Forside:Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Bærum

Om Asker og Bærum
Asker og Bærum er et distrikt i Viken fylke, tidligere Akershus. Det består av Bærum kommune og Asker kommune slik denne var før 2020, det vil si Asker uten tidligere Røyken og Hurum kommuner. Distriktet ligger vest for Oslo og er adskilt fra resten av Akershus. Det er utstrakt samarbeid mellom de to kommunene.Asker og Bærum utgjorde helt fram til 1800-tallet ett prestegjeld, og fram til 2002 Asker og Bærum prosti. Asker og Bærum tingrett under Borgarting lagdømme har de to kommunene som virkeområde. Asker og Bærum politidistrikt ble oppretta i 1949, og eksisterte fram til det ble innlemma i Oslo politidistrikt i 2016.

Det finnes flere interkommunale foretak, som Asker og Bærum vannverk. Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner, som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke. Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.
Foto: Kjetil Lenes
(2005)

Christiania Portland Cementfabrik ble etablert i 1892 i Slemmestad i Røyken i nåværende Asker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989.   Les mer …

Plassen Glitre (Glitterud) ved Glitredammen var en husmannsplass under Løken. Eineåsen i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.
(2016)

Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.

Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog.   Les mer …

0219 Barum komm.png
Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av OslofjordenNesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer …

Engelsrud. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Engelsrud er gårdsnr. 92 i Asker kommune, med adresse Drammensveien 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom Svinesjøen og Ulvenvannet ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. Dikemark Jernverk bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra Østenstad i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962.   Les mer …

Holmen Fjordhotell i 2012.
Holmen Fjordhotell, Slemmestadveien 64 på Holmen i Asker, åpnet i nyoppført bygning i 1986 av firmaet Siv.ing. R. Brusletto A/S; overtatt i 1987 av forlegger og investor Trygve Hegnar, betydelig utvidet i løpet av 1990-årene og i 2001, da det ble åpnet en velværeavdeling (SPA), som omfatter treningsstudio og badeanlegg med bl.a. motstrømsbasseng, tørr- og dampbadstu og boblebad. Hotellet, som har 157 rom med i alt 252 senger (2008), drives i hovedsak som kurs- og konferansehotell.   Les mer …

Portrett av Hulda Garborg
Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …
 


 
Kategorier for Asker og Bærum
 
Andre artikler