Forside:Horten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg

Om Horten kommune
0701 Horten komm.png
Horten kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 Vestfold). Tidligere Horten by ble 1. januar 1988 slått sammen med Borre, og den nye kommunen fikk i første omgang navnet Borre. Etter folkeavstemning ble kommunenavnet endret til Horten med virkning fra 1. juni 2002.

Horten var opprinnelig en gård i Borre. I folketellingen 1801 er det nevnt 11 mennesker på gården, som det ble drevet gjestgiveri på. Da Horten i 1818 ble utsett som marinebase, la dette grunnlaget for at en by vokste fram på stedet. Ladested fra 1858 og kjøpstad fra 1907. Allerede ved folketellingen 1865 ble det registrert 6196 personer i Horten, marinebasen Karljohansvern inkludert. Marinens hovedverft , som ble sivilt og fikk navnet Horten Verft, var i drift fram til det ble slått konkurs 1987.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Milorg oppfordret Ragnvald Teien til å jobbe på det tyskkontrollerte skipsverftet i Horten. Slik så den unge sabotøren ut på legitimasjonskortet han fikk i 1941.
Foto: Borre historielag/Svend Aage Madsen
Ragnvald Teien (født 25. oktober 1924 i Borre, Horten, død samme sted 7. mars 2020) var motstandsmann under andre verdenskrig. I 1944 lyktes han med å ødelegge et marinefartøy som var i ferd med å bli ferdigstilt etter bygging på marineverftet i Horten, men som på grunn av skipssabotasjen aldri kom i tysk tjeneste. Teien utdannet seg til ingeniør etter krigen og var ved Horten verft hele yrkeslivet.   Les mer …

Bastøy skolehjem var en institusjon på øya Bastøy i Oslofjorden som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: Toftes GaveHelgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens OpdragelsesantaltUlvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutterLindøy utenfor Stavanger (1887), Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn på Ekne i Skogn kommune utenfor Trondheim (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt.

Erling Qvale (født 28. mai 1880 i Kristiania, død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte blandede (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses. Erling Qvale tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet Aftenpostens redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som sekretær av første klasse i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister Johannes Irgens.

Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte blandede domstoler, delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker mellom utlendinger eller mellom utlendinger og egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 14. august 1948. Utsnitt av omtale av Ulving ved hans 85-årsdag.

Even Ulving (født på Ylvingen i Vega kommune 15. august 1863, død 3. august 1952) var kunstmaler, særlig kjent for portretter og landskaper. Fra 1914 bodde han i Åsgårdstrand i Vestfold. Ulving var elev av Knud Bergslien i Kristiania 1883-84, og studerte deretter ved kunstakademiet i München under Heinz Heim og Karl Fr. Smith 1885-86. I 1887 studerte han ved Académie Julian i Paris under (Adolphe) William Bouguereau.

1893-1913 bodde han på Sømnesøya i Helgeland, i dagens Sømna kommune. I denne perioden malte han en rekke Nordlandsmotiver, blant annet fra Lofotfisket, og han malte også sju altertavler for kirker i Helgeland.   Les mer …

Hortenstangen kystlags logo viser en gimsekloss.
Hortenstangen kystlag ble stiftet 25. oktober 2001 og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Laget skal være et forum for alle Kysten-medlemmer i nordre Vestfold, det vil si nord for Tønsberg. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal være lagets samarbeidspartnere. Hortenstangen Kystlags hovedmålsetting er å danne et kystkultursenter som kan være et samlingssted for medlemmene og et samlingspunkt for alle som har interesse for kystkultur i området. Laget har 42 medlemmer (2012), men har likevel gjennomført omfattende arbeide på «Liljen».   Les mer …

Sokneprest Aslak Bergland, Kviteseid
Aslak Aslaksson Bergland (14. oktober 1862 - 8. desember 1958) var sogneprest i Kviteseid i perioden 1902-1921. Han ble født på gården Bergland i Morgedal i Kviteseid kommune og døde på Blommenholm i Oslo. Hans foreldre var Aslak Gunleiksson og Sigrid Olavsdotter. Bergland ble gift med Helene Gundersen født 1866 i Onsøy, og fikk 14 barn. 17 år gammel kom han inn på Kviteseid Seminar og tok sin eksamen der to år senere. Han tok middelskole-eksamen og latinartium i Kristiania. Videre tok han teologisk embetseksamen i 1889. Han virket som lærer i noen år før han tok sin praktisk-teologiske eksamen i 1892. Samme år ble han utnevnt til prest i Tana der han gjorde tjeneste i 11 år.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Horten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler