Forside:Salangen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Salangen kommune
1923 Salangen komm.png
Salangen kommune er en kommune i Sør-Troms i Troms og Finnmark fylke (før 2020 i Troms fylke). Den ble utskilt fra Ibestad kommune 1. januar 1871. 1. januar 1964 ble Lavangen kommune innlemmet i Salangen, men allerede 1. januar 1977 ble Lavangen igjen egen kommune. Lavangsnes ble imidlertid værende i Salangen kommune.

Det ble tillatt bygget annekskirke i Salangen 24. mai 1862, og Salangen sokn ble opprettet ved kgl. res. 18. september 1906 under Ibestad prestegjeld. 1. juli 1907 ble Salangen prestegjeld opprettet med Salangen hovedsokn og Lavangen sokn.

Bygda Salangen var en del av Astafjord tinglag.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Peter Christian Aronsen-Lunde.
Peter Christian Aronsen Lunde (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet. Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.   Les mer …

Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966.
Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer …

Sjøvegan Samvirkelag sin stolthet; Prix-butikken slik den framsto etter ny-konsepteringen i 1990
Sjøvegan Samvirkelag ble organisert 6. mars 1946. Mikal Bekkeli ble lagets første formann, og arbeidet med å skaffe lokaler startet. Dette var ikke helt enkelt, stedets eiendomsbesittere følte seg truet, og motarbeidet samvirketanken. Så det gikk hele fire år før man kunne starte samvirkebutikk i Sjøvegan. Litt treghet i starten, men snart ble nytt lokale innkjøpt og åpnet i 1961. Siden har det gått slag i slag: Fusjon med Indre Troms Samvirkelag i 1963, og ny butikk i nytt hus ble virkeliggjort i 1969. Drivende kooperatører fra stedets arbeiderklasse fikk sving på sakene. Prix-konseptet kom i 1990, og flere utvidelser og moderniseringer kom i 2000.   Les mer …

Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms.

Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn.

Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003
Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955
  Les mer …

Styret i Maalselv Kooperative Handelslag. Foran f.v.:Arthur Stefanussen, Hjalmar Helgesen (formann) og Rønning Tollefsen. Bak: Ukjent, Magnus Helgesen, Olav Rognmo og bestyrer Johan Georg Sneve.
Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune.   Les mer …

Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Salangen kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler