 Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956. var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.
Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.
Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter. Les mer …
 Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917. Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.
På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.
Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32. Les mer …
 D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen. Foto: Mittet & Co. var en båt som gikk i rute på Indre Oslofjord. Den ble overtatt 1893 av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som selskapets eneste nybygde skip. Skipet ble bygd av Christiansands Mek. Verksted og satt i en rute fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Anløpsmønsteret endret seg noe over tid, men fortsatte i ruten frem til det i 1941 ble rekvirert av tyskerne. I april 1945 kom det tilbake, men nå var rutetrafikken på hell, og skipet fikk bare en mindre oppussing. Les mer …
 Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.  Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020. Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.
Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.
Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene. Les mer …
Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum. Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.
For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa. Les mer …
| 
.PNG)