Kroné 24.1.2006. Foto: Aanund Olsnes
Kroné, også kalla Skarberg, ligg ved nordaustenden av Motjønni i Bykle kommune. Tek ein innetter gamleveg frå Moen er dette fyrste verestaden ein kjem til. Som namnet tilseier er det ei kro. På nordsida lyfter Den store ufsi seg, austetter har dei Urinn og Krofjødd, sudetter Oppå haugen og Vardebrokke mot Øytjønnsåsen.
Det var brørne Olav og Ånund Knutssøner Skarberg som sette i gang med bureising her i 1917. Desse var søner av Knut Ånundsson Trydal og kona, Torbjørg Halvorsdotter, fødd Uppstad. Det gamle namnet på staden var Kroné, men då skarbergkarane fekk tinglyst eigedomsretten sin, valde dei å kalle den nye heimen Skarberg etter bruket dei kom ifrå (gnr 9, bnr 3). Til dagleg vert vert staden likevel omtala som Kroné.
Då dei sette i gang her, kom skarbergbrørne frå Bjørnarå Der heime, der far deira var brukar for Torgeir Bjørgulvsson. Såvidt me kan oppfatte varde dette til 1920, men då var Torgeir Bjørnarå vaksen, og ville bruke garden sjølv. Etter dette flutte Knut og Torbjørg frå Bjørnarå til sønene på Kroné. Torbjørg døydde her i 1935, Knut tre år seinare. Les mer …
Stoge og løe i Neire Haugen 31.1.2006. Foto: Aanund Olsnes
Neire Haugen i Bykle ligg mellom Evre Haugen og Hagen og i breidd med desse. Ved matrikuleringa, som var i 1919, vart det karakterisert som fylgjer: «Parcellen er bare et stykke indmark, og har i længere tid været beboet, og er opdyrket for længe siden.»
Den fyrste me kan vita budde her var Sveinung Knutsson Guggedal frå Suldal. I folketeljinga frå 1875 heiter det at han var fødd i 1847, og det same står i den gamle gards- og ættesoga for Bykle (146). Dette årstalet er likevel gale, ser det ut til, for då han gifte seg i i Bykle i 1874, gav han opp at han var fødd i 1838, og det fødselsåret står også i Suldalsboka, som tvillaust byggjer på kyrkjeboka frå den bygda. Far åt Sveinung var frå Kviteseid i Telemark og heitte Knut Tjøstovsson, medan mora heitte Ingrid Johannesdotter, og var frå Bråtveit i Suldal. Desse folka budde på plassen Smeavika under Guggedal, som tykkjest ha fått namnet sitt av at Knut Tjøstovsson var smed (jfr. H. M. Hoftun: Gamle Suldal, 565). Les mer …
Haugo 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Haugo låg like nordom tunet i Der uppe, eit av dei to hovudbruka på Holen i Bykle kommune. Som namnet tilseier var terrenget her litt meir homput og kupert enn nede ved dei to hovudbruka.
Plassen vart teken i bruk som fast bustad på slutten av 1820-talet, og den fyrste me veit om budde her var Gunleik Torleivsson Holen, som var den nest eldste av sønene åt Torleiv Hallvardsson Tveiten i Holen Der uppe og kona, Ingebjørg Torleivsdotter.
- Gunleik Torleivsson Holen, f 1792, d 1831
- g 1829 m Ingebjørg Taraldsdotter Byklum, f 1796, d 1870. Born:
- Torleiv, f 1830, d 1830
- Gunleik, f 1831, d 1831
Ingebjørg Taraldsdotter vart oppskrive med adresse Byklum då ho gifte seg, så ho har nok vore tenestejente på eitt av Byklumbruka på den tid. Men ho var fødd i Trydal, og foreldra hennes var Tarald Asbjørnsson [Systog] Stavenes og kona, Sigrid Tarjeisdotter, fødd Røysland. Les mer …
I Nordstog Bratteland ein gong i åra 1903-1910. Bak: Ingebjørg H. Bratteland g. Lien og Gunnar Dag Abrahamson. Framme: Olav K. Mosdøl, Borghild A. Bratteland, Ragna Abrahamson, Helleik A. Bratteland. Foto: August Abrahamson, frå samlinga til Setesdalsmuseet.
Nordstog er ein av Brattelandgardane i Bykle kommune. På bakgrunn av det som er fortalt i bolken om den udela garden vart Bjørgulv Tarjeisson Bratteland oppskriven som «gaardmand» då han gifte seg i 1859, medan Odd, broren måtte nøyast med å verta kalla «gaardbruger», for han bruka annan manns jord. Av folketeljinga frå 1865 ser me at Odd då framleis budde i Nordstog, men då hadde han vorte «gaardbruger og selveier», står det. Han må då einkorleis ha greidd å skaffe midlar til å løyse ut bruket. Olav G. Dysje døydde i 1863, og me reknar med at det var ervingane hans som selde attende til Odd.
Bjørgulv Tarjeisson og familien hans reiste til Amerika i 1866. Odd vart buande i Nordstog endå nokre år.
- Odd Tarjeisson Bratteland, f 1835, til Amerika med kone og dotter 1880
- g 1859 m Gro Bjugsdtr. Åkre, f 1829. Born:
- Tarjei, f 1864, d 1864
- Tarjei, f 1865, d 1871
- Gunhild, f 1870, n 1880
- Tarjei, f 1873, d 1874 Les mer …
Haugen 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Haugen i Hoslemo i Bykle kommune ligg vestom Nordigard med tunet i omlag same høgde som Nordigardstunet. I utgangspunktet var det plass under det udela Uppigard, det vart busett i 1874 eller 1875, og matrikulert til eit sjølveigande småbruk 15-16 år seinare.
Dei fyrste som budde her var Ånund Sigbjørnsson og familien hans. Han var frå Vatnedalen Der hite, og son åt Sigbjørn Knutsson på det bruket og kona Gunvor Hallvardsdotter, fødd Tveiten.Då Gro Hallvardsdotter gifte seg, var ho tenestejente einkvarstad i Trydal. Her fører me henne opp med etternamn Oddeskar avdi foreldra hennes budde på den plassen, gnr 27, bnr 8. Dei heitte Hallvard Olavsson Mule og Tone Olavsdotter, og kom frå Skafså til Valle ca 1843 (jfr Valle VI, 65). Olav, bror åt Gro, budde i Sollid, gnr 13, bnr 38, og er omtala der.
Ånund og Gro døypte dei to eldste borna i Vatnedalen, Ånund vert då kalla bruksmann, og har vel vore medbrukar hjå faren. I 1870 tykkjest dei ha vore busetar i Hoslemo, men i 1872 og 1874 var dei attende i Vatnedalen, og Ånund vert då kalla «husmann». Me trur helst at han då hadde fått feste på Haugen, men at plassen endå ikkje var klar til innflytjing. Men det vart han nok like etter, for i folketeljinga frå 1875 finn me familien som husmannsfolk i Haugen, og sidan vart dei verande her.
Les mer …
Dette biletet av den fyrste butikken på Hovdebru vart truleg teke kring 1950. Mannen med hatt er Olav P. Tveiten. Frå Setesdalsmuseet. Fjellgardstun er ein bustadseigedom på Hovden i Bykle kommune. Moland er namnet på den fremre delen av tomta der Fjellgardstun nå ligg. Tidlegare sto her ein butikkbygning som Knut Tarjeisson og Kjetil Sveinsson Hovden sette opp i 1937. I dette huset var bustadrom i andre høgda. Tone Kjetilsdotter Hovden dreiv butikken her inntil ho og Harald Uleberg, mannen hennes bygde ny forretning på motsett side av vegen i 1951 (sjå Urheim, bnr 23).
Butikken her sette Knut og Kjetil då bort til Tordis Nordaberg, som dreiv for dei det fyrste året ho var her. Etter dette gifte ho seg, og ho og mannen hennes kaupte forretninga.
Tordis vaks opp på Edland, som dotter åt Tone og Halvor Nordaberg. Mora heitte Tone Knutsdotter og var fødd Tveiten, og var dermed sonedotter åt Svein Hovden. Les mer …
|