Forside:Nordre Follo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Nordre Follo kommune
Nordre Follos kommunevåpen.
Nordre Follo kommune i Viken fylke ble opprettet 1. januar 2020 gjennom sammenslåing av Oppegård og Ski kommuner. Begge kommunestyrer gikk i juni 2016 inn for denne sammenslåingen, og lagde en avtale mellom de to kommunene som blant annet la vekt på et godt, likeverdig og variert tjenestetilbud, teknologi, innovasjon og levedyktig samfunnsutvikling.

Politisk og administrativ ledelse er lokalisert i Ski, mens Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer. Innbyggerne skal fortsatt finne barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester i sitt nærmiljø. Andre tjenester skal samles for å sikre sterke fagmiljøer, kunnskapsutvikling, stordriftsfordeler, innovasjon og god kvalitet. Gamle Oppegård rådhus i Kolbotn inneholder felles kommunale funksjoner, herunder kommunestyresalen for møter i den nye kommunens kommunestyre.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.
Foto: Akershusmuseet
Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.

Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.

Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer …

Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar.
Foto: Siri Iversen, 2014
Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur. Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd.   Les mer …

Portrett av Roald Amundsen, ca. 1909
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Roald Engelbregt Gravning Amundsen (født 16. juli 1872 på Hvidsten gård i Borge, død 18. juni 1928 nær Bjørnøya) var polarforsker, og ble i 1911 førstemann på Sydpolen. Han bodde på Svartskog i villaen Uranienborg ved Bålerud brygge ved Bunnefjorden i Oppegård fra 1908 til han forsvant under en flytur i 1928. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede ekspedisjonene. Naboen Jørgen Stubberud var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.   Les mer …

Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen. Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.   Les mer …

Elever på Bålerud skole i 1898 med lærerparet Ole Halvorsen Jørgensborg og Fredrikke Dorthea Jørgensborg, f. Samuelsen.
Foto: Oppegård bibliotek
Bålerud skole (Solheim) ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Skolen ble bygd i 1863 som den første faste skolen i Oppegård sokn. Skolen ble bygd på grunn skilt ut fra Bålerud. Opprinnelig var det bare et klasserom, og huset ble påbygd med et rom til i 1909. I årene 1922–1924 gikk Roald Amundsens to adoptivdøtre Kakonitta og Camilla Carpingdale på Bålerud skole før de vendte tilbake til Sibir. Skolen ble lagt ned i 1952, og skolebarna har siden blitt skysset med skolebuss til Kolbotn skoleKolbotn. Skolehuset kalles nå Solheim og brukes som grendehus.   Les mer …

Kurud har gnr. 45 og ligger ved Gjersjøen, på Svartskog i Nordre Follo kommune, tett ved grensa til Ås kommune. Husmannsplasser under Kurud var Skeisen, Skeiseåsen, Skeisestua og Kurudåsen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nordre Follo kommune
 
Andre artikler