Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie.
Petter Wilhelm Bærøe (født 29. januar 1873 i Våle, død 1950) var Nesodden kommunes ordfører fra 1905 til 1907.
Han var sønn av Ole Karenius Bærøe (1835–1880) og Hansine Kathrine f. Farup (1840–1923), sønnesønn av stortingsmann Lars Randby Bærøe og eldre bror av stortingsmann og statsråd Ole Ludvig Bærøe.
Han var utdannet maskintekniker og arbeidet ved flere fabrikker i inn- og utland. Han kjøpte gården Kurud i Oppegård i 1900 og ble valgt til ordfører i Nesodden 1905-1907, mens Oppegård fortsatt hørte til denne kommunen. Med bare 32 år må han ha vært blant de yngre ordførerne i Norge på denne tida. Les mer …
Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
Oscarsborg sett fra sørvest Foto: Kjetil Lenes
Oscarsborg festning er en kystfestning på Kaholmene i Drøbaksundet. Beliggenheten er militærstrategisk viktig, da dette er det smaleste stedet i Oslofjorden og dermed et naturlig sted å legge forsvarsverker for å stoppe fiendtlige skip på vei mot Oslo. De første festningsverkene kom på plass på 1600-tallet, mens dagens festning ble åpnet i 1848. Festningen er særlig kjent for senkningen av «Blücher» den 9. april 1940. Den militære aktiviteten er nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble festningen freda.
Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst Birger Eriksen, å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved Askholmene litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i Son, hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og Storting klarte å komme seg ut av byen. Les mer …
Follo historielag er en paraplyorganisasjon for seks historielag i Follo i Akershus. Laget ble i 1996 skilt ut fra Follo historie- og museumslag, som var knyttet til Follo museum. Dette skjedde i forbindelse med at museet ble omgjort til en stiftelse. Follo historielag er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.
Laget har fortsatt utgivelsene av Follominne, som har kommet ut siden 1951. Den viktigste oppgaven laget utfører er å formidle kontakt mellom lokallagene i kommunene og de fylkeskommunale myndighetene. De arbeider også med utvikling av et regionalt nettverk mellom lokallagene og museene. Les mer …
|