Forside:Bibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bibliotek (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bibliotek
Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.
Foto: Åhe Hojem (2010

Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt.

Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...

 
Smakebiter
Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880
Foto: Akershusbasen.

Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.

  Les mer …

Torny Nikolaisen.
Torny Nikolaisen (født 8. juni 1935 i Valberg i nåværende Vestvågøy kommune) var Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra 1965 til hun gikk av med pensjon i 2005. Hun ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 2003. Biblioteksjefen var sekretær for den kommunale kulturnemnda inntil kommunalt kulturstyre ble etablert. I Lokaliseringsutvalget for kulturhus i Harstad var biblioteksjefen sekretær. Hun var også medlem av komiteen for utredning/planlegging av ny bibliotekutdanning i Troms.   Les mer …

Hovedbiblioteket.
Foto: Anne Foss
Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset.   Les mer …

«Gamlebanken» i Kviteseid.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2006)

Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.

Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.

Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden.   Les mer …

Rikka Deinboll fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Rikka Deinboll - egentlig Fredrikke Johanne - født Bjølgerud 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo - var bibliotekar, i 45 år ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra 1939- 1952, og hun oversatte en rekke utenlandske barne- og ungdomsbøker til norsk.   Les mer …

Knudtzonsalen
Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs
Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Bibliotek
 
Andre artikler