 Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt. Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste. Les mer …
<onlyinclude> NEG 241 Kaffe er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Kaffe. Utsendarar var Kari Telste og Norsk Kaffeinformasjon. Denne spørjelista har samanheng med NEG 28 Drikk til maten til kvardags frå 1950.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
Denne gangen ber vi deg fortelle om ditt forhold til kaffe. I Norge drikker over 80 % av den voksne befolkningen kaffe jevnlig. De aller fleste, også de som ikke drikker kaffe selv, vil derfor ha erfaringer og tanker rundt de temaene vi spør om. NEG har en del eldre materiale om emnet. I 1950 sendte vi ut spørrelisten ”Drikk til maten til kvardags”. Her var det flere spørsmål om kaffe. Blant annet spurte vi om når kaffe kom til bygda og hvordan man lager kaffe. Mye er sikkert annerledes i dag, men vi blir heller ikke overrasket om vi finner likheter med hensyn til hvor, når og hvordan kaffe blir servert. Vi samarbeider med Norsk Kaffeinformasjon som vil hjelpe oss med å spre undersøkelsen gjennom nettsiden www.kaffe.no og ulike kaffebarer. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Frå informasjonsskriv om Telemarkskyri meieri 2008. i Fyresdal var eit meieri der sjølve tanken bak produksjonen var å vere med på å berge telemarksfe som eigen rase. Telemarkskyri meieri AS var eit småskala meieri på Molandsmoen i Fyresdal som vart opna med stor festivitas og optimisme 19. oktober 2006. Produksjonen skulle vere smør og knaost ( pultost) frå telemarkskua, dette var god utnytting av mjølka, men desse produkta gav ikkje lønsam drift. I slutten av 2007 revurdera meieriet både produkta og distribusjon og kanalar for sal av produkta. Det vart nyteikning av aksjar og meieriet satsa då vidare på fire produkt derav tre var nye. Produktporteføljen vart med dette smør, salatost (basera på skumma mjølk, bare 8% feit), kvitskimmelost (brie) og prim. Les mer …
 Brunost på nybakt grovbrød er en sikker vinner. Foto: Andreas Åkre Solberg (2007) eller mysost er fellesnavnet på oster som lages ved at myse kokes inn og tilsettes melk og/eller fløte. Brunosten er etter internasjonale definisjoner ikke egentlig ost, fordi mysen ikke er skilt ut. Den er i stedet klassifisert som et karamellisert konsentrat av myse tilsatt melk og fløte. En konsekvens av produksjonsprosessen er at nesten halvparten av tørrstoffet er melkesukker, hvilket er det som fører til at den blir brun og har markant sødme i smaken.
Brunosten er et særnorsk meieriprodukt. Det eneste stedet utenfor Norge hvor det produseres slik ost i noe omfang er i Sverige øst for Sør-Trøndelag. Ellers finner man også enkelte tilfeller av at man bruker innkokt myse i andre kulturer, men uten at det har blitt industriell produksjon ut av det. Den regnes gjerne som Norges nasjonalpålegg, og grovbrød med brunost er ofte brukt som et bilde på norsk nøkternhet og nøysomhet. For nordmenn i utlandet er ofte brunosten et savn, noe som har ført til at Sjømannskirken er flinke til å servere vafler med brunost rundt om i verden. Man får også kjøpt brunost flere steder hvor mange nordmenn ferierer eller har bosatt seg, blant annet i Spania.
De eldste formene for brunost var ikke tilsatt melk eller fløte. Massen man får ved innkoking av myse uten tilsetninger har svært høyt sukkerinnhold, men lite fett. Ved tilsetting av melk og fløte blir andelen sukker noe mindre, og man får et fetere produkt. Tilsetting av melk og fløte sies å ha blitt funnet på av Anne Haav på Rusthågå i Nord-Fron rundt midten av 1800-tallet, og denne typen er nå langt den vanligste. Det er grunn til å tro at Anne Haav ikke var den eneste som fant på dette, og årsaken til at hun nevnes spesielt er nok først og fremst at Tretten meieri i 1908 satte i gang produksjon etter hennes oppskrift. Det er den varianten som har blitt utvikla til det som nå kalles gudbrandsdalsost. Les mer …
Elvly ( Elvely) er et forsamlingslokale i Totenvika, Østre Toten kommune (gnr. 17, bnr. 9). Huset ligger på øversida av Totenvegen, ca. 5 kilometer sør for Skreia. Navnet kommer fra beliggenheten ved Sulustadelva. De fleste vikværinger har et forhold til Elvly, et hus som har romma kino, kafé, basarer, dansefester, bingo, juletrefester og andre arrangement. Det har også vært ei leilighet her.
Huset, som ble bygd rundt 1923, var fra starten av eid av ulike foreninger i Totenvika. Elvly ble høsten 2011 solgt til Sullestad support, et selskap med base på garden Sulustad. Fra 2012 ble huset brukt som anleggskontor for utbygginga av fylkesveg 33 ( Totenvegen) gjennom Totenvika. Les mer …
 Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995. Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene. Les mer … | 
.jpg)
