Forside:Indre Østfold kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Askim • Eidsberg • Hobøl • Spydeberg • Trøgstad

Om Indre Østfold kommune
Europavei 18 går gjennom kommunen, her Smålenene bru over Glomma, ved den gamle grensa mellom Spydeberg og Askim. Brua åpna 23. november 2010.
(2013)

Indre Østfold kommune i Viken fylke ble etablert 1. januar 2020, ved sammenslåing av Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Sammenslåinga er en del av Solberg-regjeringas kommunereform, og av de nye kommunene er det bare Indre Østfold og nye Ålesund som består av hele fem gamle kommuner. Kommunenavnet ble vedtatt i oktober 2017.

Kommunen har 227 759 dekar jordbruksareal i drift, noe som gjør den til Norges største jordbrukskommune. Ser vi på totalarealet, er kommunen den største i tidligere Østfold fylke, og med innbyggertallet som utgangspunkt er Indre Østfold den fjerde største. E18 og Østfoldbanens østre linje går gjennom kommunen.

Etter kommunevalget i 2019 ble Saxe Frøshaug (Sp) valgt til Indre Østfolds første ordfører. Kathrine Hestø Hansen fra Ap ble varaordfører.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.
Foto: Vidar Iversen (2009)

Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte SpedstadTrømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.

Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.   Les mer …

Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900.

Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.

Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.

I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.

Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.

Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887.   Les mer …

Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.

Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten).   Les mer …

Knut Julius Frøyset (født 28. februar 1903, død 1968) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i KolbuToten, der faren Knut Magnusson Frøyset, som opprinnelig var fra Sunnylven i Møre og Romsdal, var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til Eidsberg i Østfold, som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i Oslo hvor han blant annet arbeidet som melkekjører 1929-1942. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. I perioden 1945-1951 var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i 1942 arrestert og satt på Grini til krigens slutt, avbrutt av et år på Fornebu som gissel mot bombing av flyplassen.   Les mer …

Per-Øivind Sandberg. Her som crooner under Nordiske arkivdager på Hamar 1994, med Reidar Anthonsens orkester («Ain't she sweet»). Tegning av Hans P. Hosar.

Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.

I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar.   Les mer …

Johan Lippestad (t.v.) sammen med bl.a. Quisling under et arrangement i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo i 1941.
Foto: Ukjent, faksimile fra Rødder 1990.
Johan Andreas Lippestad (født 19. desember 1902 i Kristiania, død 7. november 1961 i Oslo) var NS-politiker, NS-partiets organisasjonssjef og sosialminister i Vidkun Quislings andre regjering under andre verdenskrig. Før krigen var han i flere år ansatt ved ledelsen i Askim Gummivarefabrikk. Johan Lippestad var sønn av spesialskoledirektør Johan Anton Lippestad (1844–1913) og Johanne («Hanna») Karoline Elisabeth Sissenère Larsen (1860–1913) og var gift med Elsa Petra Bredsdorff (1896–1990). Han var brorsønn av pleiehjemsstifter Emma Hjorth (1858–1921) og spesialskolegrunnleggerne Carl Thorvald Lippestad (1856-1913).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Indre Østfold kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler