Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...   Smakebiter Nicolay Tornqvist (ca. 1750–1813) var Trondheims første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på Kalvskinnet. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813 at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø. Tornqvist kom fra Sverige, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.   Les mer … Peder Colbjørnsen på et litografi fra rundt 1855. Kunstner: David Arnesen/Oslo Museum Peder Colbjørnsen (født 5. juli 1683 i Sørum, død 17. mars 1738 i Fredrikshald) var trelasthandler og offiser. Han er mest kjent for å ha leda den sivile motstandskampen under svenskenes angrep på Fredrikshald i 1716 og 1718. Peder Colbjørnsens gate i Halden og Colbjørnsens gate i Larvik er oppkalt etter han.   Les mer … Posthumt portrett av Hans Jacob Stabel, malt av P. Meidell etter eldre original. Her med Vasaorden. Foto: Eidsvoll 1814 Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 i Onsøy, død 7. januar 1836 på Hoff i Østre Toten) var prest og eidsvollsmann. Stabel hadde presteembeter i Vestre Slidre, Sør-Aurdal, Kristiansand og på Toten. Stabel var en praktisk orientert prest, som blant annet var opptatt av vegbygging. Han har æren for den såkalte Stabelveien over Tonsåsen, mellom Bagn og Bruflat. Han ble født på Onsøy prestegård, som sønn av prost og sokneprest Johannes Bruun Stabel og Marie Elisabeth f. Zundberg.   Les mer … Asgaut Olsen Regelstad. Ukjent kunstner. Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, død 1847), var gårdbruker og lensmann. Han ble i 1814 valgt som representant for Stavanger amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han var født på gården Nådå i Finnøy, som foreldrene forpaktet i perioden 1759-1763. Fra han var to år og livet ut bodde han på Reilstad, foreldrenes gård som han selv måtte overta allerede som 14-åring da foreldrene døde. Han var sønn av gardbrukerparet Ole Asgautsen (1764-1773) og Anna Reiersdatter fra Berge (1736-1775). Asgaut hadde tre yngre søsken.   Les mer … Landvernet i organisert form i nyare tid vart oppretta med reskript av 15. januar 1742 som ein del av den norske Hæren. Det eksisterte meir eller mindre fram til ordninga vart avvikla saman med mobiliseringsforsvaret sist på 1900-talet. Oppbodet vart frå starten organisert slik at det skulle stillast 50 landvernsoldatar per infanterikompani og 30 per dragonkompani. Landvernsoldatane skulle vere dei yngste av dei soldatane som hadde tent ferdig i dei ordinære avdelingane. Viss avdelingane ikkje hadde nok slike, skulle mannskap i vernepliktig alder som ikkje hadde gjort teneste før utskrivast (Berg 1830 s. 202). Fem år seinare, med reskripter av 24. og 30. juni 1747, vart landvernet organisert i kompani med «over- og underoffiserer», fekk våpen og utstyr og vart pålagt samlingar for å vedlikehalde dei militære ferdigheitene på kyrkjebakken tre ganger i året (Berg 1830 s. 209).   Les mer … Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar. Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830 på Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå Storerød på Hvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …		Kategorier for 1700-tallet 1700-tallet 1700-åra 1710-åra 1720-åra 1730-åra 1740-åra 1750-åra 1760-åra 1770-åra 1780-åra 1790-åra Bruer fra 1700-tallet Bygninger fra 1700-tallet Dødsfall på 1700-tallet Etableringer på 1700-tallet Fartøy fra 1700-tallet Fødsler på 1700-tallet Kirker fra 1700-tallet Kulturminner fra 1700-tallet Kunst på 1700-tallet Opphør på 1700-tallet Store nordiske krig Veger fra 1700-tallet   Andre artikler 1740-årene Norges sjøveise handel gjennom 1700-talet 1709 Matrikkelforarbeidet 1723 1733 1737 1763 1772 Bybrannen i Fredrikstad 1784 1792 Collett- og Cappelengården Oseloftet Det Aalholmske hus (Arendal) Tøihuset i Fredrikstad Anna Felber (1634–1701) Henrik Sørensen Rye Christopher Bjelke Frederik Split Eiler Caspersen Schøller (1628–1705) Christian Frederik Bjelke Gregers Sinclair Kirsten Jonsdatter (sk. 1715) Johan Drøge Dorothe Engelbretsdotter Erik Madsen Lorch Søren Hansen Lemmich (d. 1722) Hans Friderich Leegel Christian Berg (1697–1731) Gjert Lange Dorte Olsdatter Trostad