Forside:Sverige

Om Sverige Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...   Smakebitar Fotograf: Frederik Klem Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843 i Arendal , død 2. mars 1916) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania.I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 1877 – 1916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.   Les mer … Boris Gleb. I forgrunnen ser vi bl.a. fleire stabbur. Den nyare, totårna kyrkja frå 1874 er attast til høgre i bildet. Boris Gleb (nynorsk/bokmål; russisk Борисоглебский) eller Skoltfossen (finsk Kolttaköngäs) er ein tradisjonell skoltesamisk sommarbustad og ortodoks kyrkjestad på vestbredda av Pasvikelva som elles utgjer riksgrensa. Området, som opprinnelig er skoltesamisk, vart lagt under Russland i 1533, dette vart stadfesta gjennom Grensekonvensjonen av 1826 og i 1920 kom det under Finland som konsekvens av Tartutraktaten. I 1944 vart det 3,6 km² store området lagt under Sovjetunionen/Russland, der det hører til Petsjengskij rajon (Пе́ченгский райо́н) av Murmanskaja oblast.   Les mer … Jon Mellesmo under svømmeopplæring i Glåma. «Småryssen» ble holdt flytende med seletøy festa i en kornstaur. Foto: Ukjent (1930-åra) Jon Mellesmo, ofte kalt Jo Mellesmo (født 1884 i Alvdal, død 1972 samme sted) var småbruker i Alvdal. Han ble kjent for ettertida som svømmelærer, ikke minst fordi sambygdingen Kjell Aukrust skrev en historie om svømmeopplæringa i Glåma. Han var sønn av gardbruker Arne Arnesen Steien (1845–1928) og Augusta Sexa Johnsdatter Øyen (1851–1935), og var den fjerde av sju søsken. Jon Mellesmo vokste opp på Mellesmoen i Alvdal, som faren kjøpte i 1879. Den 28. august 1903 reiste han til USA, der målet skal ha vært Wisconsin.   Les mer … Både det norske og svenske flagget hadde unionsmerke, eller sildesalat som det ble kalt, øverst i venstre hjørne. Fra Wikimedia Commons Det svenske unionsflagget 1844-1905. Fra Wikimedia Commons Unionsoppløsningen i 1905 - Bruddstykker fra Skedsmo og Romerike. Skedsmo og Romerike ble preget av det spente forholdet til Sverige i 1905. Grunnen skyldtes den nære beliggenheten til svenskegrensa, opprustningen og bygging av festninger og lokal- og rikspressens daglige nyheter om unionsspørsmålet. Ved siden av nyheter i riksavisene i Norge, Sverige, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA ble unionskonflikten godt dekket av lokalavisene på Romerike der folk særlig leste Akershus og Romerikes Blad. Romerikingene fikk hendelsene tett innpå seg, og krigsfrykten var særlig stor her da forhandlingene pågikk i Karlstad. I avisene kan en også følge diskusjonen om Norge skulle være kongedømme eller republikk, og om den store deltakelsen fra Romerike da den danske prins Carl kom til Norge og ble innsatt som konge med navnet Haakon VII.   Les mer … Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander Tornesamisk eller karesuandosamisk, òg kjent som markasamisk i Ofoten og Troms, er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.   Les mer … Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …		Kategoriar for Sverige Sverige Tidligere svenske områder Bohuslän Dalarnas län Dalsland Förvaltningsområdet för samiska språket Härjedalen Idre og Serna Jämtlands län Lappland Litteris et artibus Sveriges monarker Nordstjerneordenen Norrbottens län Norrland Personer med utdanning fra Sverige Riksgrensa Sverdordenen Sørsamisk historie og kultur Vasaorden Värmlands län Västerbottens län Västernorrlands län   Andre artiklar Bernt de Nagel Christian Jacobsen Drakenberg Slaget i Dynekilen Jamtli Mattmars kyrka Sofie Parelius Christian Adolph Diriks Anthon B. Nilsen Eivind Hanssen (1879–1956) Jess Hansen Lauritz Sand Andreas Thomassen Ask Claus Hjelte John Gravråk Haldor Ottar Arthur Gustavson Grense Jakobselv Riksgrensen Partysvenske Margrete Eriksdotter Laurentius J. Studach Karin Maria Mollgard Nicolai Schwartz Herman Jaffe K.W. Gullers Lars Lindqvist Eduard Carlén Astrid Olavsdotter Hugo Per Wickman Samuli Paulaharju