Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra. Les mer …
Brygga til Tromsø Maskin-forretning, ca. 1958. Aune-småttet går opp til venstre. Vi ser at bryggene er i ferd med å bygges inn av kaier.
Sjøgata 41 i Tromsø var ei av de mange bryggene som forsvant i bybrannen i 1969.Dette var opprinnelig en del av sjøgrunnen som kjøpmann C.A. Valentiner i Storgata 52 eide utenfor brygga Sjøgata 39a. Han hadde fått målebrev i 1829 og i 1834 solgte han den til Robert Figenschou i Sjøgata 16. I 1839 tinglyses en erklæring om at pakkhuset Sjøgata 41 er oppført av Figenschou.
Da pakkhuset gikk på auksjon i 1860 var det svigerfamilien som kjøpte; P. Hanssen & Co i Sjøgata 8. Etter århundreskiftet avvikles P. Hanssen & Co gradvis og da kjøpte Fritz Dreyer brygga i 1909. Da Dreyer trappet ned solgte han forretningen til sin nestkommanderende, Alex. Andreassen, i 1917. Han drev videre som «Fritz Dreyers Eftf.» til 1924. Se også Sjøgata 37. Les mer …
Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.
Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Les mer …
|