 Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig. Foto: Stig-Lennart Sørensen (2014) Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Tromsø, død 1997) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, Følelsers forvirring fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.
Hun var datter av baker Petter Martin Krane (f. 1876) og husmor Anna Olufine Krane (f. 1877). Hun vokste opp i Storgata 104 i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.
Borghild Krane tok utdanning i USA, og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren. Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.
Hennes forfatterskap begynte som nevnt med Følelsers forvirring i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter. Les mer …
 Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen. Foto: Drengestua kafé Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014.
Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen. Les mer …
 Utlånsprotokoll for Tysnes folkeboksamling, 1940-talet. høyrer heime i Tysnes kommune, Hordaland. Det var eit av dei siste biblioteka i Hordaland som framleis heldt på den gamle strukturen med små bygdebibliotek spreidd som filialar rundt om i kommunen. Først i 2002 vart denne ordninga avvikla. Tysnes folkebibliotek er i dag eit av dei åtte Sunnhordlandsbiblioteka, der mykje av drifta i tillegg til den ordinære bibliotekverksemda har vore konsentrert rundt lokalhistorie, i samarbeid med Tysnes Sogelag. Biblioteket arbeider også med å ta vare på den kulturelle arven etter forfattaren og lokalhistorikaren Johannes Heggland. Biblioteksjef sidan 1998 har vore Knut Rage, som i desse åra har leia Tysnes folkebibliotek frå å vera ei av dei aller siste «gode gamle» folkeboksamlingane i Hordaland til det moderne biblioteket det er i dag. Les mer …
 «Gamlebanken» i Kviteseid. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2006) Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.
Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.
Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden. Les mer …
| 
