Forside:Tvedestrand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli

Om Tvedestrand kommune
0914 Tvedestrand komm.png
Tvedestrand er en kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Kommunen ligger mellom Arendal i vest og Risør i øst, og grenser også til Froland, Åmli og Vegårshei. Tvedestrand fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand.

Det har vært kontinuelig bosetning i området som idag omfatter Tvedestrand siden stenalderen. Det er oppdaget flere stenalderboplasser i området. Blant disse er Huverstøboplassen som stammer fra eldre stenalder, og boplassene på Viten og Narestø som begge stammer fra yngre stenalder. Stedsnavn som Ulltveit og Frøyrak stammer fra vikingtiden.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Louise Lysgaard vokste opp på Svennes på Biri. Fra Biri-Snertingdal bygdebok, utgitt 1951.

Anna Louise Keilhau Lysgaard (født 9. mars 1843Biri, død 5. januar 1917 i Hølen) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på Borøya og i Son. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. Hun var datter av Anders Lysgaard d.y. (1814–1890) og Dorothea Maria Lysgaard f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen Anders Eriksson LysgaardSvennes på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn.

Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten Rikard Nordraak hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard.   Les mer …

<Onlyinclude>
Silhuett av Henrik Ernst Schæffer fra boken "Kristiania borgerskole i gamle dage" av Victor Holst fra 1913.
Henrik Ernst Schäffer (født 17. september 1794 i Christiania, død 21. februar 1865 samme sted) var lærer, tollkasserer og legatstifter.

Han tok artium ved Christiania katedralskole i 1817, tok senere anneneksamen og var fra 1819 lærer ved Christiania Borgerskole, hvor han ble styrer i 1825. Da han etter en utenlandsreise i 1838 fikk beskjed om at lønnen var satt ned pga sviktende elevtall, søkte han seg bort fra skolen. Han var deretter ansatt i Tollvesenet i Tvedestrand i årene 1839 til 1861. </onlyinclude>

Han var ugift, men var fosterfar for Marcus Thrane. En måned før sin død i 1865 opprettet han et testamente hvor han ga sin formue på 15 000 spesiedaler til et legat, kalt Schäffers legat, eller Tollkasserer Schäffers legat:

hvorav Renterne skulle uddeles til unge Mennesker, der have Lyst og naturlige Anlæg til de skjønne Kunster og navnlig til Maler-, Billedhugger- og Digtekunsten, men som mangle de fornødne Midler til at kunne paabegynde og fortsætte deres Studium.

Legatbestyrer var Kirkedepartementet og dette legatet har vært viktig for en rekke av våre senere kjente kunstnere til å utvikle seg som kunstner i sine formative år hvor det har vært vanskelig å få tilstrekkelige inntekter på det kunstneriske arbeidet.

Han har fått Schæffers gateGrünerløkka oppkalt etter seg. Gaten ble navnsatt i 1879.

Kilder og litteratur


Vera Margrethe Henriksen f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.   Les mer …

Knut Knutson Fiane som nybakt student.
(1914)
Knut Knutson Fiane (født 13. april 1895 i Tvedestrand, død 21. september 1944) var jurist og NS-politiker. I 1941 ble han trafikksjef i Televerket i Oslo. Han var også medlem av Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen, som gikk gjennom Norges forhold før 9. april 1940. I sin ungdom var Fiane styremedlem i Noregs Mållag og formann i Bondeungdomslaget. Etter hvert vendte han seg mot nasjonalsosialismen, og han ble særlig interessert i Alfred Rosenbergs pangermanske tanker. Fiane var en av få i Norge som aktivt fremmet Rosenbergs tanker. Den illegale presse identifiserte ham som en farlig angiver, og den 21. september 1944 ble han likvidert av to mann fra Milorg utenfor Majorstuveien 18. Man kunne ikke i ettertid dokumentere at han hadde vært angiver. Fra NS’ side ble drapet forklart med at Milorg ville ha tak i dokumentmappen hans, som skal ha inneholdt kompromitterende materiale om kongefamilien.   Les mer …

Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila.
Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup de Gyldenpalm, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.

Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.

Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born.   Les mer …

Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.
Nes Jernverk, tidligere Baaseland, er et nedlagt jernverk i Tvedestrand kommune. Verket var i drift fra 1665 til 1959. Anlegget ved Storelva er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med masovn, hammerbygning, digelstålverk og maskinverksted. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.I 1665 fikk Niels Pedersen, Lauritz Andersen og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i Holt prestegjeld. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i 1664-65 oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket Barbo. Navnet Baaseland kjenner vi først fra 1670, da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tvedestrand kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler