Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Agnar Kaarbø
Foto: Ukjent

Agnar Kaarbø (født 19. april 1881 i Harstad, død samme sted 15. februar 1962) var maskiningeniør og veftsdirektør ved Bodø Skipsverft og Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg.

Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på Harstad Høyres liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører Alf Haaland. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted. Valget ga forsvarsbyen Harstad sin kommunistiske ordfører Sigurd Simensen.   Les mer …

Thor Engdal, direktør i Nord-Norges Salgslag i mer enn 30 år.

Thor Engdal (født 31. januar 1905 i Bergen, død 24. desember 1997 i Aure kommune) var direktør i Nord-Norges Salgslag, Harstad i mer enn 30 år. I hans periode hadde bedriften kontinuerlig utvikling og vekst og ble en storbedrift.

Familien Engdal fyttet til Smøla mens Thor var barn. Der vokste han opp og skaffet seg etter hvert en god almennutdannelse. Han tok deretter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole og hadde med dette en solid plattform til å ta fatt på både små og store oppgaver innenfor landbrukssektoren.

Mye av sin praktiske erfaring fikk fikk han gjennom å bestyre saueslakteriene i Lofoten og Vesterålen, som Norges Kjøtt- og Fleskesentral hadde opprettet i mellomkrigsårene. Å bestyre den gang betydde ikke bare å sitte på et kontor. I lange perioder var han selv i arbeid som slakter og deltok i alle gjøremål på slakteriet.   Les mer …

Karl Eystein Kvam.

Karl Eystein Kvam (født 30. september 1868 i Steinkjer, død 26. juli 1946 i Drøbak) var major i intendanturen og stadsingeniør. Bosatt i Steinkjer, hvor han var stadsingeniør 1900-1903 og i Harstad, hvor han var ordfører fra 1914-1917, innvalgt i bystyret for Harstad Venstre. Han var døpt Karl Esten Qvam, sønn av skolelærer og kirkesanger Esten Estensen Qvam og Marit Varmbo. Han var gift første gang i Kristiania 21. november 1896 med Magda Carlsen, født i Horten 16. januar 1868, død 20. desember 1926, og de hadde barna Kåre Eysteinson Kvam (1897), Sverre Eysteinson Kvam (1901) og Sigrid Kvam (1907). Gift andre gang i Oslo 26. september 1928 med Hedvig Eid, født på Eid i Blakar 3. desember 1886.

Kvam kom til Harstad i mai 1910 som distriktsintendant med majors grad - sjef for intendanturen for Tromsø Stifts Forsvar, som hadde hovedkvarter i Harstad. Da 6. Brigade ble ble oppsatt i 1911 ble han distriktsintendant her. Han engasjerte seg straks i politisk arbeid og var 1912-1917 formann i skolestyret, formann i brannstyret og medlem av ulike komiteer - blant annet komiteen for bygging av Harstad folkeskole. Vi finner ham dessuten engasjert i avholdsrørsla. Under Harstadutstillingen 1911 var han en av talerne under en demonstrajon i regi av alle avholdskorporationer som protesterte mot at det ble gitt alkoholbevilling under utstillingen.

I tre år var han byens ordfører, og i hans ordførertid ble det ifølge Harstad Tidende fremmet og gjennomført flere store saker.

Han var dessuten formann i Haalogaland avdeling av Norske Fortidsminnesmerkers Forening fra den ble stiftet i 1913 og til han flyttet fra byen.   Les mer …

Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919
Foto: Sør-Troms Museums samlinger
Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903

Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Han døde i Harstad 31. januar 1942.

Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.

I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata.
Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.   Les mer …

Turlagets hytte i Grønnkollen ble bygd i 1919 av Harstad Idrettslag.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Speiderhuset ved Folkeparken i Harstad. Speiderne fikk sitt eget bygg i 1964. Speider og arkitekt Gunnar Lund tegnet bygget uten vederlag og dro også inn sin kompanjong John Bjørhovde i arbeidet. Tidligere ordfører Leif Bothner og flere hadde i lang tid arbeidet for et speiderbygg. Speiderne hadde begynt sin virksomhet i byen på et bryggeloft i 1911. Mange av byens borgere var innom bevegelsen i årenes løp. Under okkupasjonstidens sluttfase hadde speiderne blitt tildelt viktige oppgaver. Etter hvert stilnet aktiviteten og bygget ble overtatt av Harstad Turlag og har fått nytt navn: Turlagshuset.
Foto: Gunnar Reppen 2010.

Harstad Turlag fikk sitt navn i 1974, etter at laget var stiftet i 1925 som Harstad og Omegn Turistforening på initiativ fra Harstad Handelsstands Forening. Handelsstandsforeningens styre bestod den gang av disponent Eskil Digre, disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, agent Harald Uhre og disponent Karl Molvik.

I 2015 hadde laget 1342 medlemmer.

18. juni 1925 ble det enstemmig besluttet å holde et massemøte til dannelse av en turistforening i byen. Det ble valgt et interimsstyre bestående av disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, verftseier Ejnar S. Nielsen og direktør Ivar Frederiksen. Den 26. juni 1925 stod denne annonsen i Harstad Tidende: «Til dannelse av turistforening innbys interesserte menn og kvinner i Harstad og distriktet til møte på Sparebanksalen mandag den 29. juni kl. 9 aften. Herr Heimbeck vil holde innledende foredrag.»   Les mer …

Bendiks Norman
Bendiks Magnus Norman (født 10. mai 1931) er offiser, kulturarbeider, lokalhistoriker og skribent, gift med Bjørg Evjenth Norman. Han er sønn av Anna Benedikte og Jacob Norman og er født i Bjarkøy der faren var lærer. Familien flyttet til Seljestad i 1936, der Norman vokste opp. Etter eksamen artium i 1953 ved engelsklinjen på Harstad gymnas, valgte han en militær løpebane med utgangspunkt i Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge 1954 og Krigsskolen for Hæren i 1956. Deretter ble det Stabsskolen i 1965 og diverse etterutdanning som bataljonskurs i Elverum, oppklaringskurs i Tyskland, språkkurs i England samt flere kurs i Belgia.   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler