 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
 Brygga til Tromsø Maskin-forretning, ca. 1958. Aune-småttet går opp til venstre. Vi ser at bryggene er i ferd med å bygges inn av kaier. Sjøgata 41 i Tromsø var ei av de mange bryggene som forsvant i bybrannen i 1969.Dette var opprinnelig en del av sjøgrunnen som kjøpmann C.A. Valentiner i Storgata 52 eide utenfor brygga Sjøgata 39a. Han hadde fått målebrev i 1829 og i 1834 solgte han den til Robert Figenschou i Sjøgata 16. I 1839 tinglyses en erklæring om at pakkhuset Sjøgata 41 er oppført av Figenschou.
Da pakkhuset gikk på auksjon i 1860 var det svigerfamilien som kjøpte; P. Hanssen & Co i Sjøgata 8. Etter århundreskiftet avvikles P. Hanssen & Co gradvis og da kjøpte Fritz Dreyer brygga i 1909. Da Dreyer trappet ned solgte han forretningen til sin nestkommanderende, Alex. Andreassen, i 1917. Han drev videre som «Fritz Dreyers Eftf.» til 1924. Se også Sjøgata 37. Les mer …
 Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker. Les mer …
 Apoteker J.A. Koht, Tromsø (Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946) ble grunnlagt i 1825. Dette var det første apoteket i Tromsø, og i over 60 år var det også byens eneste. Først i 1889 fikk det følge av Svaneapoteket. Det var viktig at apoteket kom i drift. Et slags sykehus var opprettet i 1815, men det fantes ingen utdannet lege i byen. Apotekeren var derfor den eneste med medisinsk kunnskap.Apotekeren het Johannes Christensen Mørk (1797-1828). Han var opprinnelig fra Bergen, men etablerte seg 1825 i Storgata 52 med «Tromsø Apothek» og praktiserte også som lege. Det var et stort tap for befolkningen da han døde allerede i 1828, bare 31 år gammel, for han var «blid i omgang, rettsindig i sin ferd, avholdende i gledens nytelse».Han ble etterfulgt av Joachim Andreas Koht (1805-84), overmåte avholdt og respektert i byen. Les mer … | 
