Forside:Bibliotek

Om Bibliotek Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Foto: Åhe Hojem (2010 Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem. Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt. Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...   Smakebiter Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880 Foto: Akershusbasen. Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.   Les mer … Hovedbiblioteket. Foto: Anne Foss Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset.   Les mer … Nils Kvåle i lokalene Biblioteket leigde av Atrå Samfunnshus frå 1961 til 1998 Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek 1970 I 1952 vart det inngått samarbeidavtale mellom folkeboksamlingane i Tinn. Rjukan bibliotek var det naturlege valet som hovudbibliotek, medan biblioteka i bygdene fekk status som filialar. Dei fyrste “almue”biblioteka i Tinn vart oppretta på Mæl i 1854 og Atrå året etter. Det var presten Sigholt som ivra for dette.   Les mer … Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold.   Les mer … Jens Tvedt (1857-1935) Jens Tvedt (fødd 1857 i Kvinnherad, død 1935) er ein av dei store heimstaddiktarene i norsk litteratur. Få har skildra bygde- og bondeliv på Vestlandet på same vis som han. «Han var en folkelivsskildrer av rang, ekte i sin kjensle og trøysom i sin fortellermåte. Ingen vil angre på å lese ham», skreiv Knut Hamsun om han. I tillegg var Jens Tvedt ein pioner innan det offentlege bibliotekvesenet, som sjefsbibliotekar ved Stavanger bibliotek i ei årrekkje. Jens Tvedt vart fødd i Omvikedalen i Kvinnherad, som son av fanejunker Johannes Tvedt (1817-1918) frå Tveito og Kristi Jensdotter Lund frå Øye på Snilstveitøy. Begge foreldra skal ha vore gode forteljarar, men samstundes rådde pietismen i heimen, som elles i heimbygda. På den andre sida abonnerte faren på fleire aviser og tidsskrift, som den første i bygda, og kjøpte dessutan bøker, og ettersom han ikkje dreiv gard slapp Jens Tvedt unna det daglege slitet i oppvoksteren.   Les mer … Brudevold på sine litt eldre dager. Foto: Ukjent Peder (Amalius) Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes. Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking.   Les mer …		Se også Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bibliotek Bibliotek Bibliotekarer Fagbibliotek Folkebibliotek Fylkesbibliotek Nasjonalbiblioteket Skolebibliotek Arbeidsoppgaver   Andre artikler Statens bibliotektilsyn Norsk Bibliotekforening Biblioteksøk Gunnar Haugestøyl Jo Giæver Tenfjord Kirsten Hansteen Henrik J. Hjartøy Else Granheim Nella Trøften Bertelsen Paul Botten-Hansen Biblioteksjefer i Kviteseid Ellen Sundt Eklund Hjalmar Pettersen (1856–1928) Dordei Nesheim Raaen Gunnerusbiblioteket Høvik bibliotek Eidsvoll bibliotek Finnmark fylkesbibliotek Hamar bibliotek Inderøy bibliotek Trondheim folkebibliotek avdeling Klæbu Lunner bibliotek Moss bibliotek Odda bibliotek Ringsaker bibliotek Sarpsborg bibliotek Vefsn bibliotek Østre Toten folkebibliotek Spydeberg folkebibliotek Henriksen & Steen   Tromsø bibliotek redigert av Pisomby 2023-08-18 07:15:08 Almueboksamlingen i Christiania stift redigert av Sigurd Rødsten 2023-08-15 11:56:37 Lillestrøm Brugsskole redigert av Kallrustad 2023-08-07 11:48:23 Folkvang (Fyresdal) redigert av Cnyborg 2023-06-14 08:37:10 Bjørnen i Løten folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2023-06-09 09:15:28 Norsk Bibliotekforening redigert av Marianne Wiig 2023-04-24 12:47:38 Statens bibliotektilsyn redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:59 Kirkedepartementets bibliotekkontor redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:33 Folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2022-11-01 12:21:51 Lillestrømbibliotekene redigert av Saibot Tasi 2022-07-30 09:56:11 Gjøvik bibliotek redigert av Kallrustad 2022-05-13 12:25:25 Biblioteksentralen redigert av Cnyborg 2022-02-09 09:22:50 Folkebibliotekloven redigert av Siri Iversen 2021-09-23 09:31:24 Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki redigert av Marianne Wiig 2021-06-09 08:16:31 Meråpent bibliotek redigert av Kallrustad 2020-08-26 11:41:43 Oppland fylkesbibliotek redigert av Cnyborg 2020-01-02 09:05:48 Bibliotek redigert av PaulVIF 2019-04-23 15:15:00 Mikrobibliotek redigert av Siri Iversen 2018-05-22 08:17:05 Jostedal leseselskap redigert av Olve Utne 2018-05-07 10:38:39 Opplandsstikka redigert av Kallrustad 2018-04-13 05:35:42 Granitol redigert av Cnyborg 2018-01-09 09:10:33 Biblioteksøk redigert av Kallrustad 2017-12-01 12:02:06 Fjernlån redigert av Kallrustad 2017-06-13 10:34:32 Deweys desimalklassifikasjon redigert av Kallrustad 2016-03-07 07:56:15 Norsk dokumentdata redigert av Kallrustad 2016-03-02 08:05:57 Nord-Etnedal boksamling redigert av Kallrustad 2016-02-23 12:08:02