Sande kirke og kirkegård ligger i sentrum av Sande, Holmestrand kommune i Vestfold, langs Prestegårdsalleen, fylkesvei 950, vest for Sandeelva. Sande kirke er en steinkirke i romansk stil fra middelalderen, opprinnelig fra rundt år 1100. Det er en bevart døpefont fra omkring denne tiden som har vært med på å datere kirken.
Kirken ble restaurert og ombygd omkring midten av 1600-tallet. I 1631 ble den utstyrt med tårn, som ble plassert midt på taket. Hele kirken ble restaurert i 1665. Kirken brant i 1783. Den ble antent av en brann i prestegården, som lå nærmere kirken enn dagens prestegård. Etter brannen ble kirken gjenoppbygget og igjen ombygget. Tårnet ble da flyttet og plassert der det er i dag. Kirken gjennomgikk restaureringer og oppussinger i 1860, i 1890-årene, i 1922 og i 1955. Les mer …
Kvamsøy kyrkje på Kvamsøy i Balestrand kommune vart reist omkring 1280–1300. Øya var i mellomalderen ei viktig hamn, og hadde derfor si eiga soknekyrkje. Regneskapane fortel om mange gåver frå reisande som la til i hamna. Sida 2004 ligg kyrkja i Balestrand kyrkjelyd. Ho er ikkje lenger i fast bruk, for kring 1900 fekk Kvamsøy sokn ny kyrkje, Sæle, lengre vest ved Sognefjorden. Det er gudstjeneste i kyrkja ein søndag i mai og på olsok, og elles nyttast ho til nokr gravferder.
Kyrkje er reist i ein enkel stil. Ho har ein rektangulær grunnplan, der koret har samme breidd som skipet. Stilen er vestnorsk gotikk. Kyrkja vart forsterka i 1680-åra, etter at ei synfaring viste at det var skader i murverket. Les mer …
 Reinli stavkyrkje. Foto: John Erling Blad (2005) Reinli stavkyrkje står på ein terrasse i den bratte dalsida i Reinli i Sør-Aurdal. Kyrkje vart truleg reist på 1300-talet som ei hallkyrkje med eitt stort rom. Seinare vart koret utvida med apsis, og kyrkja fekk ein svalgang. Det er funne spor etter tidlegare kyrkjer på same staden. Rett nedafor stavkyrkja står Reinli kyrkje, som er soknekyrkje i dag. Stavkyrkja nyttast ved spesielle høve, som bryllaup og dåp, og ho er ope for turistar om sumaren.
Fyrste gongen Reinli kyrkje nemnast i skriftlege kjelder er i 1327, då eit rekneskap frå den pavelege nuntien nemner ecclesia de Reglir cum capella, Reinlikyrkja med kapell. Ein trur at kapellet kan vere Ule kyrkje i Bagn. Reinli sokn vert så nemnd ein rekkje gonger i brev, som i 1338 («j Reínliid»), 1366 («i renlida kirkiu sokn») og 1395 («Reinlidar kirkie sokn»).
Arkeologiske undersøkingar har synt at det har vore to eldre kyrkjer på staden. Ein av dei brann ned. Tømmeret i kyrkja som står er datert med dendrokronologi, og vart hogd i åra 1323–1326. Det finst også noko eldre tømmer, som truleg kjem frå ei eldre kyrkje. Ein kan difor rekne med at den fyrste kyrkja brann, og at den andre vart reven. Ein av bjelkane er datert til 1172. Les mer …
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Blant de som er gravlagt i kirken er Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, hennes far, Wislaw II av Rügen (død 1302) og Håkon VI (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961– 1963. Les mer …
 Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.
I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. Les mer … | 
