Forside:Indre Østfold kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Askim • Eidsberg • Hobøl • Spydeberg • Trøgstad

Om Indre Østfold kommune
Europavei 18 går gjennom kommunen, her Smålenene bru over Glomma, ved den gamle grensa mellom Spydeberg og Askim. Brua åpna 23. november 2010.
(2013)

Indre Østfold kommune i Viken fylke ble etablert 1. januar 2020, ved sammenslåing av Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Sammenslåinga er en del av Solberg-regjeringas kommunereform, og av de nye kommunene er det bare Indre Østfold og nye Ålesund som består av hele fem gamle kommuner. Kommunenavnet ble vedtatt i oktober 2017.

Kommunen har 227 759 dekar jordbruksareal i drift, noe som gjør den til Norges største jordbrukskommune. Ser vi på totalarealet, er kommunen den største i tidligere Østfold fylke, og med innbyggertallet som utgangspunkt er Indre Østfold den fjerde største. E18 og Østfoldbanens østre linje går gjennom kommunen.

Etter kommunevalget i 2019 ble Saxe Frøshaug (Sp) valgt til Indre Østfolds første ordfører. Kathrine Hestø Hansen fra Ap ble varaordfører.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Peter Cornelius Aarstad.
Foto: Norske skolefolk (1934)

Peter Cornelius Aarstad (født 23. desember 1894 i Trøgstad, død 8. desember 1961) var lærer og lokalpolitiker i Trøgstad i Indre Østfold.

Han var sønn av Hans og Kristine Aarstad, som dreiv garden Årstad (bnr. 2) i Trøgstad. Peter C. Aarstad gikk ut fra Notodden lærerskole i 1916 og tok seinere spesialutdanning i tegning og gymnastikk. Lillesøstera Anna Aarstad ble også lærerinne.

Aarstad var lærer ved Lund skole i Høland i tre år, deretter arbeidde han et år ved fortsettelsesskolen i Trøgstad og to år ved Mysen ytre skole. Fra 1922 var han lærer ved Heer skole i hjembygda Trøgstad.   Les mer …

Inngangspartiet til brogalleriet.
Foto: Tommy Gildseth

Fossum brogalleri i Spydeberg i Indre Østfold kommune ligger sprengt inn i fjellet og behersker broa over Glomma.

Anlegget ble bygget i tiden 1914 til 1917 som erstatning for forsvarslinjen langs Haldenvassdraget, som måtte demoleres etter unionsoppløsningen i 1905.

Brogalleriet er sprengt inn i fjellet og fremstår som et råsprengt fjellanlegg. Det består av en lang gang med fjellhaller og siderom, i den innerste hallen står det en vedovn. I siderommene finner man galleriets skyteskår, i alt syv stykker. Fra 1930-årene ble anlegget regnet som nedlagt.

Under kampene i 1940 ble anlegget tatt i bruk, men ettersom det var bygget med front mot øst var det til begrenset nytte. Broa over Glomma ble sprengt.   Les mer …

Langenes brogalleri.
Foto: Tommy Gildseth (2009).
Langenes batteri i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.

I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området.   Les mer …

Emma Hjorth.
Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter.

Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.

Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.   Les mer …

Knut Julius Frøyset (født 28. februar 1903, død 1968) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i KolbuToten, der faren Knut Magnusson Frøyset, som opprinnelig var fra Sunnylven i Møre og Romsdal, var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til Eidsberg i Østfold, som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i Oslo hvor han blant annet arbeidet som melkekjører 1929-1942. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. I perioden 1945-1951 var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i 1942 arrestert og satt på Grini til krigens slutt, avbrutt av et år på Fornebu som gissel mot bombing av flyplassen.   Les mer …

Tegning som viser scene fra slaget
Foto: Fra boka H. A. Angrell 1914, side 316-317/Nasjonalbiblioteket

Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Indre Østfold kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler