 Brannen brøt ut i enkefru Meitz' bolig, omtrent der Voldportgaten 74 ligger i dag. Foto: Trond Svandal (2008) var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen. Les mer …
 Kart over Gamlebyen, tegnet av Finn Bjørklid. er den eldste delen av Fredrikstad by. Den ble grunnlagt 12. september 1567 på østsiden av Glomma, hvor elva deler seg i to løp. Kong Frederik II signerte byfundasjonsbrevet, og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby. Les mer …
<onlyinclude>Fjerde kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Raadhusgaten i vest, Kasernegaten i nord, Voldgaten i øst og Tøihusgaten i sør. Her finner vi både prangende offentlige, kommunale bygninger, og mer beskjedne leiegårder. Dette er et kvartal som har vært rammet av brann utallige ganger, og bebyggelsen her er av den yngre i Gamlebyen.<onlyinclude>
Fremtredende bygninger er rekken av kommunale bygninger med front mot Tøihusgaten som ble oppført i 1860-årene. De ble tegnet av arkitekten Emil Victor Langlet. Her ligger både Det nye rådhuset, Hospitalet og sykehuset. Mot Voldgaten og Kasernegaten finner vi leiegårder fra slutten av 1800-tallet med en tidstypisk bygårdsarkitektur.
Fjerde kvartal før de mange brannene
Fjerde kvartal er av de kvartal i Gamlebyen som har brent flest ganger. En grunn til det er at det har vært et av byens fattigere kvartal, og bebyggelsen har bestått av trehus bygd tett i tett. Bare siden bybrannen i 1764 har kvartalet, eller deler av det brent tre ganger. Det er derfor ingen hus eldre enn 1860-årene bevart. Den gamle hospitalbygningen fra 1670-årene ble revet etter brannen i 1858 og erstattet av dagens bygning fra 1861.
| Kvartalets bygninger
|
| Kasernegaten 54 i Gamlebyen i Fredrikstad huser i dag (2008) kontorer for NRK Østfold. Gården ble oppført på slutten av 1990-tallet, etter kopi av en eldre gård fra 1890-årene. I kjelleren her fant man rester etter den gamle hospitalskirkegården fra 1600-tallet.
|
| Kasernegaten 56 eller Salen, som befinner seg på hjørnet Kasernegaten/Voldgaten i Gamlebyen i Fredrikstad, ble trolig bygget i 1899. Fra 1900 til 1944 huset bygningen godtemplarlosjen «Frem til seier». Gården ble siden overtatt av menighetssamfunnet «Salen» og den bærer fremdeles menighetens navn. Senere holdt Tanum Tekstilutsalg i mange år til i 1. etasje, mens et tekstilverksted i flere år hadde tilhold i bygningens 2. etasje.
|
|
Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.
|
 Hospitalsbygningen fra 1861 |
Galleri
Fra krysset med Voldgaten i 1910-15.
Fasade mot Tøihusgaten i 1915-30.
Koordinater: 59.20206° N 10.95383° Ø Les mer …
Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658. Les mer …
| 
