Forside:Aker herred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Aker herred
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter
Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran veveriet.

Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll i 1845 som et bomullsspinneri under navnet Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd Ole Gjerdrum og grosserer Hans Gulbranson.

Garnet ble snart etterspurt, og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri. I 1858 ble Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I 1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, arkitekt Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie. Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i 1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.   Les mer …
Linderud er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319 i Oslo.Navnet kommer fra gammel form Lindaruð og er avledet fra trenavnet lind. Gården nevnes i middelalderen og i Biskop Eysteins jordebok, antatt fra 1390 var den eid av Hovin præbende ved Domkirken, og var således kirkegods. Gården ble krongods etter reformasjonen og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til Peder Griffenfeld og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til Ulrik Frederik Gyldenløve i skjøte av 28. mars 1678.
Nordsiden av hovedbygningen med svalgang langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.
(1898)
  Les mer …
Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del.
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling
Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.   Les mer …
Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet.

Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer).

Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid.

I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, ligger hovedkvarteret til Statnett.   Les mer …
Fløysbonn (gnr. 249) er en gård som ligger nordøst i Nordre Follo kommune. Lokalhistorikeren Trygve Vik betegner den som en urgård. Gården ble første gang omtalt ca 1650 og tilhørte da Kronen med en skyld på 1 fj. tunge, og fra 1689 var Fløysbonn postgård. Hovedbygningen ble bygget rundt 1750. Gården har vært tilknyttet Ljansbruket siden 1780-tallet. I tidligere tider har navnet blitt skrevet som Fløgspann, Flogspaan, Fløgspaaen (1723). Inntil 10. oktober 1946 hørte gården til Aker kommune og hadde der gårdsnummer 192. Etter grenseendring ble den del av Oppegård kommune som gårdsnummer 49. Ved sammenslåing av Ski og Oppegård kommuner i 2020 ble gårdsnumrene justert ved at det ble lagt til 200 på Oppegårds numre.   Les mer …
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer …
  
Kategorier for Aker herred
Kategorien Aker herred ikke funnet


 
Andre artikler
 
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Aker_herred&oldid=1615638»