Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).
Haughem er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518. De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet há (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ( Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk». Les mer …
Utsnitt av den første siden av Andebus og Norges eldste kirkebok. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.
Norges eldste kirkebok, i alle fall den eldste som er bevart, er ei kirkebok for Andebu prestegjeld i Vestfold. Den starter i 1623 og er ført fram til 1738. Kirkeboka er ei av bare sju bevarte kirkebøker som starter før 1650. Andebu-boka er delt i én avdeling for hvert av de tre sognene Andebu, Kodal og Høyjord, og for hvert sogn er det ført lister over fødte (egentlig døpte) og døde (egentlig begravede). Om det har vært ført lister over trolovede og viede, er disse i så fall tapt. Det er imidlertid tvilsomt om slike lister er ført, da de i tilfelle sikkert ville vært ført sognevis, og da det ellers ville vært mye av en tilfeldighet om akkurat vielsene skulle mangle for samtlige sogn. For øvrig ser det nemlig ut til at boka er bevart i sin helhet, med unntak av at fødte (døpte) i Andebu sogn 1656 og 1657 mangler. Her har trolig ett blad gått tapt.
Med kirkebok tilbake til 1623 er det gode muligheter for å kartlegge Andebu-slekter, men uheldigvis er boka ofte knapp med opplysningene. Dåpslistene gir i hovedsak kun barnets fornavn, farens fornavn, bostedet og dåpsdatoen. Moras navn er bare i få tilfeller nevnt. Selv når det er snakk om barn født utenfor ekteskap, kalles barnets mor bare tøsen, samt at det oppgis hvilken gård hun bodde på. Faddere er ikke oppgitt før omkring 1690, og ofte er bare et par av fadderne nevnt. Likeledes gir begravelseslistene bare fornavnet og bostedet til den avdøde - en viktig opplysning som alder er ikke oppgitt annet enn for noen få personer. Videre er barn og kvinner ofte ikke nevnt med navn, men som «Nils Bergs barn», «Ole Flåttens kvinne» og så videre. Les mer …
Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906)
Nils Roth Heyerdahl (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.
Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
Midtåsen er en herskapelig bygning i Sandefjord kommune. Den var hjemmet til skipsreder Anders Jahre (til hans død i 1982) og hans første hustru Dagny Jahre (til hennes død i 1940), og deretter hans neste hustru fra 1946, Bess Jahre. Hun var den siste beboer av Midtåsen og bodde der til sin død i 2006. [1]
Eiendommen utgjorde opprinnelig et 60 dekar stort område med tilhørende parkanlegg. I Jahres tid utgjorde dette hele Midtåsen, området mellom Mokollveien i vest til Dølebakken i øst og Midtåsveien i nordøst.
Anlegget er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og består av en hovedbygning, garasje med portnerbolig og et ombygget drivhus samt hage/park. Bygningene preges av en helhetlig utforming med sjeldne fine detaljer. Anlegget, inklusive interiører er fredet og brukes nå tilpublikumsrettede virksomheter. Les mer …
|