Forside:Tromsø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre.
Foto: Fjellanger/Widerøe (1953)
Strandgata i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør.   Les mer …

Kræmers industrianlegg i 1965. Kilde: Perspektivet museum

Stakkevollveien 35 (Tromsø). Eiendommen «Godthaab» (g.nr 119 b.nr 174) på Stakkevollveien i Tromsø ble solgt av Petter W. Pettersen til Hagbart Kræmer i 1917.

Hagbart Kræmer var født og oppvokst i Melvik, og var etterkommer av Cæsar Læsar Kræmer, som kom til Tromsø i 1811. Hagbart Kræmer var ishavskipper fram til år 1939, da han solgte sin siste ishavsskute «Storis».

I 1918 bygde Kræmer et sjøpakkhus på eiendommen, det vil si en liten bygning hvor han oppbevarte fangst- og fiskeredskaper. Da firmaet «Hagb. Kræmer, Tromsø» ble etablert i 1938, ble sjøpakkhuset ominnredet og det ble satt i gang produksjonen med salting av fisk og pakking av fersk fisk for eksport. Firmaet produserte også tørrfisk. Seinere produserte firmaet frossenfisk og filet.   Les mer …

Nansens plass var en liten idyll i 1955.
Foto: A. Sjøtun
Fridtjof Nansens plass i Tromsø ligger nord i sentrum, mot sjøen nedenfor Skippergata. Den er preget av at Tromsøbrua har sitt bruhode på Tromsøya her. Få steder i sentrum har gjennomgått så store endringer som dette området, ingen av de gamle husene er tilbake, flere adresser er flyttet eller har forsvunnet. Etter Fridtjof Nansens ilandstigning her den 21. august 1896, etter to års ferd mot 86 grader nord, ble det fest i byen flere dager i strekk og plassen ble omdøpt til Fridtjof Nansens plass.   Les mer …

Odd Rikard Olsen, redaktør i Harstad Tidende
Foto: Harstad Tidende
Odd Rikard Olsen (født 18. juni 1947 i Tromsø, død 10. april 2012 i Harstad) var redaktør og statssekretær i Næringsdepartementet (1989-90). Han kom til Harstad som redaktør i Harstad Tidende (HT) i 1991 da forgjengeren, redaktør Johan A. Iversen, trådte tilbake etter 39 år i redaktørstolen. Avisen hadde siden 1919 vært et partipolitisk organ for Høyre, men ble i Odd Rikard Olsens redaktørtid et politisk uavhengig organ med et konservativt grunnsyn. Den økonomiske fremgangen som avisen hadde hatt siden 1950-årene, fortsatte under Olsens redaksjonelle ledelse, noe som medførte at avisbedriften utviklet seg til et ledende konsern i landsdelen – Harstad Tidende Gruppen (HTG). Det begynte med at HT i 1990 gikk inn og reddet Bladet Tromsø, som var i vanskeligheter. Senere ble Nordlandsposten i Bodø overtatt, og etter hvert kom det flere aviser under HTGs økonomisk sterke paraply.   Les mer …

Halvdan Koht 1937.
Foto: Harris & Ewing
Halvdan Koht (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.   Les mer …

Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger
Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell.

Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990