 Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952. (2013) De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.
Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra. Les mer …
 Bård Jørgen Elden har akkurat forlatt hoppkanten - og skiene. Det er duket for mageplask
Det var mye folk samlet på Langvassheimen denne søndagen i 1992 da Bård Jørgen og Trond Einar Elden demonstrerte hvordan man hopper Bokløvstil på Langvatnet. Begge guttene fra Vengstad var fortsatt godt etablert i kombinerteliten. Men her skjedde mer enn vågal hoppoppvisning. Langvassheimen er fjellstyrets hytte, der hele bygda kan markere dager, år og begivenheter.På 1990-tallet var det vanlig med en sommerlig samling Langvassheimen; en typisk naumdølsk institusjon som er driftet av Namdalseid fjellstyre. Mange aktiviteter engasjerte eidbyggene. Etter hvert kom det også utenbygdsboende for å oppleve folkelivet. Det var natursti og diverse andre konkurranser og det var fine premier til de som hevdet seg best. Fjellstyret grillet ørret fra Finnvollvatnet og damene i internatkjøkkenet kokte kaffe og blandet saft. Finvær var det også, iallfall den sommersøndagen i 1992. Les mer …
 «Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og OffenåsenRatsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.
Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja. Les mer … | 
