Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Bildet som ble trykt i Aftenposten i anledning 50-årsdagen hennes.
Foto: Ukjent/Aftenposten
Naema Obelin (1904 – 1976) var et tidlig medlem av speiderbevegelsen, og mangeårig ansatt i Narvesen. Hun ble født i Kragerø som datter av hotellbestyrerinne Ida Obelin. Mora var finsk, og det er sannsynligvis der Naemas uvanlige fornavn kom fra.   Les mer …

Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.
Nils Olaus Kolberg, på kinesisk kjent som 枸 理 白 (Ke Li-bai), (født på Kolberg søndre i Onsøy 19. oktober 1891, død 7. februar 1989 i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for det Norske Misjonsselskap (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30. Deretter bedrev han reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. Før Nils dro ut til Kina forlovet han seg med Helga Lovise Fjeldly fra Vikene i Onsøy (1894–1979). Helga reiste til Kina i 1921 og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen Fjeldly og Mina Kristine (Monsen Stene) f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norrvall, 7. november 1926.   Les mer …

Ingeborg Møller ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent.
Ingeborg Møller (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule. Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar.   Les mer …

Fru Ingerd var eigar av Austrått.
Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 14701555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels HenrikssønGyldenløve») (kring 14581523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer …

Generalløytnant Ove Frederik Brockenhuus.

Ove Frederik Brockenhuus (født 6. august 1717 i Vang på Hedmarken, død 1. oktober 1795 på Grimsrød i Rygge) var general og kommandant på Fredrikstad festning 1776-1788. Brockenhuus var sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. Han kaltes også Brockenhuus-Schack.

Brockenhuus giftet seg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med Maren Marie Tank, født 1729, død 1820, datter av Carsten Nielsen Tank d.e. og Karen Krabbe Colbjørnsdatter. Han hadde ingen barn.   Les mer …

Huth fort er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra 1788 til 1796. Fortet består av et blokkhus for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. I likhet med resten av Fredrikstad festning har Huth fort kun vært i kamp en gang. Morgenen 4. august 1814 begynte svenske kanonbåter å beskyte fortet som hadde en besetning på 64 mann. Da hadde svenske tropper i dagene fra 27. juli inntatt Hvaler og nå sto de helt nord på Kråkerøy. Etter at fortet hadde presset det første angrepet tilbake, angrep svenskene med ytterligere to båter samt med soldater fra Kråkerøy-siden. Situasjonen må ha vært håpløs for den lille garnisonen, og etter halvannen times kamp overgav de norske troppene fortet og rømte over til Onsøy.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler