 Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned. Foto: Olaf Marman Madsen (1875) Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.
Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. Les mer …
 Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare. Les mer …
 Et par herresko i størrelse 7. På læret under er det prega inn «Dacapo Prima handsydd L. Røed Halden». Foto: Digitalt Museum/Sunnfjord Museum var et begrep som uttrykte skoindustriens sterke stilling i østfoldbyen fram til 1950-tallet. I slutten av 50-åra jobba det rundt 750 personer i minst 14 skofabrikker i Halden. Disse bedriftene sto for 20 % av all skoproduksjon i Norge. Bransjen var den nest største industrigreina i byen, etter treforedlinga med giganten Saugbrugsforeningen. Les mer …
 Minnesten ved Immanuels kirke med teksten Kirkebatterierne
9 kanoner
Erobret efter haard Kamp
4/7 1716 Kl. 3 MorgenFoto: Siri Johannessen (2010) i Halden er det befestete området mellom byen og selve festningen, anlagt som et tilfluktsområde for bybefolkningen og de soldatene som var innlosjert i byen. I Borgerskansen ble det også anlagt kaserner for soldatene.
Borgerskansen er anlagt som en sammenhengende befestningslinje fra Dronningens bastion, nedover mot byen, vestover og deretter opp mot festningen til Georgs bastion. Anlegget består av to hele og to halve bastioner med kurtiner mellom: Østre halvbastion, Nordre kurtine med port mot Ytre borgerskanse, Nordre bastion, Nordvestre kurtine, Vestre bastion, Portkurtinen med porten mot byen, Sydøstre halvbastion og Søndre tenaljerte mur tilbake til Georgs bastion.Den første borgerskansen ble trolig bygget under beleiringen i 1660. I 1673 besøkte Gyldenløve Halden, og avtalte at borgerne skulle bygge en palisade omkring byen. Utgiftene skulle deles mellom borgerne og de militære. Anlegget var ferdig i 1675, og hadde stort sett samme utstrekning som dagens Borgerskanse. Senere ble Borgerskansen forsterket, og palisadene ble etter hvert erstattet med murer. Etter at Donjonen på festningen var bygget i 1683, ble det anlagt en fremskutt palisaderekke, den ytre borgerskanse, fra Donjonen ned mot kirken. De var her Karl XIIs første angrep kom 4. juli 1716, da en tropp under ledelse av kaptein Rutensparre forsøkte å avskjære soldatene i byen fra festningen ved et overraskelsesangrep. Fienden brøt raskt gjennom palisadene og forfulgte de norske vaktene hakk i hæl mot indre skanse. De var så nær at man ikke rakk å stenge de spanske ryttere etter de flyktende soldatene, men oberstløytnant Landsbergs soldater var alarmert tidsnok til å innta sine poster idet fienden nådde frem til storm. Av de 58 svenske soldatene ble 51 drept og de øvrige såret. Les mer … | 
