 Bredo Morstøl på 1930-tallet. Foto: Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936. (født 28. februar 1900 i Hen i Rauma kommune, død 1989 i Bærum kommune) var en kjent hagearkitekt og parksjef i Bærum. Han hadde bakgrunn fra Staup gartnerskole i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i Askim 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved Volda gymnas i 1923 og eksamen ved Landbrukshøgskolen i Ås, hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier Les mer …
 Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon. (1924-1929) er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med Østensjøbanen som har Mortensrud stasjon som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Les mer …
 Fabrikken på et foto tatt mellom 1899 og 1930. Foto: Narve Skarpmoen  Kapselfabrikken, fra boka Asker, utgitt 1917. Foliefabrikken A/S var en bedrift etablert ved Bondibrua i Asker i 1883 under navnet Christiania Kapselfabrikk. Drivkraft til fabrikken ble skaffet fra Askerelva. I 1891 skiftet den navn til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik og i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S. Fra 1965 hadde bedriften navnet Foliefabrikken A/S. På folkemunne gikk den hele tiden under navnet «Kapsel'n».
Kapsler, tuber og staniolfolier utgjorde bedriftens produktspekter de første femti årene. Materialet var fra begynnelsen bly, men allerede før 1900 begynte man å valse staniol (tinn). I begynnelsen av 1930-årene kom aluminium, som siden utviklet seg til å bli det dominerende materialet innen slik produksjon. Valseverk gjør det mulig å komme ned mot åtte tusendels millimeter i tykkelse på folien. Les mer …
 D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen. Foto: Mittet & Co. var en båt som gikk i rute på Indre Oslofjord. Den ble overtatt 1893 av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som selskapets eneste nybygde skip. Skipet ble bygd av Christiansands Mek. Verksted og satt i en rute fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Anløpsmønsteret endret seg noe over tid, men fortsatte i ruten frem til det i 1941 ble rekvirert av tyskerne. I april 1945 kom det tilbake, men nå var rutetrafikken på hell, og skipet fikk bare en mindre oppussing. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Sig Thor. - opprinnelig Thorkel Sigvardt Thorkelsen - født 15. oktober 1856 på Asker seminar (i Bærum kommune), død 18. oktober 1937 i Oslo, var skolemann, zoolog og lærebokforfatter, opprinnelig teolog, med en allsidig karriere. Som forsker var midd hans spesialområde, og han hadde en omfattende produksjon, men verdien av hans systematiske arbeider er omdiskutert. Les mer …
 Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.
Peter Flor var son av auditør og regiments kvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap. Les mer … | 
