Huseby (gnr. 43) er en matrikkelgård i Hurum. Huseby er nevnt første gang første halvdel av 1300-tallet, da «To Mænd kundgjöre, at Presten Amund Thorgilssön gav sit Barns Moder Jorun Thoresdatter den halve Gaard Husebö i Hofs Sogn paa Hudrum, hvorimod hun gav ham 14 Alen brygsk Klæde». Men Huseby er nok en langt eldre gård, da navnet betyr «en Gaards Bygninger, som Gaardnavn enten: bebygget Sted (i modsetning til et nærliggende ubebygget), eller: velbebygget Gaard, med mange og anselige Hus.» Landskylden oppgis i 1649 til 2 skp 16 ½ lsp salt (56 ½ lsp), og var forbi 1717 det samme samt 2 høns. Fullgård. I 1838 ble landskylden avløst av matrikkelskyld. Den ble for Huseby satt til 8 skylddaler 4 ort, som i 1888 ble gjort om til 30 mark, 16 øre. Les mer …
 Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne. Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8.august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga.
I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen « Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905. Les mer …
 Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon. (1924-1929) er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med Østensjøbanen som har Mortensrud stasjon som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Les mer …
 Motiv fra Leangbukta. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket eller bare Leangen er ei bukt i Asker mellom Konglungen og Hvalstrand. Opprinnelsen er mest sannsynlig leir angr – den leirholdige bukta. Angr er norrønt for 'bukt', derfor blir ordet Leang-bukta en pleonasme med denne forklaringen. En annen forklaring kan være le angr – bukta som ligger i le.
I tidligere tider var fiske og reketråling en geskjeft blant beboerne i området. En kalkfabrikk innerst i bukta ble ingen suksess. Bleiker gårds kalkovn lå her i eldre tid. Nedre Bleiker hadde isbinge i området. Den Norske Amerikalinje benyttet Leangbukta som opplagshavn, bl.a. under den annen verdenskrig. Her lå skip som Stavangerfjord, Blenheim og Borgå. Les mer …
 Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum. Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.
Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård. Les mer … | 
