Olaf Helset fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Olaf Helset (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964). Les mer …
Skoleinspektør Abraham Aakre. Foto: Halden kommune
Abraham Aakre (født 11. oktober 1874 i Drangedal, død 6. oktober 1948) var skolemann og Ap-politiker. Aakre arbeidde i Halden-skolen fra 1902, og var ordfører i byen 1919-20 og 1925-31. Han var også stortingsrepresentant ( Ap) for Østfoldbyene. Han var sønn av bonde Gunder Gundersen (1841-1897) og Karen Jensine Aakre (1844-1886). Etter at han ble konfirmert, deltok han noen år i gardsarbeidet hjemme. Abraham Aakre tok den høyere lærerprøva ved Seljord lærerskole i 1895. Han tok seinere to sløydkurs, og i 1912 gikk han på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby, Danmark. Les mer …
Minnesten ved Immanuels kirke med teksten Kirkebatterierne 9 kanoner Erobret efter haard Kamp 4/7 1716 Kl. 3 Morgen Foto: Siri Johannessen (2010) Borgerskansen ved Fredriksten festning i Halden er det befestete området mellom byen og selve festningen, anlagt som et tilfluktsområde for bybefolkningen og de soldatene som var innlosjert i byen. I Borgerskansen ble det også anlagt kaserner for soldatene.
Borgerskansen er anlagt som en sammenhengende befestningslinje fra Dronningens bastion, nedover mot byen, vestover og deretter opp mot festningen til Georgs bastion. Anlegget består av to hele og to halve bastioner med kurtiner mellom: Østre halvbastion, Nordre kurtine med port mot Ytre borgerskanse, Nordre bastion, Nordvestre kurtine, Vestre bastion, Portkurtinen med porten mot byen, Sydøstre halvbastion og Søndre tenaljerte mur tilbake til Georgs bastion.Den første borgerskansen ble trolig bygget under beleiringen i 1660. I 1673 besøkte Gyldenløve Halden, og avtalte at borgerne skulle bygge en palisade omkring byen. Utgiftene skulle deles mellom borgerne og de militære. Anlegget var ferdig i 1675, og hadde stort sett samme utstrekning som dagens Borgerskanse. Senere ble Borgerskansen forsterket, og palisadene ble etter hvert erstattet med murer. Etter at Donjonen på festningen var bygget i 1683, ble det anlagt en fremskutt palisaderekke, den ytre borgerskanse, fra Donjonen ned mot kirken. De var her Karl XIIs første angrep kom 4. juli 1716, da en tropp under ledelse av kaptein Rutensparre forsøkte å avskjære soldatene i byen fra festningen ved et overraskelsesangrep. Fienden brøt raskt gjennom palisadene og forfulgte de norske vaktene hakk i hæl mot indre skanse. De var så nær at man ikke rakk å stenge de spanske ryttere etter de flyktende soldatene, men oberstløytnant Landsbergs soldater var alarmert tidsnok til å innta sine poster idet fienden nådde frem til storm. Av de 58 svenske soldatene ble 51 drept og de øvrige såret. Les mer …
Charlottes bastion ved Fredrikstad festning.
Barthold Nicolay von Landsberg (v. Landesbergen) (født ca 1668 i Holsten, død 18. februar 1740 i Fredrikstad) var generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning 1717-1727 og for Fredrikstad festning 1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.
Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst Willem Coucheron og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor Jacob de Bruin. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden. Les mer …
På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Beleiringen av Halden 1660 var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer …
|