Forside:Sandefjord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg TIDLIGERE KOMMUNE: Andebu • Stokke Om Sandefjord kommune Sandefjord kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (tidligere Vestfold). Kommunen grenser til Færder i øst, til Tønsberg i nord og til Larvik kommune i vest. Kommunesenteret er byen Sandefjord. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44 368 innbyggere i 2019.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler «Kommandør Svend Foyn» i Norges Sjøfartstidende 01. januar 1890. «Kommandør Svend Foyn» ble Norges største skip da hun i april 1883 ble kjøpt inn fra Nova Scotia, Canada av selskapet Union i Sandefjord for £ 6500.===== Et Skib, der billedligt talt kunde siges at være kommen paa Vandet før sin Tid. ===== Dette Skib, hvoraf der idag bringes Læserne af Bladets første Nummer et Billede, eies af Interesentselskabet «Union» af Sandefjord og gik paa Vandet October 1874 i Meaitland N.. Bygmesteren Mr. William D. Lawrence var bekjendt som N.S.s dygtigste Skibsbygmester og havde tidligere aldrig manglet Tilslutning ved sine foretagender; men da hans Ærgjærrighed drev ham til at bygge denne fremtidsmodel, vilde ingen af hans tidligere Forretningsvenner være med ham. Tvertimod, de fraraadet ham instændig, at befatte sig med et Skib som det planlagte. Mr. Lawrences Renonement ligeoverfor Vennerne hjalp intet, og han blev saaledes Eneeier med Undtagelse af 1/16-Part, der tilligemed Førerposten overtoges af Svigersønnen. Følgen var ogsaa, at han maatte sette hele sin Formue i dette ene Skib, hvilket blev staaende paa Stabelen i 1½ aar før det kom paa Vandet, og det fik da Navnet efter sin Bygmester og Eier.   Les mer … Tormod Nygaard, fra Våre falne. Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944 på Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13. Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre. I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer … Et av brukene på Søndre Borge. Foto: Kristian Hunskaar (2008) Hans Nilsen (Vogn) (født ca. 1669, trolig på Mellom Borge i Skjee, død 1733 på Fossnes i Arnadal) var en velstående bonde, bondefører og prokurator fra Stokke i Vestfold. Slekten Vogn stammer fra ham.Omkring 1700 begynte Hans Nilsen å bruke slektsnavnet Vogn. Hvilken grunn han hadde til å gjøre det, er usikkert. Én tradisjon går ut på at han var den første i bygda som kjørte med firehjulet vogn. Det er også påstått at navnet hadde sammenheng med at han var etterkommer etter en Vogn Vognssøn, som var skipper på et av orlogsskipene som fulgte kong Kristian IV til Norge i 1624. Denne skulle ha hatt ei datter som ble gift med Hans Nilsens farfar, Simen Torbjørnsen. Vogn Vognssøn ville i så fall være Hans Nilsens oldefar. Denne påstanden er imidlertid helt grunnløs, i det ikke finnes kilder som kan dokumentere et slikt ekteskap. Det er i det hele tatt utenkelig at en norsk leilending skulle få gifte seg med ei kvinne fra et mye høyere samfunnslag.   Les mer … Peter Anton Hansen Grøn. Fra Sandefjord, utgitt 1914. Foto: Ukjent Peter Anton Hansen Grøn (født 8. august 1833 i Sandefjord, død 1. oktober 1903 samme sted) var skipsfører og reder i Sandefjord. Han ble hjemmedøpt av presten Cato Aal. Dåpen ble bekreftet i kirken 22. juni 1834. Peter Anton fikk fadrene Madam Maria Steen, Jfr: Andrea Andersen; Lensmand Bryn; Hr Kjøbmand Wilhelm Hvidt; og Skibsf: H: E: GrønSkipsfører og ungkar Peter Anton Grøn giftet seg i 1865. Det ble ikke lyst for ham og hans tilkommende, Elen Cathrine Christensen – de hadde bevilling datert 31. juli, og vielsen fant sted allerede 3. august. Han var 33 og hun 19 år gammel. Ved folketellingen for 1865 – den ble utført tidlig i 1866 – er paret bosatt i Langgaden, gård nummer 190. Det er tre husstander på eiendommen – Peter Anton og Elen Katrine er en av dem; de har ikke barn så det var vel ikke svangerskap som forårsaket det tilsynelatende hastverket da de giftet seg. Sammen med dem bor tjenestepiken Ingebor Erichsen, hun er 28 år gammel og født i Sandeherred.   Les mer … Henriette Ebbesen Foto: Ukjent (ca. 1910). Henriette Sofie Ebbesen (født 11. april 1853 i Sandefjord, død samme sted 24. mars 1939) var en av tre kvinner som ble valgt inn i Sandefjord bystyre i 1901. Ebbesen ble valgt inn på Venstres liste. Hun ble også valgt inn i bystyret i 1904, 1907, 1910 og 1913.Henriette Ebbesen var engasjert i lokalsamfunnet, og religiøst, veldedig og menighetsarbeid. Hun var med på å stifte den kristne foreningen Sandeherreds og Sandefjords ungdomsforening i 1898, og satt i det første styret.Hun var også medlem av styret for Vestfold krets av Norges kristelige Ungdomsforbund i flere år. I tillegg var hun medlem av Sandefjord sanitetsforening og den lokale kretsen av Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.). Ebbesen var med på å opprette Sandefjords gamlehjem i 1907-1908. Hun satt i mange år i styret og fungerte også som hjemmets kasserer. Ebbesen var engasjert i den tidlige planleggingen av Sandefjord bymuseum og satt i 1899 i komiteen som blant annet arbeidet for å samle inn gjenstander. Året etter brant samlingen opp, og komiteens virksomhet opphørte.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Sandefjord kommune Bibliografi: Sandefjord kommune   Kategorier for Sandefjord kommune Sandefjord kommune Andebu ingen underkategorier Sandar Østerøya (Sandefjord) Sandefjords befolkning 1701–1845 ingen underkategorier Stokke ingen underkategorier Vesterøya (Sandefjord) ingen underkategorier Østerøya (Sandefjord) ingen underkategorier   Andre artikler Kodal bygdeleksikon Elvedalsveien Skogsnipeveien Sagbakken (Sandefjord) Sandar (gård i Sandefjord) Castberggården Maren Olsen Eva Berg Nilsen Hvalfangervise Peter Burull Hans Nielsen Grøn (f. 1734) Helvig Halvorsdatter (d. 1764) Jorun Brevig Per Erik Monsen Andreas Frederik Schrøeter Trygve Melsom Olaf Klemetzen Jåbergveien Runarveien Fredrik Bruenech (1787–1854) Veidekongens gate Furustadlia (vei i Sandefjord) Ysterigata (Stokke) Mathias Gjeins vei Lunaveien (Sandefjord) Pingvinveien Fjellvikbakken Rødslia (vei i Sandefjord) Veraåsen (vei i Sandefjord) Kamfjordlia (vei i Sandefjord)