 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
 Lensmann Ole Faarlund. Foto: Botne bygdebok 1 (født 30. november 1867 i Østre Toten, død 29. mai 1929) var lensmann i Åmot i Østerdalen 1890-94 og hadde samme stilling i Botne ved Holmestrand 1899-1927. Faarlund var også skatteoppkrever i Holmestrand og hadde flere tillitsverv. Han vokste opp på Mellgarden Fårlund, en mellomstor landbrukseiendom i Balke sokn på Toten, som sønn av bonde Anders Jensen (1838-1911) og Berte Helene Olsdatter f. Tandberg (1846-1929). I søskenflokken på 12 var Ole nr. 2, og den eldste av guttene. Han overtok allikevel ikke garden. Den overlot han til den 13 år yngre broren Jacob (1880-1950). Les mer …
Torkild Knudsen Tveit (født 5. juli 1865 i Lillesand, død 12. november 1893 på Vatnestrøm i Iveland) var fotograf og landhandler i Iveland. Han var også kjent som Terkel Tveit.
Han var sønn av Knud Torkildsen Tveit, Fjermedal Der ne'e og Inger Aslaksdatter Fjermedal fra Øvre Fjermedal i Iveland. Han ble født mens de bodde i Lillesand en kort periode. Da han var omkring tre år gammel kjøpte faren gården Tveit i Iveland, og familien flytta dit. Omkring 1886/1887 flytta han til Vatnestrøm for å bli landhandler. Han ble deleier i butikken i 1890. Han hadde også et lite fotoatelier. Det finnes bilder etter ham i bygda. I folketellinga 1891 er han oppgitt å være inderst og «fotografist».
Torkild Tveit ble gift med Ragnhild Knudsdatter Vatnestrøm (1857-1902) i 1887, og de fikk to sønner: Knut (født 1888) og Knut Olaus (født 1891). Han døde av komplikasjoner som følge av diabetes i 1893, bare 28 år gammel. Kona døde av strupetuberkulose i 1902. Etter en tid hos skyldfolk emigrerte begge sønnene til Amerika. Les mer …
 Heinrich Arnold Thaulow, maleri av Peter Petersen  Svovlbadet Sandefjord i 1851, litografi etter tegning av Heinrich Arnold Thaulow. Badehuset er den hvite bygningen med søylefront litt til høyre for midten av bildet. Thaulow var selv arkitekt. Heinrich Arnold Thaulow (født 10. juni 1808 i Slesvig, død 19. august 1894 på Modum), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra Ringerike Nikkelverk. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.
Han var født i den dansk-tyske byen Slesvig, men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Fredrik Thaulow (1768–1833) var født i Kristiansand i 1768 og ble amtsforvalter i Aabenraa i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i Holstein, nær Hamburg. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker Harald Conrad Thaulow, far til Frits Thaulow, professor i kjemi Moritz Christian Julius Thaulow (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i Sandefjord. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i Kiel, og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.
H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren Henrik Arnold Wergeland. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.
<onlyinclude> Les mer …
Ivar Joakim Larssen Beite (født 1. november 1862, død 26. august 1942) var skolelærer, organist og ordfører for Venstre. Beite ble født på garden Yttrebeite (gnr 66) i Skodje på Sunnmøre, og var sønn av gardbruker Lars Jørgen Olsen (1835-1869) og kona Anne Sivertsdatter Vestre (1829-1891). Han var femtemann i en søskenflokk på sju der seks vokste opp, bare broren Lars Andreas døde fjorten år gammal.[1]
Han ble gift første gang i 1891, og arbeidet som lærer i hjembygda. I 1900 var Beite blitt gift andre gang, og var kommet til Fjuk i Blaker, der han arbeidet som lærer ved Fjuk skole. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i Aurskog kommune, først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker egen kommune, og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med Hjalmar Mørk som varaordfører. Les mer …
| 
