 Hans Sverre Sommerfeldt (1820-1907). (født 19. mars 1820 i Moss, død 23. september 1907 på Gjøvik) var jurist og embetsmann. I 1860 ble han utnevnt til fogd på Toten, og året etter ble han også politimester og magistrat på Gjøvik. Sommerfeldt hadde disse embetene helt til 1897, og var blant de mektigste enkeltpersonene i kjøpstaden Gjøviks første tiår. Sommerfeldt vokste opp i Moss, som sønn av sorenskriver Hans Sommerfeldt og Olava Fredrikke f. Weidemann. Skriversønnen Sommerfeldt begynte i 1839 å studere jus, og i 1843 var han ferdig cand. jur. Sin første praksis hadde han på Toten, hos sin morbror Christopher Christian Weidemann. Også Weidemann var sorenskriver, med garden Billerud som kontor og bolig. Hos onkelen var Sommerfeldt først kontorist, og så fra 1847 til 1853 edsvoren fullmektig. I 1849 kjøpte han garden Bakke, et par kilometer fra arbeidsplassen på Billerud. Mjøslia ved Kapp var på denne tida et område med mange embetsmenn. Les mer …
 Foto: Chris Nyborg (2006) Moss Jernverk, opprinnelig Moss Jærnværk, var en industribedrift i Moss. Den ble grunnlagt av Ernst Ulrik Dose fra Danmark i 1704, og var i drift til omkring 1870. Verket ble grunnlagt på et tidspunkt hvor myndighetene i København ønsket å konkurrere mot Sverige innen jernproduksjon. Norge hadde rikelig med råvarer – jernmalm og tømmer til smelteovnene – og gjennom privilegier og jernmonopol oppmuntret man til å opprette jernverk i landet.
Verket begynte med produksjon av ovner. Flere eksemplarer er bevart, blant annet en som er stilt ut på Moss by- og industrimuseum. Etter en tid ble det også hovedleverandør av kanoner og kuler til den dansk-norske flåten. Man produserte også spiker, tønnebånd, gryter og redskaper. Noe av jernet ble hentet ut lokalt ved gruver på Kambo og i Vestby, men det meste kom fra områdene rundt Arendal, Skien og Egersund. Kull fikk man særlig fra skogen rundt Moss og i Son. Mange bønder i området hadde leveringsplikt til Verket. Les mer …
 Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta. Foto: Chris Nyborg Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.
I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.
Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Les mer …
 Moss, og tidligere Rygges, kommunevåpen: Gull spore i rødt. Moss kommunevåpen er en gullspore på rød bunn. Inpirasjonen til våpenet var gullsporen fra Rød, som er et av de mest kjente av mange oldtidsfunn fra Rygge. Detet var fram til 2020 Rygges kommunevåpen, og ved sammenslåinga av Moss og Rygge kommuner erstatta det Moss sitt tidligere våpen, som er beskrevet under.
Våpenet ble tegnet av Truls Nygaard, og ble godkjent 30. november 1984. Sporen på våpenet skiller seg litt fra funngjenstanden. Den har stjerneform på tuppen, men den virkelige sporen har en spiss, og hjulet er vridd 90 grader.
Før 2020
 Moss' kommunevåpen før 2020. Før sammenslåinga med Rygge kommune i 2020 var våpenet rødt med en kråke i gull.
Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk. Les mer … | 
