 Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke. Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.
Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich. Les mer …
 Utsnitt av håndtegnet kart fra ca 1715 som viser området der kampene stod.
Kilde: Kartverket, håndtegnet amtskart.  Bautaen ved Idd kirke. Foto: Chris Nyborg (2016). Ole Svendsen Bakke, født rundt 1660, død 8. juni 1716 var bonde og klokker i Idd under Den store nordiske krig. Han var bosatt på Bakke gård i Idd, som han også eide. Han falt ved Kirkebøen i Enningdalen (nær Søndre Enningdalen kirke) under et angrep på de svenske styrkene.
Under Karl XIIs første felttog i 1716 drev han partisanvirksomhet. Sammen med to andre bønder klarte han å drepe den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar i et bakhold i nærheten av klokkergården i Idd.
Noen dager senere spionerte han på de svenske stillingene ved Enningdal bro der en svensk styrke på 100 mann lå. Den svenske feltvaktens oppgave var å kontrollere og dekke veiforbindelsen til Sverige. Ole Bakke speidet på disse for å se om det var mulig å avskjære deres retrettmuligheter. Ved å late som han ville selge en rull tobakk fikk han tak i informasjon, og den medførte at Fredrikstens kommandant Brun og Peder Colbjørnsen som ledet Fredrikshalds frivillige Kompani (Tistedalskompaniet) sendte 60 soldater fra Vestlandske regiment og 40 fra Tistedalskompaniet. Disse fikk følge av 100 bønder fra Idd som sluttet seg til styrken som marsjerte tjue kilometer i snø og slaps til broen. Les mer …
 Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården. Foto: Francis Bull Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661 på Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.
Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.
Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.
I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.
Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum i Gausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen. Les mer …
 Oscar I portrettert av Joseph Karl Stieler Oscar I (født 4. juli 1799 i Paris, død 8. juli 1859 i Stockholm) var konge av Norge og Sverige fra 1844 til sin død. Hans dåpsnavn var Joseph François Oscar; dette ble forsvensket til Josef Frans Oscar. Han var sønn av Karl III Johan og Desideria.
Da Oscar ble født, var hans far fyrste av Pontecorvo. Den 21. august 1810 ble han utnevnt til Sveriges tronfølger, og samtidig ble det slått fast at hans ektefødte mannlige arvinger skulle ha arverett til tronen. Oscar fikk i den forbindelse tittelen hertug av Södermanland. Han fikk undervisning i svensk, humaniora, statsrett og andre fag. Etter at Norge kom i personalunion med Sverige i 1814, lærte han også norsk. I 1818 ble faren kronet som konge av Sverige og Norge, og Oscar ble dermed kronprins i begge land. Les mer …
| 
