Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.
Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva. Les mer …
Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. Jens Bjerch Aschehoug (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872.
Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad.
I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847.
Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag. Les mer …
|