Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...   Smakebiter I gården til kommandanten (Ukjent fotograf) Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.   Les mer … Nicolay Tornqvist (ca. 1750–1813) var Trondheims første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på Kalvskinnet. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813 at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø. Tornqvist kom fra Sverige, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.   Les mer … Asgaut Olsen Regelstad. Ukjent kunstner. Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, død 1847), var gårdbruker og lensmann. Han ble i 1814 valgt som representant for Stavanger amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han var født på gården Nådå i Finnøy, som foreldrene forpaktet i perioden 1759-1763. Fra han var to år og livet ut bodde han på Reilstad, foreldrenes gård som han selv måtte overta allerede som 14-åring da foreldrene døde. Han var sønn av gardbrukerparet Ole Asgautsen (1764-1773) og Anna Reiersdatter fra Berge (1736-1775). Asgaut hadde tre yngre søsken.   Les mer … Faksimile fra boka Kongsberg Vaabenfabrik (1914). Paul (Poul) Steenstrup (født 10. desember 1772 i Danmark, død 9. oktober 1864 i Kongsberg) var bergverksmann, industrigründer og politiker. Han var med på å etablere Kongsberg jernverk i 1809, Kongsberg våpenfabrikk i 1814, og han var direktør for Kongsberg sølvverk 1833-40. Steenstrup var dessuten Kongsbergs eidsvollsmann i 1814. Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland. Han tok studieeksamen ved Kolding Skole i 1790, og studerte deretter kirurgi og naturfag ved universitetet i København, men uten å ta eksamen. Som ledsager for Carsten Ankers sønn, Erik, kom han til Kongsberg i 1797. Han ble student ved Bergseminaret, der han tok bergeksamen i 1800.   Les mer … H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner. Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann. Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra. Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer … Berlin var organist i Vår Frue kirkje frå 1772 til 1788. Foto: Olve Utne Johan Henrich Berlin (1741–1807) var ein organist og produktiv klassisistisk komponist frå Trondheim. Johan Henrich Berlin vart fødd i 1741 i Trondheim som son av Dorothea Berlin og komponisten Johan Daniel Berlin og døypt i Nidarosdomen den 1. september same året. Johan Henrich fekk musikkundervisning av far sin og fekk tidleg vikariat som organist. Han fekk stilling som organist ved Hospitalskirkja allereie 17 år gammal, og i 1772 vart han tilsett ved Vår Frue kirkje.   Les mer …		Kategorier for 1700-tallet 1700-tallet 1700-åra 1710-åra 1720-åra 1730-åra 1740-åra 1750-åra 1760-åra 1770-åra 1780-åra 1790-åra Bruer fra 1700-tallet Bygninger fra 1700-tallet Dødsfall på 1700-tallet Etableringer på 1700-tallet Fartøy fra 1700-tallet Fødsler på 1700-tallet Kirker fra 1700-tallet Kulturminner fra 1700-tallet Kunst på 1700-tallet Opphør på 1700-tallet Store nordiske krig Veger fra 1700-tallet   Andre artikler Norges sjøveise handel gjennom 1700-talet 1702 Det første Norgesfelttoget 1723 1732 1760 1774 1782 Bybrannen i Fredrikstad 1784 1788 Bybrannen i Trondheim 1788 Flommen i Numedalslågen i 1798 Balaklava i Fredrikstad Månejordet (villa) Hans Kaas Johan Bøckmann Laurits Jacobsen (1660–1705) Lars Jenssøn Borg Christian Frederik Powisch Thomas Bloch Karl XII av Sverige Georg Reichwein (1630–1710) Cornelius Grifflow Georg Friderich von Krogh Ove Holgersen Vind Jacob Lindberg Frederik Krag Peter Siedelmann Reinholdt Heinrichsson Ziegler Dorte Olsdatter Trostad