Forside:Tromsø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen.
(1970)
Fredrik Langes gate 12, gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869).   Les mer …

Foto av Marie Aagaard, gjengitt i Norske filologer og realister, 1933.
Marie Aagaard (født 28. desember 1891 i Trondhjem, død 6. november 1974) var utdannet filolog og lektor, og arbeidet i skoleverket hele yrkeskarrieren. Hun arbeidet i Ullensaker, Tromsø og Hamar, i tillegg til i hovedstaden, hvor hun virket lengst. Etter lærerskoleeksamen i 1913 og pedagogisk eksamen i 1920 ble hun cand. philol. i 1921 (med tysk hovedfag, bifag engelsk og fransk). Hovedoppgaven hennes het Novalis og hans roman Heinrich von Ofterdingen. Hun var lektor ved Tromsø offentlige høyere almenskole 1922-27 og var lektor ved Hamar offentlige høyere almenskole 1927-33.Visstnok på slump søkte hun seg til Berg skole i 1933 og ble ansatt. Her var hun til hun gikk av med pensjon på 1950-tallet.   Les mer …

På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel.
Prostneset er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon (Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter.   Les mer …

Lærer Alfred Dollis.
Foto: Norske skolefolk (1934)
Alfred (Ludvig Odin) Dollis (født 18. oktober 1867 i Tromsø, død 1940 på Gjøvik) var en lærer med et stort politisk og sosialt engasjement. Han sokna til partiet Venstre og var med i kretsen rundt Johan Castberg og Anders Hovden. Dollis var også bankrevisor i Gjøviks og Omlands Kreditbank i rundt 14 år. Dollis vokste opp på Sunnmøre, som sønn av styrmann Christopher Bernhard Dollis og Elen Olivia Karoline Larsen, og tok middelskoleeksamen i Ålesund i 1886. I 1890 var han ferdig utdanna lærer fra Klæbu seminar og tok seinere flere tilleggskurs. Dollis underviste som nyutdanna på privatskoler i Volda og Dovre og dreiv ei stund egen privat middelskole i Elverum.   Les mer …

Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.
Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før.   Les mer …

Apoteker J.A. Koht, Tromsø (Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946)
Apoteket Renen ble grunnlagt i 1825. Dette var det første apoteket i Tromsø, og i over 60 år var det også byens eneste. Først i 1889 fikk det følge av Svaneapoteket. Det var viktig at apoteket kom i drift. Et slags sykehus var opprettet i 1815, men det fantes ingen utdannet lege i byen. Apotekeren var derfor den eneste med medisinsk kunnskap.Apotekeren het Johannes Christensen Mørk (1797-1828). Han var opprinnelig fra Bergen, men etablerte seg 1825 i Storgata 52 med «Tromsø Apothek» og praktiserte også som lege. Det var et stort tap for befolkningen da han døde allerede i 1828, bare 31 år gammel, for han var «blid i omgang, rettsindig i sin ferd, avholdende i gledens nytelse».Han ble etterfulgt av Joachim Andreas Koht (1805-84), overmåte avholdt og respektert i byen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990