 Fiskerhjemmet «Justushuset» fra omkring 1750 Son kystkultursenter er et lite friluftsmuseum i tettstedet Son i Akershus. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son og er tilsluttet Follo museum.
Senteret består av tre bygninger, en slipp for trebåter og en museumshavn. Husene er Jostushuset, som er et fiskerhjem fra 1600- eller 1700-tallet, den bevarte smia fra Sons gamle båtbyggeri og spøytehuset til Soon Brandvæsen. I smia har en lokal gullsmed åpnet verksted.
I tillegg til museumsutstillingen er det også aktiviteter knyttet til senteret på sommertid.
Les mer …
 Utsnitt fra kirkeboka, med tre koleradødsfall i Sonsområdet i 1853. Havnebyer og ladesteder var spesielt utsatt for smitte som kom med sjøfolk. omhandler utbrudd av den smittsomme sykdommen kolera i Son i Akershus på 1800-tallet. Sykdommen, som uten korrekt behandling har svært høy dødelighet, kom første gang til Norge i 1832, og utbrudd er kjent frem til omkring 1870. Les mer …
 Grevlingen skole og kultursenter i 2007. Foto: Chris Nyborg Grevlingen skole og kultursenter, også kjent som Grevlingen ungdomsskole, er en ungdomsskole i Son i Vestby kommune. Skolen tar imot elever fra barneskolene Son skole (tidligere Solhøy skole), Hølen skole, Garder skole og Brevik skole. Navnet kommer fra området skolen ligger i, som av ukjente grunner kalles Grevlingen.
Skolen ble åpnet ved skolestart høsten 2006 som erstatning for Såner ungdomsskole som ble nedlagt våren samme år. Det er en baseskole, der hvert årstrinn har en åpen base med auditorium, grupperom og åpne undervisningsområder i stedet for tradisjonelle klasserom.
Den totale kapasiteten er omkring 360 elever fordelt på tre årstrinn. Kantinen, som drives av elevene, har sitteplass til 90, mens idrettsbygget har plass til 650 personer. Skolen har et svømmebasseng på 25 meter, som også brukes av elever på andre skoler i kommunen. Les mer …
 Fasaden mot torget. Foto: Chris Nyborg er en fredet bygning i Son i Akershus. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg. Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i 1647. Byggherren skal ha vært en kaperkaptein.
I 1761 ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer, som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og Spinnerigården. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var Søren Thorne (1735–1812), som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter. Les mer …
 Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved Oslofjorden nord for Moss. er et tettsted ved Oslofjorden i den sørlige delen av Vestby kommune i Follo. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet. I hollendertiden, omkring 1550 til 1800/ 1850, var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son. Les mer …
 Brannen etter sabotasjeaksjonen. Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet. Foto: Ukjent Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget var en aksjon som ble utført av norske sabotører tilknyttet Milorg mot det tyske drivstoffanlegget på Laksa i Son den 18. august 1944.
Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945. Det er visse uoverensstemmelser i kildene. For eksempel forteller rapporten at det var tre vakter, mens Odd Svendsen i et intervju i 1975 mente det var fire-fem. I hovedsak ser rapporten ut til å være den mest troverdige beretningen om aksjonen, idet det dreier seg om en formell beretning skrevet et drøyt år etter aksjonen. Les mer … | 
