Erik Bern (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.
Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok engelsk-artium ved Hamar katedralskole i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.
Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943. Les mer …
Kongebjørka er ei bjørk ved Glomstua i Molde, som regnes som et nasjonalsymbol og et krigsminnesmerke. Årsaken til dette er at kong Haakon VII og kronprins Olav ble fotografert av Per Bratland ved bjørka under den tyske bombingen av Molde i april 1940. Bildet ble spredt over hele verden, og bidro til å inspirere til videre motstand mot okkupasjonen. Bildet viser ikke en slagen konge og kronprins, men to rakryggede menn som åpenbart er klare til å kjempe videre.Treet kongen og kronprinsen sto ved ble tidlig i 1980-årene ødelagt av en vandal. Ingen ble pågrepet for hærverket, men det var sterke mistanker om at det dreide seg om en person tilknyttet et nynazistisk miljø. Olav V plantet et nytt tre i 1982. Dette ble så revet opp under nyttårsorkanen 1992, og et nytt ble plantet senere samme år. Det står to steinstøtter, en med Bratlands bilde i relieff, og en til minne om Olav V med dikt av Knut Ødegård. I 1997 ble Fredslunden innviet like ved Bjørka. Les mer …
Landvernet i organisert form i nyare tid vart oppretta med reskript av 15. januar 1742 som ein del av den norske Hæren. Det eksisterte meir eller mindre fram til ordninga vart avvikla saman med mobiliseringsforsvaret sist på 1900-talet. Oppbodet vart frå starten organisert slik at det skulle stillast 50 landvernsoldatar per infanterikompani og 30 per dragonkompani. Landvernsoldatane skulle vere dei yngste av dei soldatane som hadde tent ferdig i dei ordinære avdelingane. Viss avdelingane ikkje hadde nok slike, skulle mannskap i vernepliktig alder som ikkje hadde gjort teneste før utskrivast (Berg 1830 s. 202).
Fem år seinare, med reskripter av 24. og 30. juni 1747, vart landvernet organisert i kompani med «over- og underoffiserer», fekk våpen og utstyr og vart pålagt samlingar for å vedlikehalde dei militære ferdigheitene på kyrkjebakken tre ganger i året (Berg 1830 s. 209). Les mer …
Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene.
Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer …
Glommalinjen var et omfattende forsvarsverk i Norge som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra Fredrikstad i sør og opp til Kongsvinger i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne Blaker skanse fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.
Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en fare som først kuliminerte i 1905. I januar 1901 leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.» Les mer …
| 
