Aurskog prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto av to sokn, Aurskog sokn og Blaker sokn, som hadde vært annekssokn siden før reformasjonen. Aurskog kommune ble opprettet ut fra prestegjeldet i 1838, og tilsvarte prestegjeldet territorielt fram til 1919, da Blaker ble skilt ut som egen kommune.
I 1918 hadde soknepresten følgende arbeidsplan: «Gudstjeneste avholdes to paahinanden følgende søndager i hovedkirken og den 3die søndag i Blaker kirke. Av de paa hovedkirken faldende søndager forrettes 8 i Mangen kapel, hvori der ogsaa forrettes 4 ganger aarlig av kaldskapellanen i Nes.» Les mer …
 Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar. (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet. Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land. Les mer …
 Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre. Foto: Akershusbasen. ble opprettet i 1891 av gårdbrukere i Skedsmo og Fet. Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september 1995. I 1991 skiftet meieriet navn til Romerike meieri, og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i 2008. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje. Les mer …
 Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog Foto: André Clemetsen er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker. Les mer …
Hakadal (tidl. Hakedal) er betegnelsen på området nord i Nittedal kommune i Akershus fylke, fra Strøm bru til fylkesgrensen mot Oppland. Hakadal er det ene av to sokn i Nittedal kommune, med Hakadal kirke som soknekirke.
Det største tettstedet i Hakadal er Åneby med ca. 1500 innbyggere, men det ligger også tettsteder ved Varingskollen, Tøyenhaugen og Hakadal. Åneby, Varingskollen og Hakadal er alle stoppesteder på Gjøvikbanen. Varingskollen har for øvrig også et av Oslo-områdets største alpinanlegg, med fem nedfarter og tre heiser. Største høydeforskjell er 315 meter.
Gjennom Hakadal renner også Hakadalselva, som blir til Nitelva etter Strøm bru. Les mer …
Riksforsamlingen, også kalt Eidsvollsforsamlingen etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom 10. april og 19. mai 1814 utarbeidet Grunnloven.
Forsamlingen hadde sine møter i Eidsvollsbygningen. Grunnloven ble vedtatt 16. mai. Dagen etter, den 17. mai 1814, ble loven underskrevet og datert, og forsamlingen valgte konge. 17. mai ble derfor seinere valgt til Norges nasjonaldag.
Debattene under riksforsamlingen skulle komme til å bli toneangivende for frontene i norsk politikk. Mange av de som der var samlet, var «vanlige» folk, og det var få erfarne politikere i tidens eller dagens forstand. Ordskiftene kunne derfor bli enda mer uforsonlige enn det vi er vant til fra dagens Storting. Gjennomsnittsalderen var også lav. De fleste representantene var under 45 år. Les mer …
| 
