Forside:Oppegård

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås Om Oppegård Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier. 1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.   Les mer … Kurud har gnr. 45 og ligger ved Gjersjøen, på Svartskog i Nordre Follo kommune, tett ved grensa til Ås kommune. Husmannsplasser under Kurud var Skeisen, Skeiseåsen, Skeisestua og Kurudåsen.   Les mer … Bråte ca 1930 (ukjent fotograf) Bråte Gnr 34/5 på Svartskog i Oppegård kommune. Brodde (1557), Brote (1560), Braate. Husmannsplass under Søndre Oppegård på toppen av Sandvadbakken. Ryddet ca 1200 eKr. Driftsbygning fra før 1850, stall fra 1920, fjøs fra 1916 og vedskjul fra før 1850. Tilhørte Ljansbruket og A/S M & H Ingier. Siden 1910 forpaktet av Jallis Pettersen Bråten. 61 mål innmark (1939).   Les mer … Flyfoto fra Skjærvika fra 1957, Tyrigrava ligger skrått opp til høyre Foto: (Widerøesamlingen, Akershumuseet) Skjærvika Gnr 34/3 Skeruiker, Skeruikum, Skierwigenn, Skervik, Skjærviken, Schierwigen. Skjærvigen. En liten plass under Grønmo i Oppegård. Den ligger på høyre side sydover av Gamle Mossevei like nord forTyrigrava. Det er skriftlige opplysninger om at plassen en gang i katolsk tid ble testamentert til kirken mot at det skulle bes for eierens sjel. Huset står fortsatt og er bebodd. Akershusisk stue fra 1700-tallet.   Les mer … Jørgen Stubberud med tre skipsmodeller av Fram. Foto: Ukjent/Norsk Maritimt Museum (1974) Jørgen Stubberud (født 1883, død 1980) var snekkeren fra Bekkensten på Svartskog i Oppegård som ble med Roald Amundsen på Sydpolsekspedisjonen 1910-1912. Stubberud bygde det lille huset som ble brukt under overvintringen på basen Framheim på Rossbarrieren under ekspedisjonen. Stubberud var ikke på laget som kom til polpunktet, men han deltok sammen med Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen på den to måneder lange ekspedisjonen til Edward 7 land hvor formålet var utforsking og kartlegging av området.   Les mer … Greverud kirke. Greverud kirke i Oppegård er bygd i mur og betong i en moderne og kubisk stil. Arkitekt er Harald Hille, som også har tegnet bl.a. Bøler kirke (interimskirken som ble revet i 2009), Stovner kirke og Lambertseter kirke. Grunnsteinen ble lagt ned 7. september 1966 på tomta Høgdatoppen, utskilt fra gården Østre Greverud. Kirken ble vigslet av biskop Johannes Smemo 27. august 1967 etter 50 år med arbeid for å få reist en kirke for Oppegård syd.   Les mer …		Kategorier for Oppegård Kategorien Oppegård ikke funnet Arbeidsoppgaver   Andre artikler Skogsland Veier i Nordre Follo Bråte under Søndre Oppegård Hans Knutsen (1879–1958) Wilhelm Bærøe Oppegård Arbeiderparti Niels Espeland Fjelltun Oppegård stasjon Holmen under Hvitebjørn Hvitebjørnveien (Nordre Follo) Høyås (boligstrøk i Nordre Follo) Bringaveien (Nordre Follo) Barnålveien (Nordre Follo) Tømteveien (Nordre Follo) Welhavens vei (Nordre Follo) Kantorveien (Nordre Follo) Ingierstrandveien (Nordre Follo) Holteveien (Nordre Follo) Plogsvingen Klaus Egges vei Tømmerfaret Trollåsveien (Nordre Follo) Wilhelm Frøshaugs vei Solbråtan (boligstrøk i Nordre Follo) Sagveien (Nordre Follo) Marens vei (Nordre Follo) Haukelikroken (vei i Nordre Follo) Augusta Lund (1875–1947) Sikksakkbakken