Forside:Nordre Follo kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård Om Nordre Follo kommune Nordre Follos kommunevåpen. Nordre Follo kommune i Viken fylke ble opprettet 1. januar 2020 gjennom sammenslåing av Oppegård og Ski kommuner. Begge kommunestyrer gikk i juni 2016 inn for denne sammenslåingen, og lagde en avtale mellom de to kommunene som blant annet la vekt på et godt, likeverdig og variert tjenestetilbud, teknologi, innovasjon og levedyktig samfunnsutvikling. Politisk og administrativ ledelse er lokalisert i Ski, mens Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer. Innbyggerne skal fortsatt finne barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester i sitt nærmiljø. Andre tjenester skal samles for å sikre sterke fagmiljøer, kunnskapsutvikling, stordriftsfordeler, innovasjon og god kvalitet. Gamle Oppegård rådhus i Kolbotn inneholder felles kommunale funksjoner, herunder kommunestyresalen for møter i den nye kommunens kommunestyre.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen. Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915) Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer … Erling Asbjørn Erichsen (født 11. oktober 1913, død 29. august 2006) var oberstløytnant og Oppegård kommunes siste Arbeiderparti-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i Stangåsen – stort sett gjennomført.   Les mer … Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge. Foto: Fridtjov Grann-Meyer (ca 1900) Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker. Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård. Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970. Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag.   Les mer … Grønmo har gnr. 34 og ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Gården hørte til Ljansbruket fra 1851 og hadde husmannsplassene Åsen og Skjærvika. Grønmo er et gårdsbruk fra førkristen tid, et gammelt navn er Grimahaug. Andre navn som er nevnt er Grimoe og Grennie . Prestegård fra ca. 1150 frem til Svartedauden. Gården ble eid av Nonneseter kloster på 1400-tallet, og på den tida kalt Grimo på Ruden. Senere har gården fungert som enkesete for presten på Nesodden. Gården ligger like ved Oppegård kirke som var annekskirke til Nesodden kirke fram til kommunedelinga. Nåværende bygning er fra ca 1830 og eies av Oppegård kommune. Svartskog barnehage har sine lokaler på Grønmo i dag. Hovedhuset ble i 2006 skiltet som et av flere historiske hus i Oppegård kommune.   Les mer … Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. Jens Bjerch Aschehoug (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872. Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad. I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847. Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag.   Les mer … Kontorbygningen Foto: Siri Iversen Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset. Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en oppgangssag. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.   Les mer …		Se også Bibliografi: Nordre Follo kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Avisklipp fra Oppegård Avis ingen underkategorier Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv ingen underkategorier Oppegård [] ingen underkategorier Hebekk ingen underkategorier Kolbotn ingen underkategorier Kråkstad ingen underkategorier Ljansbruket ingen underkategorier Oppegård (tettsted) ingen underkategorier Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis Oppegård [] Kolbotn Ljansbruket Oppegård (tettsted) Oppegård leksikon Sofiemyr Svartskog Oppegård leksikon ingen underkategorier Ski (tettsted) ingen underkategorier Ski (tidligere kommune) Bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv Hebekk Kråkstad Ski (tettsted) Sofiemyr ingen underkategorier Svartskog ingen underkategorier Avisklipp fra Østlandets Blad ingen underkategorier   Andre artikler Kongleveien (Nordre Follo) Gamle Oppegård rådhus Vassbonnveien Kråkstad samfunnshus Skotbu (Nordre Follo gnr. 55/1) Vebjørn Svendsson Vål Christian Jensen Kverne Arne Kristoffer Bieltvedt Peter Schult Slemmestadveien (Nordre Follo) Frithjof Ingier Theodora Ramløff Nils Røsland Harald Andersen Landstormen Ingierstrand bad Julie Christiansen Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236) Rødkilden under Søndre Oppegård Mari Ann Berg Haugland (Nordre Follo gnr. 126) Georg Christian Denneche-Bomann Thordis O. Voje Eystein Gjelsvik Ola Røe Ildri Honne Gautes vei (Nordre Follo) Sloragrenda (vei i Nordre Follo) Pastor Løkens vei Roald Amundsens vei (Nordre Follo)