Forside:Tromsø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen Om Tromsø kommune Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna. Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum. Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved: lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851 lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860 lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872 lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915 kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955 Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune. En oversikt over: Tromsøs historiske grenser. Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969). Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.   Les mer … Brygga til Tromsø Maskin-forretning, ca. 1958. Aune-småttet går opp til venstre. Vi ser at bryggene er i ferd med å bygges inn av kaier. Sjøgata 41 i Tromsø var ei av de mange bryggene som forsvant i bybrannen i 1969.Dette var opprinnelig en del av sjøgrunnen som kjøpmann C.A. Valentiner i Storgata 52 eide utenfor brygga Sjøgata 39a. Han hadde fått målebrev i 1829 og i 1834 solgte han den til Robert Figenschou i Sjøgata 16. I 1839 tinglyses en erklæring om at pakkhuset Sjøgata 41 er oppført av Figenschou. Da pakkhuset gikk på auksjon i 1860 var det svigerfamilien som kjøpte; P. Hanssen & Co i Sjøgata 8. Etter århundreskiftet avvikles P. Hanssen & Co gradvis og da kjøpte Fritz Dreyer brygga i 1909. Da Dreyer trappet ned solgte han forretningen til sin nestkommanderende, Alex. Andreassen, i 1917. Han drev videre som «Fritz Dreyers Eftf.» til 1924. Se også Sjøgata 37.   Les mer … Vilhjelm Riksheim, selvportrett. Vilhjelm Riksheim (født 3. juli 1893 på Valberg, Vestvågøy i Lofoten, død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved Tromsø offentlige høyere almennskole, og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i museumsarbeidet i Tromsø. I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. Flere av disse bildene kan ses her på lokalhistoriewiki.   Les mer … Jens Storm Munch, Troms' første fylkeskonservator. Jens Lauritz Storm Munch (født 18. november 1927, død 26. september 2008 i Tromsø) var første fylkeskonservator i Troms, fra 1966 til 1992. Han var, også etter at han gikk av med pensjon, sterkt engasjert i arbeidet for å bevare historien i Troms, og spesielt i hjembyen Tromsø. Storm Munch var utdannet magister i arkeologi, men hans holdning til kulturarven og til rollen som samfunnsdeltaker gikk langt ut over snevre faggrenser. Han var engasjert i ungdomskultur, teater og musikk.   Les mer … Lærer Alfred Dollis. Foto: Norske skolefolk (1934) Alfred (Ludvig Odin) Dollis (født 18. oktober 1867 i Tromsø, død 1940 på Gjøvik) var en lærer med et stort politisk og sosialt engasjement. Han sokna til partiet Venstre og var med i kretsen rundt Johan Castberg og Anders Hovden. Dollis var også bankrevisor i Gjøviks og Omlands Kreditbank i rundt 14 år. Dollis vokste opp på Sunnmøre, som sønn av styrmann Christopher Bernhard Dollis og Elen Olivia Karoline Larsen, og tok middelskoleeksamen i Ålesund i 1886. I 1890 var han ferdig utdanna lærer fra Klæbu seminar og tok seinere flere tilleggskurs. Dollis underviste som nyutdanna på privatskoler i Volda og Dovre og dreiv ei stund egen privat middelskole i Elverum.   Les mer … Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad. Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Tromsø kommune Bibliografi: Tromsø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tromsø kommune Tromsø kommune Avisklipp fra Nordposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende ingen underkategorier Historisk bykart for Tromsø ingen underkategorier Kvaløya ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Tromsdalen ingen underkategorier Tromsøysund ingen underkategorier UiT Norges arktiske universitet ingen underkategorier   Andre artikler Sjøgata 41 (Tromsø) Nordre Tollbodgate 13 (Tromsø) Nerstranda 9 (Tromsø) Musikkpaviljongen i Tromsø Bispegata 2 (Tromsø) Grønnegata 18 (Tromsø) Grønnegata 23 (Tromsø) Skippergata 18a/b (Tromsø) Grønnegata 44 (Tromsø) Nerstranda 12 (Tromsø) Grønnegata 48 (Tromsø) Bankgata (Tromsø) Fogd Drejers gate Skippergata 36 (Tromsø) Skansegata 7 (Tromsø) Hansjordnesgata 18 (Tromsø) Rektor Steens gate 12 (Tromsø) Rektor Steens gate 2 (Tromsø) Prestenggata 19 (Tromsø) Fogd Drejers gate 33 (Tromsø) Hansjordnesgata 4 (Tromsø) Parkgata 32 (Tromsø) Prestenggata 13 (Tromsø) Rektor Steens gate (Tromsø) Hansjordnesgata 6 (Tromsø) Parkgata 1 (Tromsø) Parkgata 19 (Tromsø) Grønnegata 114 (Tromsø) Elvegata 2 (Tromsø) Parkgata 37 (Tromsø)