Gårdssmier i Skedsmo
Gårdssmier fantes på et stort antall gårder i Skedsmo. I smia ble vanligvis enkelt og nødvendig grovsmedarbeid utført av bonden sjøl eller andre i familien. Der ble det blant annet laget hengsler, ulike beslag, spiker og nagler og noen laget hestesko. Ikke minst ble redskaper reparert i gardssmia. Ei smie på romeriksgårdene kunne være en tømmerbygning på 4 x 5 meter, og den ble på grunn av brannfaren gjerne lagt et par hundre meter fra tunet. Smiebygningen kunne også være plassert på en husmannsplass der husmannen primært levde av å være smed.
Smedarbeid som krevde en del kunnskap, gikk bonden vanligvis til bygdesmeden med, eller han fikk utført smedarbeid i en av de større smiene i Lillestrøm, Sagdalen og Strømmen. Ved de store bedriftene kunne bonden også få utført smedarbeid, som f. eks. ved de største sagbrukene, jernbaneverkstedet i Lillestrøm, Strømmen Trævarefabrik og Strømmens Værksted.
Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av smier og smieredskaper.
Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen Smier og mekaniske verksteder under Bedrifter i Skedsmo. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når en trengte mer ekspertise.
Tabell over gårder med egne smier.
| Gård | Kilde | Merknad |
|---|---|---|
| Berg | Skifteprotokoll 1797. | |
| Branderud | Haavelmo 1950-1952, s. 55, Sslgsdokument 1866. | Smia lå på Bollerud som var husmannsplass under Branderud, men plassen ble matrikulert i 1838. Smia på Bollerud ble under den dyktige smeden Ole Pedersen (f. 1814), og den ble trolig drevet som bygdesmie siden han drev avansert smedarbeid. |
| Østre Brøter | Skifteprotokoll 1793 | Verdi på smieredskapen var 6 riksdaler. |
| Søndre Brånås | I en åbotsforretning 1802, og i branntakst 1832. | Smia hadde bakhuntak, og var ifølge kilden godt brukelig. |
| Bråte | En besiktigelse i 1645. Denne smia var da trolig ny. | En smie ble revet i 1926 ifølge Haavelmo III, s. 985. |
| Bøler | Skifteprotokoll 1740 | En del smie- og snekkerredskaper oppført i skiftet. |
| Enger | Haavelmo II, s. 174. | En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. Ole Eriksen Enger var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174. |
| Farseggen | Skifteprotokoll 1749 | |
| Fjellet | Skifteprotokoll 1728 | Fjellet var husmannsplass under Ryen |
| Fletstein | Rettssak 1696, skifteprotokoll 1738 | Var bygdesmie på husmannsplassen Fletstein en periode fra 1695 med Jens Nilsen som smed. |
| Holm | Skifteprotokoll 1741 | |
| Huseby | Johan Kristoffersen (f. 1830) var kjent som en dyktig smed. | |
| Huseby (Skedsmo gamle prestegård) | Folketellinga 1891 | Her ble Haakensensmia etablert. |
| Høgslund | Haavelmo 2 1950-1952, s. 511. | Oppført av Julius Høgslund (1857-1937) |
| Jogstad | Besiktigelse 1697 | |
| Kjeller | Haavelmo 3 1950-1952. | I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her. |
| Kongsrud | En gammel smie sto på gården i 1880. | |
| Kragerud | Skifteprotokoll 1801 | |
| Lahaug | Kirkeboka 1710. | Tre smeder nevnes på Lahaug i perioden 1710-1715. Smia ble revet i 1900. |
| Leikvoll | Smieredskaper nevnt i skifte 1742. | Smia var i bruk til 1927. |
| Leirsund | En smietomt oppført i matrikkelen 1945. | |
| Luke | Smie nevnt i 1891, men bygd tidligere. Ljå- og låsesmed i 1850-åra nevnt i i Haavelmo 3, s. 1262. | |
| Melby | Skifteprotokoll 1788 | |
| Mellom-Asak | Skifteprotokoll 1741 | Lå på husmannsplassen Fluerud |
| Myrer | Folketellinga 1801. | Bonden oppgav smed som yrke ved siden av å være gårdbruker. |
| Nordre Asak | Skifte i 1759 | Smieredskaper oppført i skiftet. |
| Vestre Nitteberg | Haavelmo 2, 1950-1952. S. 430. | Smia som er nevnt i 1920-åra, var ikke i bruk. |
| Østre Nitteberg | Besiktigelse 1792 | |
| Ringnes | Skifteprotokoll 1751 | |
| Ryen | Besiktigelsesforretning 1669. | Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952. |
| Skogvoll | Haavelmo 2 1950-1952 s. 366. | I 1905 sto det en gammel smie på Skogvoll. |
| Skrimstad | Haavelmo 2 1950-1952, s. 535. | I bruk til 1906, ble revet i 1909. |
| Stav | Skjøte 1834. | Revet i 1890. |
| Søndre Kjus | Haavelmo 2, s. 233. | En gammel smie brant ned i 1860. Ny smie ble oppført. |
| Torgenrud | Skifte 1766. | "En hel del smieredskap" er oppført i skiftet. Smia ble revet i 1920. |
| Valstad | Skifte 1738 | |
| Vestby | Nevnt i skiftet etter gårdbruker Jacob Jensen i 1746. | |
| Vestre Tærud | Skifteprotokoll 1802 | |
| Værhaug | Skifteprotokoll 1795. |
(Tabellen skal settes opp etter gnr.)
Kilder og litteratur
- Horgen, Jan E.: «Hus, gard og grend». I Dæhli, Martin (red.): Nes på Romerike. Bygdehstorie. Bind VII. Utgitt av Nes kommune 1980.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Store norske leksikon.
- Tobiassen, Anna Helene: Byggeskikk i norske bygder. Et forelesningskompendium. UiO 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Tobiassen, Anna Helene: Smeden i eldre tid. Oslo 1981.