 Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.
Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva. Les mer …
Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen.
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom. Les mer …
 Bråte ca 1930 (ukjent fotograf) Gnr 34/5 på Svartskog i Oppegård kommune. Brodde (1557), Brote (1560), Braate. Husmannsplass under Søndre Oppegård på toppen av Sandvadbakken. Ryddet ca 1200 eKr. Driftsbygning fra før 1850, stall fra 1920, fjøs fra 1916 og vedskjul fra før 1850. Tilhørte Ljansbruket og A/S M & H Ingier. Siden 1910 forpaktet av Jallis Pettersen Bråten. 61 mål innmark (1939). Les mer …
<onlyinclude>  Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene. Foto: Jan-Odd Jakobsen  Tyrigraven vertshus ca.1900 Foto: ukjent  Tyrigraven Foto: Kilde: Ukjent Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.<onlyinclude>
Historie
Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.
I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.
I 1870 åpnet Oppegårds første poståpneri oppe ved Baalerud, men postbestyreren bodde på Tyrigraven.
I 1874 ble eiendommen og huset på Tyrigraven utskilt fra Dahl gård og solgt. Det ble drevet som vertshus med overnatting og skjenking. Bygget brant ned i 1932.
Tyrigrava i nyere tid
 Nye Tyrigrava 1958 Foto: Widerøe  MC klubben Varg fra Oslo på «Grava» i 1958. Foran en Royal Enfield 1958 Foto: Alf Grønnvold Dagens bygning i funksjonalisme sto ferdig i 1933 og er tegnet av arkitekt Karl Grevstad.
Stedet fikk en bensinpumpe som aldri var i bruk, men den første bensinstasjonen langs Riksvei 1 var Gjersjøen Bensinstasjon og Ringnes som åpnet i 1933 lenger syd. Det var campingplass ned mot Gjersjøen frem til 1959. Den ble stengt grunnet avrenning fra utedoer til drikkevannet Gjersjøen.
Tyrigrava Pub og Kro har siden 1950-tallet vært et kjent samlingspunkt for Amcar- og MC-miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Her var Norges første døgnåpne kafé fra 1965. I sommerhalvåret kan man hver onsdag se hundrevis av motorsykler utenfor kroa.
Dagens virksomhet
«Grava» som det også kalles, som var eid av Oppegård kommune en periode, ble i mars 2017 kjøpt av KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og NVK (Norsk Veteranvognklubb) gjennom selskapet Tyrigrava AS.
Høsten 2019 fikk de en bevilgning på en million kroner for å pusse opp og tilbakestille fasaden til den originale fasaden i funksjonalisme, og sikre at kulturminnet fortsatt skulle være tilgjengelig for allmennheten gjennom å videreføre og utvikle bruken som samlingsted for bil- og MC-interesserte. Arbeidet ble påbegynt i april 2020 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021, men allerede sommeren 202|1 ble stedet tatt i nruk som treffsted for motorinteresserte.
15. september 2021 ble bevaringsarbeidet på Tyrigrava tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid. Kulturminnefondets begrunnelse: «Veikroa Tyrigrava er et karakteristisk landemerke langs Gamle Mossevei og et viktig kulturminne som forteller om bilismens tid da personbilen for alvor inntok norske veier. Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for de som ferdes på veien, både på to og fire hjul; det var campingplass ned mot Gjersjøen, og Norges første døgnåpne kafé ble åpnet her i 1965. Tyrigrava har siden 1950-årene vært et kjent utfartssted for ikke bare bilmiljøet, men også for MC-miljøet.»
Eksterne lenker
Kilder
- Dag Jarnøy
- Jan-Odd Jakobsen og Bjørn Gerhard Lunder
- Digitalarkivene, folketellinger
- Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970 : Oppegård historielag kalender 1996. Red. Paul Barca, Birger Løvland og Willy Østberg. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst
- Artikler i Follominne om Tyrigrava og ferdsel på Gamle Mossevei:
Koordinater: 59.7924° N 10.773195° Ø Les mer …
 Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie. Petter Wilhelm Bærøe (født 29. januar 1873 i Våle, død 1950) var Nesodden kommunes ordfører fra 1905 til 1907.
Han var sønn av Ole Karenius Bærøe (1835–1880) og Hansine Kathrine f. Farup (1840–1923), sønnesønn av stortingsmann Lars Randby Bærøe og eldre bror av stortingsmann og statsråd Ole Ludvig Bærøe.
Han var utdannet maskintekniker og arbeidet ved flere fabrikker i inn- og utland. Han kjøpte gården Kurud i Oppegård i 1900 og ble valgt til ordfører i Nesodden 1905-1907, mens Oppegård fortsatt hørte til denne kommunen. Med bare 32 år må han ha vært blant de yngre ordførerne i Norge på denne tida. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
| 
