Framnæs i 1899. Foto: Narve Sørensen
Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et skipsverft og verksted på Rødstangen i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968, deretter i Sandefjord kommune. Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, og da Christen Christensen overtok «Rødsværven» i 1868, kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884.
2. februar 1885 ble Ole Wegger ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet.
I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. Les mer …
Kristoffer Aarholt Foto: Norske skolefolk (1952) Kristoffer Aarholt (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.
Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.
Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.
Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet. Les mer …
Sandefjord bad, også kalt Sandefjord kurbad eller bare Kurbadet, ble åpnet 1. august 1837 under navnet Sandefjords Svovl- og Sjøbad av legen Heinrich Arnold Thaulow. Badet åpnet i en staselig bygning tegnet av Thaulow selv i klassisistisk stil med gavl og midtstilt søyleveranda. Thaulow hadde tatt medisinsk embetseksamen i 1833 og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da rundt 780 mennesker i byen. Da han åpnet kurbadet i Sandefjord var dette landets første kurbadanstalt. Dette var i en del av byen mot den indre del av fjorden som var myrlendt og ubebodd. Kort tid etter at han hadde flyttet til Sandefjord oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Allerede i 1839 flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men drev fortsatt badet der videre, etter hvert sammen med Modum bad som han opprettet i 1857. Han besøkte badet hver sommer. Les mer …
Gokstad kystlag holder til på Huvikslippen i Sandefjord kommune, der det er motormuseum, båtbyggeri, modellbåtbygging, vevloft og utstillinger av diverse kystkultur. Hver onsdag samles arbeidslagene for å drive lagsarbeid og dugnad. Lørdag er også blitt en stor aktivitetsdag på «slippen» med lørdagskafé, kaffe og vafler. I tillegg arrangerer kystlaget flere typer kurs, medlemsmøter og fellesturer til andre kystlag, Svenner fyr, Gokstadholmen og Buerøya. Gokstad kystlag har som formål å fremme arbeidet for bevaring og allmenn bruk av de forskjellige elementer innen norsk kystkultur med hovedvekt på lokale forhold. Les mer …
|