Forside:Vestby kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Vestby kommune
0211 Vestby komm.png
Vestby kommune ligger i regionen Follo i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Den grenser til kommunene Moss, Indre Østfold, Våler, Ås og Frogn. Viktigste tettsteder er Vestby, Son, Hølen, Hvitsten og Garder. Europavei 6 går gjennom kommunen, og Østfoldbanen har stasjoner i Vestby og ved Son. Mens den sørlige delen av kommunen har en historie knyttet til tømmereksport i hollendertiden, preges den nordlige delen av landbruk rundt Vestby og Garder. I Son og Hvitsten er også kystkulturen tydelig tilstede.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Karl Julius Olsen
Foto: Ukjent
Grøstad Dampsag og Høvleri ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby. Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet.   Les mer …

Mossemarka er et skogområde i den østlige delen av Moss kommune og tilgrensende områder i Våler, Indre Østfold (Hobøl) og Vestby. Navnet har vært i bruk siden 1950-åra, etter at Moss bystyre i samarbeid med grunneiere i 1953 servituttbela et 13 500 dekar stort område til friluftslivsbruk. Initiativet til dette kom fra konsul H.B. Peterson, som var en av grunneierne. Moss skiklubb har et omfattende løypenett, rundt 200 km, og ei skihytte i marka, og har gitt ut turkart over området.   Les mer …

Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig.
Son under andre verdenskrig omtaler hendelser under okkupasjonen 1940–1945 i Son i Akershus. Området ble besatt av tyske styrker tidlig 9. april som ett av de første stedene i Norge. Tyske styrker ble satt i land fra krysseren «Lützow» ved hjelp av fergen «Oscarsborg» og ble samlet opp på torget i Son.Tidlig på morgenen 9. april 1940, etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved Oscarsborg lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren «Lützow». Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher». Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen.   Les mer …

Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster.
Foto: Marthinius Skøien

Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».

Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis.   Les mer …

Grevlingen skole og kultursenter i 2007.
Foto: Chris Nyborg

Grevlingen skole og kultursenter, også kjent som Grevlingen ungdomsskole, er en ungdomsskole i Son i Vestby kommune. Skolen tar imot elever fra barneskolene Son skole (tidligere Solhøy skole), Hølen skole, Garder skole og Brevik skole. Navnet kommer fra området skolen ligger i, som av ukjente grunner kalles Grevlingen.

Skolen ble åpnet ved skolestart høsten 2006 som erstatning for Såner ungdomsskole som ble nedlagt våren samme år. Det er en baseskole, der hvert årstrinn har en åpen base med auditorium, grupperom og åpne undervisningsområder i stedet for tradisjonelle klasserom.

Den totale kapasiteten er omkring 360 elever fordelt på tre årstrinn. Kantinen, som drives av elevene, har sitteplass til 90, mens idrettsbygget har plass til 650 personer. Skolen har et svømmebasseng på 25 meter, som også brukes av elever på andre skoler i kommunen.   Les mer …

Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet – og her møtte raneren sitt endelikt et par år senere.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Postranet i Mosseskogen var en forbrytelse som fant sted ved Kambo natt til 1. desember 1815. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som til slutt ble tatt og dømt til døden. Hendelsen er omtalt i lokalhistoriske skrifter både i Vestby og Moss kommuner, idet postsleden la ut fra en gård i Vestby prestegjeld mens forbrytelsen fant sted i Moss prestegjeld.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vestby kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler