Forside:Oppegård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Oppegård
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter
Dødsannonse for Antonette Lorange i Tidens tegn 11.4.1928
Antonette Lorange, (født 1881 i Fjotland kommune, død 11. april 1928 i Oppegård kommune) var Oppegård kommunes første kvinnelige herredsstyremedlem. Hun var med i lokalpolitikken i perioden 1917-1919 og hun var også innvalgt i skolestyret og fattigstyret. Lorange var leder for Oppegård sanitetsforening som hun også var med på å stifte.   Les mer …

Villabebyggelse på Greverud.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021)

Greverud er et boligstrøk i Nordre Follo, avgrenset av Myrvoll i nord, Sørmarka og golfbanen på Østre Greverud i øst, Oppegård i sør og Flåtestadåsen i vest.

Rundt 1920 ble deler av jordveien til Vestre Greverud gård utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppestedØstfoldbanen først i 1939.   Les mer …

Ordfører Niels Espeland
Niels Espeland var overrettssakfører fra Kolbotn i Oppegård og venstrepolitiker på Borgerlig liste. Nielsen var ordfører i Oppegård kommune 1923-25.   Les mer …

Gruvedrifta i Oppegård kommune var svært beskjeden. Hittil er fem gruver i Oppegård identifisert, fire av dem på Svartskog. En av disse fire ligger ved Sjødal. Den er i dag fylt med vann.
Gruva ved Sjødal
Foto: Siri Iversen
  Les mer …

Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928
Foto: Oppegård Arbeiderparti
Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder[1] for Jernbaneforbundet 1915-1930[2] samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Oppegård
 
Andre artikler
 
  1. De Norske jernbaneforeningers forbund. Utg. Arbeidernes aktietrykkeri. 1917. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Østlandets blad 1958.09.24. Digital versjonNettbiblioteket.