Forside:Setesdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Iveland • Valle

Om Setesdal
Valle frå Åmli.
Foto: Siri Johannessen
(2008)
Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.

Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Strondi 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Strondi i Trydal i Bykle kommune ligg på austsida av Trydalstjønni, og deildar mot Tykkholt under Trydal) i nord, Hagen i sør og Storstein i aust. I motsetnad til fleire andre av dei nyare bruka i Trydal var Strondi i utgangspunktet ikkje husmannsplass.

I fylgje matrikkelen skal Strondi vera utskilt frå bnr 3, Storstein, i 1882, men dermed er ikkje alt sagt. Det som skjedde i 1882 var at Storstein og Systog sin halvpart av den heimkaupte Trydalsskogen frå 1843 vart formelt dela og matrikulert som to brukseiningar, lnr 46a var Systog sin part, medan 46d høyrde til Storstein. Storsteinparten fekk i 1888 bnr 5, men vart «sammenføiet med bnr 3 i matrikkelen» i 1890, etter at Såve Eivindsson Trydal hadde fått «eindomshævdsdom» på bruket sitt året fyre. I 1898 selde han 4/5 av det som hadde vore bnr 5 til Søren Lund og Olav A. Rike. Desse teigane vart matrikulerte som bnr 6 Båsbrokklii og bnr 7 Sessane (det siste av dessse bruksnummera har sidan vorte sletta or matrikkelen som fylgje av nye sal og delingar). Litt etter salet av bnr 6 og bnr 7 let Såve Eivind H. Bø setje i gang med å rydje seg eit bruk på den femteparten han hadde att. Dette bruket vart sidan ståande med bnr 5.   Les mer …

Bykilsmoen 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Bykilsmoen ligg på furumoen på austsida av Fiskleimhylen i nordenden av Bykil i Bykle kommune. Vel 200 m mot nordvest frå tunet her kjem ein til Sollid, som er ein litt eldre plass. Det siste er vel grunnen til at ein stundom finn Bykilsmoen omtala som Sollidmoen. Andre gonger vert bruket berre kalla Moen, og det namnet vart familienamn for dei som ættar herifrå. Truleg kan her etter gamalt ha vore ein heimestøyl for Evre Mosdøl (bnr 3), men ein gong i åra mellom 1865 og 1875 vart staden teken i bruk som husmannsplass. Som me kjem attende til nedanfor, er det eit visst grunnlag for å gjeta på at dette må ha vore i 1869 eller 1870. Dei som slo seg ned her då var Vetle Knutsson Nesland og familien hans.

Vetle var fødd i Systog Nesland som son åt Knut Gunnarsson på det bruket og kona, Birgit Åvoldsdotter, fødd Trydal.

  • Vetle Knutsson Nesland, f 1816, d 1875
g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, f 1820, d 1898. Born:
  • Knut, f 1847, d 1847
  • Knut, f 1850, g 1875 m Birgit Gunnarsdtr. Nesland, sjå nedanfor
  • Torleiv, f 1854, n 1875 seinare lagnad ukj.
  • Bjørgulv, f 1857, d 1875
Åsne Torleivsdotter var frå Nordstog Trydal, og dotter åt Torleiv Åsmundsson Stavenes på det bruket og kona, Tore Åvoldsdotter, fødd Trydal.   Les mer …

Loptet frå Myri. Dette er same huset som me har teikning av i bolken om Holen.
(2004)

Myri var det opphavlege hovudbølet på Holen i Bykle kommune. Store delar av innmarka på dette bruket var flat og meir eller mindre myrlendt. Rett sør for tunet var det dessutan ei djup myr, som rett og slett vart kalla Myri, så namnet gav seg sjølv.

Når me trur at dette bruket er den eldste verestaden på garden har fleire grunnar. For det fyrste hadde Myri eit lopt frå 1600-talet, medan Der uppe vanta slike klenodiar. For det andre reknar me med at Auver Auversson, som var odelsmannen då garden vart dela, om han aldri så mykje hadde pantsett bruket sitt, naturleg ville velje å verta sitjande på det gamle hovudbølet.

Auver Auversson døydde ein gong mellom 1708 og 1711 (sjå bolken om den udela garden). Dinest sat enka hans med bruket ei stund, og då dottera gifte seg, vart det ho og mannen hennes som overtok.   Les mer …

A/S Hovden Høyfjellshotell vart skipa i 1935 av ei gruppe investorar frå Kristiansand, som meinte det burde vera god forretning å drive hotell på Hovden. Året etter kaupte selskapet ein parsell på 80 mål hjå A/S Sætersdalen, som på denne tid framleis åtte både bnr 1 og bnr 2 på Hovden. Her skulle hotellet byggjast. Så skjedde, og to år seinare sto det klart til å taka imot gjester.

Starten var prega av optimisme, og det vart m.a. satsa på å spreie vakre bilete av hotellet og omgjevnadene. Difor henta dei hit dei beste fotografane som var å finne, såleis m.a. A.B. Wilse. Men etter kvart synte det seg at det var vanskeleg å få tilstrekkeleg med hotellgjester til at drifta kunne løne seg. Den fyrste hotelldirektøren, som heitte Harald Køhn, slutta difor etter snaue 2 år. Ein ny sjef vart tilsett, men heller ikkje han fekk det til å gå skikkeleg rundt, og etter den tyske okkupasjonen vart det heilt umogeleg.

Frå 1942 var hotellet stengt til krigsslutt, då bortsett frå at tyske militære stundom bruka det. Dei var ikkje berre snille med huset.   Les mer …

Kyrkjebygdi i 1948.
Foto: Ukjend / Nasjonalbiblioteket
Bykle er ein tettstad og administrasjonssenter i Bykle kommune. Staden kallast óg Bykle kyrkjebygd eller berre Kyrkjebygdi etter Bykle gamle kyrkje som har stått i sentrum av bygda sidan 1600-talet. I 2004 tok Bykle kyrkje rett ved sida av gamlekyrkja over som soknekyrkje for Bykle sokn. Det er noko over 200 innbyggjarar i tettstaden (2012).

Stadnamnet kjem frå garden Byklum, som i sin tur har det frå vatnet Bykil. Tydinga er ikkje heilt liketil, og er drøfta nærare i artikkelen om garden.

Bygda ligg på delar av eigedomane til tre matrikkelgardar: Den allereie nemnde Byklum, Mosdøl og Gjerden.   Les mer …

Den gamle og nye soknekyrkja i Bykle sokn sett frå Jarevegen.
Foto: Siri Johannessen (2020)

Bykle sokn er eit av Den norske kyrkje sine sokn. Det ligg i Bykle kommune i Setesdal, og har Bykle kyrkje som soknekyrkje. Bykle gamle kyrkje og Fjellgardane kyrkje ligg óg i soknet.

Soknet var tidlegare del av Valle prestegjeld. Etter at prestegjelda vart avvikla i 2000-åra har det vært einaste sokn i Bykle kyrkjelege fellesråd, som ligg under Otredal prosti i Agder og Telemark bispedøme.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Setesdal
 
Andre artiklar