 Fiskerhjemmet «Justushuset» fra omkring 1750 Son kystkultursenter er et lite friluftsmuseum i tettstedet Son i Akershus. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son og er tilsluttet Follo museum.
Senteret består av tre bygninger, en slipp for trebåter og en museumshavn. Husene er Jostushuset, som er et fiskerhjem fra 1600- eller 1700-tallet, den bevarte smia fra Sons gamle båtbyggeri og spøytehuset til Soon Brandvæsen. I smia har en lokal gullsmed åpnet verksted.
I tillegg til museumsutstillingen er det også aktiviteter knyttet til senteret på sommertid.
Les mer …
 Aimar Hansen & Søn hadde lokaler i Thornegården i Son. De blå skiltene stammer fra bedriften. Foto: Chris Nyborg Aimar Hansen & Søn var en handelsbedrift i Son i Akershus. Den ble grunnlagt i 1870 av Aimar Hansen, og bar først bare hans navn. Bedriften hadde lokaler i Thornegården, som Hansen kjøpte i 1878 som konkursbo etter Wold & Huitfeldt.
Gjennom mer enn et århundre var Aimar Hansen & Søn den ledende handelsbedriften i Son. Det var en allsidig bedrift, som drev skipshandel, kolonialhandel, slakteri, pølsemakeri, bakeri, bensinstasjon, bilvask, kull- og vedsalg, transport og annet. Et minne om dette finner man på veggene på Thornegården, der det henger blå emaljerte skodder med reklame for de forskjellige sider ved bedriften. Les mer …
 Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster. Foto: Marthinius Skøien Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».
Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis. Les mer …
 Utsnitt fra kirkeboka, med tre koleradødsfall i Sonsområdet i 1853. Havnebyer og ladesteder var spesielt utsatt for smitte som kom med sjøfolk. omhandler utbrudd av den smittsomme sykdommen kolera i Son i Akershus på 1800-tallet. Sykdommen, som uten korrekt behandling har svært høy dødelighet, kom første gang til Norge i 1832, og utbrudd er kjent frem til omkring 1870. Les mer …
 Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet – og her møtte raneren sitt endelikt et par år senere. Foto: Chris Nyborg (2008) var en forbrytelse som fant sted ved Kambo natt til 1. desember 1815. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som til slutt ble tatt og dømt til døden. Hendelsen er omtalt i lokalhistoriske skrifter både i Vestby og Moss kommuner, idet postsleden la ut fra en gård i Vestby prestegjeld mens forbrytelsen fant sted i Moss prestegjeld. Les mer … | 
