 Carl Anton Larsen (1900-1920) Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860 på Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.
Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der. Les mer …
 Marie, 14 år gammel i Tønsberg, i 1885. Foto: Ukjent , døpt Anna Marie Nilsen Feen, ble født på Vestre Var i Stokke i Vestfold den 15.10.1871, og kom til Nordre Feen gård i Stokke i 1874. Av de åtte barna til Ina og Anton Nilsen Feen som vokste opp, var Marie den nest eldste. Marie giftet seg med kaptein Magnus Gustav Hansen, født i 1861, og de bosatte seg på hans hjemsted, Krika, på Veierland. Sammen fikk de sønnen Tor og døtrene Martine, Maggie og Florry. Les mer …
 Framnæs i 1899. Foto: Narve Sørensen Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et skipsverft og verksted på Rødstangen i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968, deretter i Sandefjord kommune. Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, og da Christen Christensen overtok «Rødsværven» i 1868, kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884.
2. februar 1885 ble Ole Wegger ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet.
I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. Les mer …
 Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906) (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
 Peter Anton Hansen Grøn. Fra Sandefjord, utgitt 1914. Foto: Ukjent (født 8. august 1833 i Sandefjord[1], død 1. oktober 1903 samme sted) var skipsfører og reder i Sandefjord.
Han ble hjemmedøpt av presten Cato Aal. Dåpen ble bekreftet i kirken 22. juni 1834. Peter Anton fikk fadrene Madam Maria Steen, Jfr: Andrea Andersen; Lensmand Bryn; Hr Kjøbmand Wilhelm Hvidt; og Skibsf: H: E: GrønSkipsfører og ungkar Peter Anton Grøn giftet seg i 1865. Det ble ikke lyst for ham og hans tilkommende, Elen Cathrine Christensen – de hadde bevilling datert 31. juli, og vielsen fant sted allerede 3. august. Han var 33 og hun 19 år gammel.
Ved folketellingen for 1865 – den ble utført tidlig i 1866 – er paret bosatt i Langgaden, gård nummer 190. Det er tre husstander på eiendommen – Peter Anton og Elen Katrine er en av dem; de har ikke barn så det var vel ikke svangerskap som forårsaket det tilsynelatende hastverket da de giftet seg. Sammen med dem bor tjenestepiken Ingebor Erichsen, hun er 28 år gammel og født i Sandeherred. Les mer … | 
