Forside:Evje og Hornnes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli

Om Evje og Hornnes kommune
0937 Evje og Hornnes komm.png
Evje og Hornnes kommune er den sydligste av Setesdalskommunene i Agder (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Frem til 1. januar 1960 var Evje og Hornnes to separate kommuner, som begge var resultat av tidligere kommunedelinger. I 1877 ble Evje skilt ut fra Evje og Vegusdal kommune, mens Hornnes ble en egen kommune i 1886, da Hornes og Iveland kommune ble delt.

Kommunen grenser i nord mot Bygland kommune, i øst mot kommunene Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Marnardal, og i vest mot Audnedal og Åseral.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Hornnes jernbanebru
Foto: Geir Daasvatn
Hornnes jernbanebru er ei bru over Otra rett før elva renn ut i Breiflå i Evje og Hornnes kommune lengst sør i Setesdal. Brua vart bygd i 1895-1896 før opninga av Setesdalsbanen i 1896. Ho er 140 meter lang og oppført i stålkonstruksjon som kviler på seks brukar av lokal gneis. Steinen er fint tilhoggen av tilreisande rallarar, etter det som vert sagt mykje svenskar. Ein steinhoggar Johanson, som også vart kalla Bergman, skal ha leia arbeidet.

Setesdalsbanen blei lagt ned i 1962. Brua blei i 1969 bygd om til gang- og sykkelbru mellom Hornnes og Evjemoen/Bjoråvika. Ombygginga vart gjort av eit britisk ingeniørkompani som var på vitjing på Evjemoen, 29th Field Squadron RE.

I samband med hundreårsjubilèet for Setesdalsbanen i 1996 byrja Evje og Hornnes kommune å planlegge naudsynt restaurering av brua. Eit storstilt restaureringsarbeid blei utført i 1999. Dette var eit samarbeidsprosjekt mellom kommunen, fylkeskommunen, det britiske ingeniørkompaniet frå 1969 (som også nå gjorde arbeidet) og private bedrifter.

Brua er eit mykje vakkert syn. I kulturminneåret 1997 blei ho vald ut til å vere kommunen sitt spesielle kulturminne. Ho er også verna i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, og i planen gitt spesiell høg verneverdi.   Les mer …

Torgeir Berulvson
Foto: fra: Setesdals ungdomsskule 1876-1926
Torgeir Berulvson (fødd 13. mars 1864 på Galteland i Evje (no Evje og Hornnes kommune), død 1950) var skulemann.   Les mer …

Hartvig Caspar Christie.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935).
Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies veiHosle i Bærum er oppkalt etter han. Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).   Les mer …

Jørgen Løvland er gravlagt i Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848 i Lauvland i Evje i Aust-Agder, død 21. august 1922 i Kristiania) var lærer og politiker (V), i en årrekke blant landets mest sentrale. Han var Norges første utenriksminister etter unionsoppløsningen i 1905, han var statsminister etter Christian Michelsen, og var også stortingspresident. Jørgen Løvland var sønn av gårdbruker Gunnar Olsen Løvland (f. 1811) og Siri Eilifsdatter Åneland (f. 1812). Han ble gift i 1884 med lærer Laura Mathilde Torkildson (1851–1938).   Les mer …

Andreas Hølaas, også kjent som Andreas Olsen Hølaas.
Andreas Hølaas (født 21. juli 1832 i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag, død 17. juli 1907 i nåværende Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder) var utdannet lærer og jurist. Han arbeidet lenge i statsrevisjonen, og fra 1888 til 1907 var han fut i Setesdal. Hølaas var også Venstre-politiker.   Les mer …

Tryggheim bedehus, i Evje sentrum, vart vigsla i 1904, og er det eldste i Evje og Hornnes kommune
Bedehus i Evje og Hornnes. For femti år sidan var det på landsbasis om lag 2500 bedehus. Mange bedehus er på grunn av folkeflytting og mindre interesse for bedehusverksemda nedlagde. Det er uvisst kor mange bedehus som no er i aktivitet. Truleg er det bortimot 2000. I Evje og Hornnes vart det i fyrste halvdel av 1900-talet reist fem bedehus. Dei er alle fortsatt i drift. I denne artikkelen vert det kort gjort greie for dei fem bedehusa, samstundes som aktiviteten på bedehusa vert sett inn i ein breiare samanheng.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Evje og Hornnes kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar