 Tettstedet Halmstad i 1989. Halmstad er et av fire tettsteder i Rygge i Østfold. Stedet oppfattes av mange som kommunens sentrum, selv om ikke rådhuset eller andre offentlige bygg ligger her. Årsaken til dette er at Halmstad var det første stedet i kommunen som ble tett bebygd, i siste halvdel av 1800-tallet. Åreåsen og Ekholt var landlige områder helt til 1970-tallet.
Tettstedet Halmstad ligger i dag på grunnen til de gamle gårdene Rør, Gate, Vold, Gipsen, Huggenes, Utne , Eskelund og Gon. Stedet var opprinnelig langt mindre. De første byggetomtene ble utskilt fra gården Halmstad, som derfor ga tettstedet navn. Denne gården er ikke så gammel at den ansees som en -stad(ir) gård. Plassen ble trolig oppkalt etter den svenske byen med samme navn. Navneforskeren Tom Schmidt mener at stedsnavnet ble gitt kort tid etter slaget ved Halmstad i 1676. Les mer …
Refsnes gods var et gods beliggende på Jeløya i Moss. Siden 1970 bedrives det hotelldrift i hovedbygningen på det tidligere godset under navnet Hotell Refsnes Gods. Restauranten har vært drevet siden 1938.
Den særpregede hovedbygningen fra 1767 med sine to tårn er lett gjenkjennelig fra fjorden. I snart 250 år har Refsnes Gods vært sentrum for selskapeligheter.
Det startet med 2. generasjon Chrystie (opprinnelig fra Skottland) som bygget Refsnes som sin "lystgård". Deres sønn David og hans vakre frue Sophie var et meget populært vertskap, og selskapene samlet borgerskap og notabliteter fra fjern og nær.
Mange kjente personligheter har spist og nydt gjestfriheten ved godset bl.a. Edvard Munch, Hans Gude og kong Oscar II. Også Camilla Collett likte seg på Refsnes Gods, og vi kan lese fra hennes nedtegnelser at "… denne rige og smukt innrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjieligt og behagelig." Les mer …
 Konsul Petersons hus. Foto: Chris Nyborg Konsul Petersons hus eller Chrystiegården er et fredet bindingsverkshus i Storgata 20 i Moss. Det ble reist av kjøpmann Andreas Chrystie i 1740, og fikk sitt nåværende utseende da sønnesønnen Andreas Chrystie d.y. bygde den om i 1790-årene.
Taket er kledd med hollandsk takstein.
Bygningen er pr. 2008 i privat eie og brukes som selskapslokale. Den ble fredet i 1923. Les mer …
Møllebyen er et område i Moss. Det ligger ved Mossefossen, med det meste av bebyggelsen langs Henrik Gerners gate. Mye av bebyggelsen er møller og fabrikklokaler fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Vannkraften fra Mossefossen har blitt utnyttet siden middelalderen, og området har vært det naturlige sentrum for industri. En kunstig gren av Mossefossen, Lilleelv, renner mellom bygningene og til og med under noen av dem. Les mer …
 Moss, og tidligere Rygges, kommunevåpen: Gull spore i rødt. Moss kommunevåpen er en gullspore på rød bunn. Inpirasjonen til våpenet var gullsporen fra Rød, som er et av de mest kjente av mange oldtidsfunn fra Rygge. Detet var fram til 2020 Rygges kommunevåpen, og ved sammenslåinga av Moss og Rygge kommuner erstatta det Moss sitt tidligere våpen, som er beskrevet under.
Våpenet ble tegnet av Truls Nygaard, og ble godkjent 30. november 1984. Sporen på våpenet skiller seg litt fra funngjenstanden. Den har stjerneform på tuppen, men den virkelige sporen har en spiss, og hjulet er vridd 90 grader.
Før 2020
 Moss' kommunevåpen før 2020. Før sammenslåinga med Rygge kommune i 2020 var våpenet rødt med en kråke i gull.
Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk. Les mer … | 
