 Utsnitt av maleri av Hans von der Planitz utført for Schous bryggeri i 1920 av Eilif Peterssen. Foto: Faksimile fra minneskrift utgitt i anledning Schous bryggeris 100-årsjubileum i 1921. (født i 9. april 1850 i Dobelhof i Württemberg, død 26. mars 1933 i Oslo) var soldat, senere kjemiker og mangeårig medeier og teknisk direktør ved Schous bryggeri i Kristiania. Før han kom til Norge i 1878, deltok han i flere europeiske kriger rundt 1870. Fra sin posisjon ved Schous bryggeri var han med på å innføre moderne bryggeriteknikk i Norge. Fra 1. april 1898 eide von der Planitz hele bryggeriet sammen med Hugo Wetlesen, med sistnevnte som merkantil direktør, og von der Planitz som teknisk direktør. Han satt i stillingen til 1916, og ble etterfulgt av Kristian Oppegaard. I styret for bryggeriet satt von der Planitz til 1932. Les mer …
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge. Les mer …
 Molle Cappelen Foto: Ukjent, faksimile fra Studentene fra 1941 (1966) - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. Les mer …
 Bilde av Studenterhjemmet tatt få år etter åpningen (ca. 1876-83). I 1899 ble et hotell oppført på naboeiendommen til venstre, og trevillaen ble flyttet til Ljan i Aker. i Underhaugsveien 13 i Hegdehaugen i Oslo ( Studenterhjemmet av 1875), gjerne kalt Sollandet, er landets eldste studenthjem i fortsatt drift. Innflyttingen startet i april 1875, men studenthjemmet ble offisielt innviet 13. februar 1876, i nærvær av kong Oscar II. Les mer …
 Alunbruddet i Ekebergskrenten, før tomten ble bebygget med boliger. (2007) ved foten av Ekeberg ved Christiania («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, Peter Collett og Peder Leuch, som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter.
På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og «Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger». I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets «Fehage». Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i Ekebergåsen like ovenfor der Kongsveien kommer ned til Konows gate. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften. Les mer …
 Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894 Foto: Ukjent har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om trikker. De første sporvognene i byen kom i 1875, og ble trukket av hester. I 1894 kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i 1960-åra, men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. I 1995 kom den første nye linja siden 1958. Da åpna linja fra Drammensveien til Prinsens gate over Rådhusplassen, Vika-linja. Da det nye Rikshospitalet ved Gaustad ble åpna i 1999, ble ei linje forlenga dit fra John Colletts plass over Forskningsparken med overgang til T-banen. Les mer …
 Villastrøket Simensbråten sett fra lufta. (1962) ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var to mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene. Les mer … | 
