystad (født 3. august 1919 i Ullensaker, død 15. juni 2007) var jernbanemann og Ap-politiker. Gystad var ordfører i Ullensaker 1959-69, fylkesordfører i Akershus 1963-69 og stortingsrepresentant 1969-81. Under andre verdenskrig var han aktiv i motstandarbeidet, som nestkommanderende for Ullensaker 2. tropp Jessheim. I 1945 ble Gystad tildelt Deltakermedaljen. Han var gift med Astrid Gystad (1918-2009).   Les mer … Ivar Knutson fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Ivar Knutson (født på Frogner i Kristiania 20. februar 1902, død 1. juli 1981) var pedagog, skolemann og lokalpolitiker (Ap). Ivar Knutsons vei på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham. Knutson var medlem av herredstyret i Aker for Arbeiderpartiet 1935-47 (fram til kommunesammenslåingen med Oslo), deretter i bystyret i det sammenslåtte Oslo. Han var 1946-47 den siste formann for Aker skolestyre. Under andre verdenskrig ble han arrestert under Læreraksjonen i 1942 og satt fengslet på Grini og i Kirkenes.   Les mer … Peder L. Hanssen. Foto: Ukjent Peder Leonhard Hanssen (født 1. november 1869 i Harstad, død 24. desember 1947) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen. Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra 1896 hadde han jobb i Kristiansund, der han traff sin tilkommende kone, Hermanda Bugge, som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i 1889, arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i Harstadgården. Huset står fortsatt i St. Olavsgt. 52, og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til 1993. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i Telegrafverket.   Les mer …		Kategorier for Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeidernes Ungdomsfylking Ap-politikere Lokallag av Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Ungdomsforbund Terrorangrepene 22. juli 2011   Andre artikler Fredrik Bredli Johan Skrindsrud Halvdan Eyvind Stokke Halvard Lange (1902–1970) Aanund Olsnes Olav Larssen (1894–1981) Anders Frihagen Elida Ekornhol Hans Andresen (1865–1934) Inger Louise Valle Christopher Hornsrud Akilina Wimalarasan Trygve Bratteli Johan Evje Oscar Rognstad Rolf Olsen Sverre Støstad Ole Bergum Saera Khan Masud Gharahkhani Marte Mjøs Persen Egil Einarsen Torgeir Vraa Helga Pedersen (f. 1973) Elise Bjørnebekk-Waagen (f. 1990) Raymond Johansen (f. 1961) Anne Helen Rui Anniken Huitfeldt Leksdal arbeiderlag Veldreåsen Arbeiderforening