 Tettstedet Halmstad i 1989. Halmstad er et av fire tettsteder i Rygge i Østfold. Stedet oppfattes av mange som kommunens sentrum, selv om ikke rådhuset eller andre offentlige bygg ligger her. Årsaken til dette er at Halmstad var det første stedet i kommunen som ble tett bebygd, i siste halvdel av 1800-tallet. Åreåsen og Ekholt var landlige områder helt til 1970-tallet.
Tettstedet Halmstad ligger i dag på grunnen til de gamle gårdene Rør, Gate, Vold, Gipsen, Huggenes, Utne , Eskelund og Gon. Stedet var opprinnelig langt mindre. De første byggetomtene ble utskilt fra gården Halmstad, som derfor ga tettstedet navn. Denne gården er ikke så gammel at den ansees som en -stad(ir) gård. Plassen ble trolig oppkalt etter den svenske byen med samme navn. Navneforskeren Tom Schmidt mener at stedsnavnet ble gitt kort tid etter slaget ved Halmstad i 1676. Les mer …
 Logoen til kystlaget Foto: jeloykystlag.no Jeløy Kystlag ble stiftet 21. mai 1996, har 60 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN.
Kystlaget har tilholdssted på Rosnestangen på Jeløya i Moss. Der har kystlaget blant annet etablert veteranbåthavn med flytebrygger og servicebygg på land.
I forbindelse med Forbundet KYSTENs prosjekt adopter et kystkulturminne har Jeløy Kystlag adoptert Moss flyvehavn. Med adopsjon ønsker kystlaget å samle inn historikk og gjøre historien om flyhavnen mer tilgjengelig for publikum. Les mer …
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.
Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:
- Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
- Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
- Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
- Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
Les mer …
Erik Bern (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.
Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok engelsk-artium ved Hamar katedralskole i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.
Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943. Les mer …
 Foto: Chris Nyborg (2006) Moss Jernverk, opprinnelig Moss Jærnværk, var en industribedrift i Moss. Den ble grunnlagt av Ernst Ulrik Dose fra Danmark i 1704, og var i drift til omkring 1870. Verket ble grunnlagt på et tidspunkt hvor myndighetene i København ønsket å konkurrere mot Sverige innen jernproduksjon. Norge hadde rikelig med råvarer – jernmalm og tømmer til smelteovnene – og gjennom privilegier og jernmonopol oppmuntret man til å opprette jernverk i landet.
Verket begynte med produksjon av ovner. Flere eksemplarer er bevart, blant annet en som er stilt ut på Moss by- og industrimuseum. Etter en tid ble det også hovedleverandør av kanoner og kuler til den dansk-norske flåten. Man produserte også spiker, tønnebånd, gryter og redskaper. Noe av jernet ble hentet ut lokalt ved gruver på Kambo og i Vestby, men det meste kom fra områdene rundt Arendal, Skien og Egersund. Kull fikk man særlig fra skogen rundt Moss og i Son. Mange bønder i området hadde leveringsplikt til Verket. Les mer …
 Moss, og tidligere Rygges, kommunevåpen: Gull spore i rødt. Moss kommunevåpen er en gullspore på rød bunn. Inpirasjonen til våpenet var gullsporen fra Rød, som er et av de mest kjente av mange oldtidsfunn fra Rygge. Detet var fram til 2020 Rygges kommunevåpen, og ved sammenslåinga av Moss og Rygge kommuner erstatta det Moss sitt tidligere våpen, som er beskrevet under.
Våpenet ble tegnet av Truls Nygaard, og ble godkjent 30. november 1984. Sporen på våpenet skiller seg litt fra funngjenstanden. Den har stjerneform på tuppen, men den virkelige sporen har en spiss, og hjulet er vridd 90 grader.
Før 2020
 Moss' kommunevåpen før 2020. Før sammenslåinga med Rygge kommune i 2020 var våpenet rødt med en kråke i gull.
Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk. Les mer … | 
