Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie.
Petter Wilhelm Bærøe (født 29. januar 1873 i Våle, død 1950) var Nesodden kommunes ordfører fra 1905 til 1907.
Han var sønn av Ole Karenius Bærøe (1835–1880) og Hansine Kathrine f. Farup (1840–1923), sønnesønn av stortingsmann Lars Randby Bærøe og eldre bror av stortingsmann og statsråd Ole Ludvig Bærøe.
Han var utdannet maskintekniker og arbeidet ved flere fabrikker i inn- og utland. Han kjøpte gården Kurud i Oppegård i 1900 og ble valgt til ordfører i Nesodden 1905-1907, mens Oppegård fortsatt hørte til denne kommunen. Med bare 32 år må han ha vært blant de yngre ordførerne i Norge på denne tida. Les mer …
Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.
Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.
Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich. Les mer …
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten.
I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark. Les mer …
Øvre Langgate i Tønsberg (2012). Nr. 69 til venstre i bildet.
Hakekorsbrannen i Tønsberg betegner en hendelse i Tønsberg 17. mai 1933. Et hakekorsflagg som var heist utenfor det tyske konsulatet i Øvre Langgate 69, ble satt i flammer, og det hele endte med at tre ungdommer måtte sone 24 dager hver i fengsel.
17. mai morgen hadde den tyske konsulen i Tønsberg, Jac. O. Lyngaas, fått ordre, visstnok undertegnet av Adolf Hitler selv, om å heise hakekorsflagget utenfor konsulatet. Lyngaas utførte sin ordre. I Tønsberg hadde man alt fått med seg at nazistene holdt venstreradikale krefter nede ved arrestasjoner og andre virkemidler, og det var spesielt folk som sympatiserte med sosialdemokratene og kommunistene som ble provosert av flaggheisingen. Les mer …
|