Jubileumsutstillinga på Frogner 1914
Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiske på Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.
Planlegging og åpning
Hovedpersonen bak utstillinga var Torolf Prytz, formann i administrasjonskomitéen som planla det hele. Han la fram planene på et møte i Håndverks- og Industriforeningen i 1907, og det ble da oppretta en komité. Stat og kommune mottok søknader om midler, og ga 5000 kroner hver. Håndverksforeningen ga 2500 kroner. Haakon VII ble i 1908 valgt til utstillingas høye beskytter. Det ble nedsatt en rekke underkomitéer som jobba med forskjellige sider ved utstillinga. Budsjettet ble satt til hele 2,7 millioner kroner, og det var et underskudd på 800 000 som man måtte dekke inn. Lotteri ble foreslått, men Stortinget sa først nei for å beskytte lotteriene for tuberkulose- og skogsakene. Så bestemte Stortinget seg for å skyte inn mer penger i lotteriene, slik at det ble mulig å ha tre store lotterier. Dermed var finansene i orden. Postverket stilte med jubileumsfrimerke og et eget jubileumsstempel med reklame for utstillinga.
Utstillingens parkanlegg var anlagt under ledelse av anleggsgartner Josef Nickelsen, assistert av Marius Røhne. Det ble oppført mer enn hundre større og mindre bygninger og paviljonger på utstillingsområdet, og de ledende arkitekter her var Henrik Bull, August Nielsen, Adolf Jensen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Disse fire arkitektene samt anleggsgartner Nickelsen ble alle belønnet med Kongens fortjenestmedalje i gull for dette arbeidet. Arkitekturmessig ble ytstillingen et gjennombrudd for den nasjonalromantiske barokkpregede stilen.
Åpningen var fredag 15. mai i Sangerhallen med blant annet Nils Collett Vogts jubileumskantate til musikk av Christian Sinding. Haakon VII foretok den formelle åpninga. Det var godt besøk gjennom hele sommeren, og det høyeste antall besøkende nådde man på avslutningsdagen, da omkring 100 000 kom. Bare da det var en tredagers streik i Oslo Sporveier og under panikkdagene da første verdenskrig brøt ut i august var det labert besøk. Kristiania elektriske sporvei la trikkelinje fra Frogner plass til Majorstuen gjennom Kirkeveien, og et midlertidig jernbanespor ble lagt gjennom Nobels gate mellom Maskinhallen på utstillingsområdet og Skarpsno. Thunes mekaniske verksted leverte et dampkraftverk som drev utstillingens elektriske anlegg.
Utstillingsavdelingene
Utstillingen besto blant annet av flere monumentale bygg. I Industrihallen og Maskinhallen ble norsk industri- og teknologihistorie vist fra. Det utflyttede Norges hus viste historien om norsk utvandring. Det var også en egen kunstutstillingshall og Hovedrestauranten som hadde to femti meter høye tårn. Arkitektene Rudolf Jacobsen og August Nielsen sto bak de fleste av bygningene. Utenfor det egentlige utstillingsarealet var det også en fornøyelsesavdeling med blant annet berg- og dalbane, lilleputtbanen The Flying Scotsman, Huskestua, Huset med forhindringer, Tanagrateatret og Kongolandsbyen. Sistnevnte har i ettertid blitt den mest berykta delen av utstillinga. Det var en «negerlandsby», som med vår tids øyne oppfattes som temmelig rasistisk. Man fant også utstillingspaviljonger fra forskjellige foretak.
Undervisning og helsevesen
Denne avdelinga holdt til i Industrihallen, og var på omkring 1300 m². Medicinalstyrelsen, Hærens sanitet og Nasjonalforeningen mot tuberkulose var blant utstillerne innen helsesektoren, mens skolesektoren var representert av skoler på alle nivåer fra grunnskole til høgskole og Universitetet i Oslo. Utstillingas legevakt lå sammen med denne avdelinga.
Industri
Industriavdelinga var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².
Håndverk- og industriutstillinga var delt i 11 mindre seksjoner som presenterte en rekke norske industribedrifter og prosesser. Noen av dem var i egne paviljonger utafor Industrihallen.
I delen for sport og turisme hadde de blant annet malte tablåer med dybdevirkning, slik at man kunne få en fornemmelse av storslagen natur. Husflidsutstillinga besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet. På ingeniør- og bygningsvesenutstillinga var det særlig større entreprenørfirmaer som var representert, noen av dem i egne paviljonger.
Industrihallen var en av utstillingens store monumentale bygninger, tegnet av Henrik Bull og var en av hans største arbeider ved utstillingen. Den sto på den andre siden av brua som fortsatt står i Vigelandsparken i forhold til hovedinngangen og hadde en fasade preget av jugend og klassisisme, med et nasjonalt tilsnitt. Midtpartiet var rykket fram og var markert med søyler og en tempelgavl, kronet med en særpreget rektangulær, firkantet «kuppel». Sidetårnene hadde polygonal grunnflate og avkappede tårnhjelmer.
Det utflyttede Norge
Utvandringsutstillinga hodlt til mellom Husflidsbygningen og Posthuset, i en paviljong på rundt 600 m², tegnet av arkitekt Adolf Jensen. Sønner av Norge og Nordmannsforbundet hadde utstillinger. Det var også bidrag fra flere amerikanske delstater der det var mange norske innvandrere, og fra flere nordamerikanske kirkesamfunn.
En fant også bidrag fra andre land der mange nordmenn hadde slått seg ned, som Canada, Australia og New Zealand. Som en gave fra norsk-amerikanere i Nord-Dakota ble det avduket et monument over president Lincoln, utført av Paul Fjelde fra Minnesota. Det står fortsatt i Frognerparken, men er flyttet på.
Maskin, elektristitet og bergverk
Denne avdelinga hadde seks bygninger, med Maskinhallen som den største. Den var oppført sør for den dammen som ligger lengst sørvest og var tegnet av Henrik Bull, som de andre mindre bygningene i denne avdelingen.
Maskinhallen hadde hovedfasade mot dammen og denne var symmetrisk med et bredt, gavlprydet midtparti, prydet med åtte kraftige pilastre. Bygningens stil hadde et tungt preg av klassisisme og nordisk nybarokk.
Utafor hallen var det et lokomotivskur med tog- og sporveismateriell. Elektrisitetsutstillinga var populær; mange av de elektriske produktene var nyvinninger som de besøkende ikke hadde sett tidligere.
Ansvarlig for Maskinhallen var Andreas Lauritz Thune som også var utstillingskomiteens viseformann.
Maskinhallen hadde også en rekke malerier av norske industribedrifter, utført av Jens Wang, se nedenfor.
Sjøfart og fiskeri
Utdypende artikkel: Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno
Utstillingens maritime avdeling ble plassert på Skarpsno rett vest for Skarpsno stasjon og mellom jernbanelinjen og sjøen, mellom der hvor Hafrsfjordsgata, Nobels gate med jernbanelinje til Frogerparken, og lengre bort en stikkvei fra Drammensveien mot sjøen. I dag er dette området parkomådet Frøyas have og del av traséen til Frognerstranda fra 1936 og firefelt motorvei fra 1959, idag E 18.
Anlegget på Skarpsno hadde i forhold til utstillingsanlegget og avdelingene i Frognerparken et mer beskjedent omfang. Avdelingen på Skarpsno var forbundet med anlegget i Frognerparken med en midlertidig jernbanelinje gjennom Nobels gate til Maskinhallen i det sørvestre hjørnet av utstillingsområdet i Frognerparken.
Anlegget på Skarpsno var tegnet av Henrik Bull, utført i tung nasjonalromantisk barokk, og Sjøfartshallen var en stor bygning med to kraftige tårn som hovedelement. Den øvrige bygningsmassen var lav.
I Sjøfartshallen var det utstilt fartøyer, gjenstander og bilder. Fiskeriavdelinga hadde utstillinger fra forskjellige steder på kysten. Rett øst for sjøfartshallen var et fyrtårn. På bryggeanlegget var det også fyrlykt og andre maritime installasjoner.
Landbruk
Utdypende artikkel: Jubileumsutstillingens landbruksavdeling
Landbruksavdelinga lå mellom Industrihallen og Sangerhallen, og hadde et stort utstillingslokale inspirert av gårdsbygninger. I tillegg til den permanente utstillinga som varte fra mai til oktober var det også kortere arrangementer.
Det fem dager lange dyrskuet på Frogner stadion, der de var heldig med været, var en av de best besøkte attraksjonene under Jubileumsutstillinga. På en enkelt av de fem dagene var det 60 000 besøkende på dyrskuet, som hadde nær 3000 dyr. Transporten av disse var et logistisk mareritt, men takket være jernbanesporet fra Skarpsno til Frogner løste det seg.
Skogbruk
Skogbruksavdelingen utgjorde rundt 800 m² og lå lengst vest i parken, med en viss avstand til utstillingsområdets ganske tettbebygde kjerne. Avdelingen hadde blant annet en paviljong fra Jeger og Fiskerforeningen, ei jakthytte og ei fullt møblert østerdalshytte. Avdelingen hadde også en brannvaktstue og et brannvakttårn.
I Skogbruksbygningen hadde både Statens Skogvesen og private aktører utstillinger. Skogbrukets hus ble oppført etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen, og hadde et kraftig, enkelt uttrykk. Bygningen inngår i arkitektenes helhetlige tilnærming til det nasjonalromantiske barokkuttrykk innen panelarkitektur. Komposisjonens tyngdepunkt er den forhøyede, tverrstilte fløyen. Inngangspartiets mansardbaldakin er et element som ble benyttet ved flere av bygningene i utstillingen.
Kunst
Kunstavdelinga hadde en egen hall på 2100 m² rett ved husflidsutstillinga, arkitekt for denne var Adolf Jensen. Det var 20 rom der det var utstilt kunst av ulike slag. I tillegg kom De 14s paviljong, en paviljong reist av fjorten kunstnere som var misfornøyd med at det var for lite plass i Kunsthallen.
Stat og kommune
Rett innafor hovedporten lå det flere paviljonger der amtene og noen bykommuner hadde utstillinger. Flere statlige institusjoner, som Meteorologisk institutt, Norges geografiske oppmåling, Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå, Hæren og andre hadde også utstillinger. Adolf Jensen var arkitekt for utstillingsbygningen for stat og kommune.
Hovedrestauranten
Hovedrestauranten lå mot nord, omtrent der hvor deler Frognerbadet kom i 1956, og var et blikkfang med sine to 50 meter høye tårn, plassert på hver side av Frognerelva med hver sin bygningsfløy og med en sammenbindende bru i to nivåer. Arkitekter var August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen.
Kompleksets stiluttrykk er en tung og enkel nasjonalromantisk stil, med preg av middelalder og barokk. De øverste delene av tårnene var panelt og var kronet med barokkhjelmer.
Folkerestauranten
Folkerestauranten ble oppført som en sideavgrensning av Landbruksplassen og bygget etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Bygningen var panelte og hadde en forhøyet, tverrstilt fløy som hovedledd i den asymmetriske komposisjonen. Bygningen var i en enkel nordisk nybarokk, med det karakteristiske smale karnapp over inngangspartiet.
Restauranten sto ferdig før utstillingens øvrige store bygninger, og var et samlingssted for alle som arbeidet med å ferdigstille og klargjøre anleggene som inngikk i utstillingen.
Under utstillingen var restauranten et uformelt møtested for folk av alle samfunnslag.
Fornøyelsesavdelingen
Utstillingen ble svært kostbar, ikke minst også på grunn av opprustningen av omkringliggende infrastruktur, som trikkelinjen i Kirkeveien, ekstraspor fra jernbanen til utstillingsområdet og mer. Som et bidrag til finansieringen ble det laget en fornøyelsesavdeling med tivoliattraksjoner. Den ble plassert rett utenfor selve utstillingsområdet, ut mot Kirkeveien hvor tennisbanene er idag og den nybygde Frogner stadion ligger i dag.
Fornøyelsesavdelingen hadde omkring 20 000 m² til rådighet. Berg- og dalbanen, som var 700 meter lang, var veldig populær. Avdelingen ble leder av Benno Singer som etter at utstillingen var over ble direktør for Christiania Tivoli og startet der scenene Theatre Moderne og Opera Comique. Arkitekt for flere av anleggene var Adolf Jensen.
Kongolandsbyen er som nevnt et med vår tids blikk nokså merkelig innslag. Det var en landsby med 20 stråhytter, der 80 «kongolesere» (egentlig senegalesere) bodde gjennom hele utstillingsperioden. De hadde oppvisninger av dans og håndverk, og drev med sport og lek og daglige sysler.
Lilleputtbanen The Flying Scotsman kjørte rundt hele fornøyelsesområdet. Det var også en rekke andre innslag, som pariserhjul, skytebane, vannkarusell og andre ting man kan vente å finne i en fornøyelsespark.
På utstillingsområdet lå også varietéscenen Huskestua hvor blant andre både Bokken Lasson og Kirsten Flagstad opptrådte.
Gjenbruk
Flere av bygningene fra utstillinga ble gjenbrukt. Mange ble også revet, og materialene ble gjenbrukt. Her er en oversikt over noen av bygningene som levde videre:
- Sangerhallen skal angivelig ha endt opp som lager på Skjervensaga i Maridalen. Bygningen står fortsatt, men ligner ikke på Sangerhallen. Trolig dreier det seg om enten en mindre bygning som havna på sagbruket, eller at Sangerhallen ble demontert og at materialene ble gjenbrukt.
- Tidemands Tobaksfabriks paviljong ble flytta til Ekeberg, hvor den ble brukt som restaurant. Dette var den første Ekebergrestauranten, som i slutten av 1920-åra ble erstatta av Lars Backers funkisbygg. Det har blitt hevda at Café Utsikten (Ekeberg) på Ekeberg også var en utstillingspaviljong, men det er ikke riktig. Trolig har den blitt blanda sammen med Ekebergrestauranten etter at paviljongbygget der ble revet.
- Grefsenåsen kapell var også opprinnelig Den norske kirkes utstillingspaviljong, Kirkens hus. Den ble flytta i 1916 og innvia som kapell. Kapellet ble nedlagt i 1959 og revet noe senere.
- Turistforeningens hytte ble flytta til Kolsås og heter nå KIF-hytta og eies av Bærum Røde Kors. Hytta ble tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner) og fikk prisen for beste turisthytte under jubileumsutstillingen.
- Jømna Brugs paviljong, et enetasjes laftehus med vindfang og et garasjeliknende tilbygg i forlengelsen av den ene gavlen ble solgt som jaktstue på auksjon i 1915 til drosjeeier Julius Olstad som hytte på sin skogseiendom i Vestre Aker. Senere panelt og omgjort til bolig på samme sted, nå med adresse Arnebråtveien 97.
- Frogner stadion har sitt opphav i en av utstillingsbygningene og området for dyreutstillinger, turnoppvisninger, sykkerløp og billøp.
- Brua over til Vigelandsparken og hovedporten mot Kirkeveien ble oppført i forbindelse med utstillinga.
- Frognerparken Café er høyst sannsynlig et av utstillingsbyggene.
- Jakthytte for visning av norsk tradisjonell arkitektur, tegnet av Magnus Poulsson, ble flyttet til Voksenkollen (dagens Thorleif Haugs vei 4), og fra 1934 eiet og senere påbygd av Martin Mehren (1905-2002).
- Paviljong flyttet til Christiania Tivoli, brukt som sommerscene for Theatre Moderne i årene 1914–1925, deretter for danserestauranten Røde Mølle fra 1927 til den ble revet i 1937 i forbindelse med saneringen av Pipervika og byggingen av det nye rådhuset.
- Trikkesporet fra Frogner plass gjennom Kirkeveien skulle vært midlertidig, men ble beholdt og er fortsatt i bruk. Jernbanesporet i Nobels gate ble fjerna.
Flere skulpturer fra kunstutstillinga ble også satt opp på offentlige steder. «Bølgen» av Anders Svor ble satt opp i Skillebekkparken i 1920, og var en gave til byen fra Oslo Byes Vel. «Helhesten» av Gunnar Utsond ble satt opp ved Sjømannsskolen på Ekeberg i 1921.
Bilder fra utstillingen
Diplom for Jubileumsutstillingen, utformet av Johannes Kølbel.Foto: Hentet fra Norges jubilæumsutstilling 1914, Kristiania (1914)
Utsnitt fra Kristiania-kart fra 1914 av Ivar Refsdal med jubileumsutstillingen avmerket.
Samme kart av Ivar Refsdal over utstillingsområdet på Skarpsno
Sjøfarts- og fiskeriutstillinga på Skarpsno.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Motiv fra utstillingsområdet på Skarpsno.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Motiv fra utstillingsområdet.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Motiv fra sjøfartsutstillinga.Foto: Narve Skarpmoen (1914).
Bondegården «mønsterbruket»Foto: Oslo Museum
Grefsenåsen kapell, opprinnelig Kirkens hus på Jubileumsutstillinga.Foto: J.H. Küenholdt (1930-åra).
Lincoln-monumentet i Frognerparken var en gave fra norsk-amerikanere i Nord-Dakota og ble avduket under jubileumsutstillingen.Foto: Stig Rune Pedersen
Gjenskapning av Kongolandsbyen sommeren 2014 på et annet sted i Frognerparken.Foto: Stig Rune Pedersen
Forsiden av jubileumsnummer om utstillingen fra 2014, utgitt av Frognerparkens Venner.
KIF-hyttaFoto: Pål Giørtz (2017).
Buskeruds amt hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet, her Hønefoss hjelpefengsel.Foto: Adolf Johansen/Buskerud fylkesfotoarkiv (1912-1914).
Jens Wangs malerier
Kunst- og teatermaler Jens Wang malte en rekke store malerier av norske industribedrifter som ble utstilt i Maskinhallen under Jubileumsutstillingen. Mål: lengde 303,0 cm, bredde 153,0 cm.
Bildene er fra Norsk Teknisk Museum. Et utvalg:
Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted på vestsiden av Akerselva.
NEBB på Skøyen, landtunge fra Bygdøy og gjenfylt del av Frognerkilen i forkant.
A. Gulowsens Motorfabrik i Gøteborggata 27B på Rodeløkka.
Elektrisk Bureau i Middelthuns gate 17. Frogner stadion anlagt på tomta i forkant.
Kilder
- Arveng, Knut: «Norges jubileumsutstilling i Kristiania 1914» i St. Hallvard 1/2014.
- Katalog over utstillere i de permanente avdelinger paa Frogner. Utg. Norges jubilæumsutstilling. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jubileumsutstillingen i Kristiania, 1914, på arc!
- Norges jubilæumsutstilling 1914, Kristiania. Utg. Utstillingsforl.. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket..