Norges første bil så dagens lys på Vestby i Strømmen. Konstruktøren var Hans Torgersen. Her har tegneren Trygve Krogsæter gjenskapt kjøreturen fra Strømmen til Kristiania slik den var omtalt i Aftenposten 24. oktober 1895.
I 1895 konstruerte Hans Torgersen Vestby fra Vestby i Strømmen det som ikke bare var Norges første bil, men den må også ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som i det hele tatt er konstruert i Norden. Av sitatet nedenfor fremgår at kjøretøyet tilbakela strekningen fra Strømmen til Kristiania for egen maskin og var drevet av en petroleumsmotor, antagelig bensin. Turen må ha foregått på det som i dag heter Gamle Strømsvei, for Strømsveien slik den ligger i dag, ble bygd i årene etter 1910.
Hans Torgersen Vestby var født i 1862 – ett år før Henry Ford – på gården Vestby Øvre i Strømmen. Han overtok etter hvert gården, men var betydelig mer interessert i teknikk enn i jordbruk. Men en viss interesse for jordbruk hadde han så lenge dette kunne kombineres med teknikk. Han konstruerte flere traktorer og systemer for pløying med maskinkraft i form av stasjonær motor eller dampmaskin og wiretrekk. Les mer …
Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.
Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861. Les mer …
Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. Martinius Foseid (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer …
|