 Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon. Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.
Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte Spedstad på Trømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.
Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet. Les mer …
Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.
I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar. Les mer …
 Eidsberg kirke kalles også «Østfolddomen». Eidsberg kirke og Eidsberg kirkegård ligger i Eidsberg i Indre Østfold kommune, ned mot Glomma ved fylkesvei 124 (Rakkestadveien) og Grønnsundveien. Eidsberg kirke er en steinkirke som stammer fra andre halvdel av 1200-tallet. Den erstattet da en tidligere kirke på stedet, som det er bare er funnet noen få steiner fra. Kirken er viet til St. Olav, som er avbildet på en steinskulptur over inngangen til kirken.
Kirken har blitt ombygget flere ganger. Tårnets østmur har brannskadede steiner, og kirken har sannsynligvis brent i middelalderen, kanskje rundt år 1420. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 21. april 1955: Utsnitt av omtale av bortgangen til Peter Røwde. Peter Mathias Bretanus Røwde (født 23. september 1876 i Rovde i Sande, Møre og Romsdal, død 21. april 1955 i Oslo) - gjerne kalt P. M. Røwde - var industrileder, en pionér innen den norske gummivareindustrien, grunnlegger av Viking Gummivarefabrikk og Askim Gummivarefabrikk. Peter Røwde vokste opp med mor og besteforeldre på Store Rovde i Sande på Sunnmøre. Han begynte tidlig med småhandel i hjembygda, og allerede som 15-åring flyttet han hjemmefra med noen oppsparte midler.
Røwde hadde flere handels- og kontorjobber i Ålesund og Bergen, før han på midten av 1890-tallet avtjente militærtjenesten i H. M. Kongens garde i Kristiania. Etter denne tjenesten, og middelskoleeksamen, begynte han som handelsreisende for Olsen, Jahrmann & Co., før han i 1898 etablerte sin egen agenturforretning i tekstil. Les mer …
 Tegning som viser scene fra slaget Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.
Les mer … | 
