 Tollkammeret i Drøbak. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.
Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 20. juli 1957: utsnitt av lengre intervju med Alexander Holst i forbindelse med hans 60-årsdag. (født 23. juli 1897 i Kristiania, død 25. oktober 1979) var økonom og industrileder. Etter å ha vært næringslivsleder både i Norge og i Danmark, avsluttet han karrieren som mangeårig administrerende direktør for Christiania Portland Cementfabrik (CPC) på Slemmestad i Røyken. Fra 1949 til 1965 var Holst administrerende direktør for Christiania Portland Cementfabrikk på Slemmestad, Røyken kommune. Bedriften ble senere fusjonert med Norcem. Les mer …
 Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956. var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.
Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.
Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter. Les mer …
 Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen. Foto: Sonia Jensen (2006) Langåra er ei øy i Asker, sør for Brønnøya. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til Søndre Langåra som ligger utenfor Nesoddlandet, nord for Fagerstrand. Lå under Nesøygodset, men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var Caspar Donato Brambani eier. Han solgte øya videre til bankier Viktor Møinichen Plahte som underbruk av Høvik Verk. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til Oslo kommune for kr 120 000.
I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.
Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. Oslofjordens Friluftsråd tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene. Les mer …
 Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum. Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.
Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård. Les mer …
| 
