Parker i Oslo kommune

Parker i Oslo kommune er en oversikt over hva som finnes av parker i Oslo, og over parker som tidligere har eksistert i byen.

Motiv fra St. Hanshaugen park.

Foto: Anders Beer Wilse (1915).

Det kan ofte være vanskelig å definere hva som er en park og hva som er en plass. Et eksempel på dette er Rudolf Nilsens plass som har parkmessig beplantning, men som formelt fortsatt er definert som en plass. I slike tilfeller er det mest hensiktsmessig å nevne området både her og i liste torg og plasser i Oslo kommune. Det er også en del grøntområder som ikke er formelt definert som parker, men som brukes som det. Slike områder er i flere tilfeller tatt med i lista.

De fleste parkene har fått navn etter området de ligger i, som Frognerparken og Kampen park. Det finnes noen unntak, som Middelalderparken.

Betegnelsen park brukes også på enkelte boligkomplekser, som Pilestredet Park. Slike komplekser er ikke tatt med i denne lista, da de ikke er parker i betydningen grøntområder.

Historie

Den første parken i Oslo var Paléhagen, som ble anlagt av Bernt Anker som hage for Paléet. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor Østbanehallen. En annen tidlig park var Kanonparken på Akershus festning, som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved Munkedammen var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.

I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet Grønningen, og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble Børsen bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og Selskabet for Christiania Byes Vel, da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt. Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.

Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og byløkker. Krohgstøtten hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. Slottsparken var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder Studenterlunden. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.

I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. Kampen park, Stensparken, Olaf Ryes plass og Vålerenga park ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. St. Hanshaugen ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. Birkelunden ble gitt til kommunen i 1882.

Uranienborgparken ble anlagt og opparbeidet i 1904 på grunnlag av de 17 dekar av den resterende og ubebygde delen av Uranienborgskogen som kommunen hadde kjøpt i 1874 og i 1896 la ut til park.

Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av Bymiljøetaten. Med Marius Røhne som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; Fernanda Nissen må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var Sofienbergparken, hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært kirkegård. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra mellomkrigstida er Torshovparken, Gråbeinsletta og Grønlands park. Frognerparken kom også i denne perioden, etter Jubileumsutstillinga på Frogner 1914.

Etter sammenslåinga med Aker herred i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.

Parkene

Navn	Bydel	Strøk	Navneforklaring	Oppretta	Navnevedtak	Beskrivelse/merknader	Bilde
Abelhaugen	Sentrum	Sentrum	Matematiker Niels Henrik Abel			Del av Slottsparken. Statue av Abel (Gustav Vigeland).
Akerselva miljøpark			Akerselva	1990	1990	Belte langs Akerselva fra Maridalsvannet til Vaterland, totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten.
Alexander Kiellands plass	Grünerløkka	Ila	Forfatter Alexander Kielland	1914 omk.	1914	Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen.
Alnaparken	Alna	Furuset	Elva Alna			Ridesenter i tilknytning til parken siden 2005.
Andersen-dammen	Nordstrand	Nordstrandshøgda	Gårdseier Mathilde Andersson			Dam anlagt som vannreservoar på Vestre Sæter i 1889, senere omarbeida til parkanlegg.
Birkelunden	Grünerløkka	Grünerløkka		1860-åra		Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006.
Bjerkedalen park	Bjerke	Bjerke/Risløkka	Etter strøket	2013	2013	Fornyet i forbindelse med Groruddalssatsingen. Hovinbekken gjenåpnet. Tildelt Oslo bys arkitekturpris 2015 og Årets grønne park 2019.
Bjølsenparken	Sagene	Bjølsen	Gården Bjølsen	1899 omk.	1901	Opprinnelig hageanlegg, for det meste opparbeida til park før kommunen kjøpte i 1900.
Botanisk hage	Grünerløkka	Tøyen		1814		Ligger i Tøyenhagen.
Dronningberget	Frogner	Bygdøy	Dronning Desiderias besøk i 1824	1800-tallet	Etter 1824	1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet Sæterhytten.
Dronningparken	Sentrum	Sentrum		1751		Opprettet som en del av løkken Sommerro, i dag den sørvestre delen av Slottsparken, normalt åpnet for publikum i perioden 18. mai–1. oktober.
Eidsvolls plass	Sentrum	Sentrum	Riksforsamlingen på Eidsvoll		1864	Kalles ofte Spikersuppa. Parkmessig opparbeida.
Evald Ryghs plass	St. Hanshaugen	Ila	Politiker Evald Rygh		1954	Opparbeida som park og lekeplass.
Freiaparken	Grünerløkka	Rodeløkka	Freia sjokoladefabrikk	1923		Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten.
Frognerparken	Frogner	Frogner	Frogner hovedgård	1902		Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med Vigelandsparken; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn.
Frøyas have	Frogner	Skarpsno	Gudinnen Frøya		1994
Gartnerløkka	Gamle Oslo	Tøyen/Enerhaugen	Gartner Johan Siebke	1985	1985
Grünerhagen	Grünerløkka	Grünerløkka	Familien Grüner	1938–1950		Oppr. familien Grüners prakthage, omarbeida til park fra 1938 til 1950. Knytta til Akerselva miljøpark.
Grønlands park	Gamle Oslo	Grønland	Strøket Grønland	1916–1917		Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også Botsparken etter Botsen.
Gråbeinsletta	Sagene	Sagene	Etter fortelling om kamp mellom ulver og hunder i området.	1920–1922	1891 / 1923	Fra 1914 til 1923 kalt Luthers plass. Basseng og skulptur.
Halfdan Kjerulfs plass	Sentrum	Sentrum	Komponist Halfdan Kjerulf		1870	Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl.
Hallénparken	Grünerløkka	Grünerløkka	Familien Hallén som eide løkka Vennelyst som lå her.	1972		Blant de mange trærne er lind, lønn, spisslønn og kirsebær
Hammersborg lekepark	St. Hanshaugen	Hammersborg	Strøket Hammersborg	1964		Opprinnelig del av Krist kirkegård, og kalles derfor også Kristparken.
Hølaløkka	Grorud	Grorud		2004		Vannpark. Leirfossen tilbakeført til naturlig løp 2009.
Hydroparken	Frogner	Solli plass	Norsk Hydro	1960	1960	Anlagt ved byggingen av Norsk Hydros hovedkontor i anlegget, ark. Erling Viksjø. Minnesmerke over Den illegale presse, utført av Skule Vaksvik fra 1984.
Høyenhallparken	Østensjø	Høyenhall	Etter løkka og strøket Høyenhall.			Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som Peter Wessel Wind Kildal (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet.
Iladalen	Sagene	Iladalen				Betegnelse på både park og boligområde.
Inger Munchs brygge	Gamle Oslo	Bjørvika	Inger Munch	2021	2021	Parkmessig opparbeidet parkområdet på rundt et dekar på peler i fjorden sør for Munchmuseet.
Johan Sverdrups plass	Grünerløkka	Torshov	Statsminister Johan Sverdrup		1901	Parkmessig opparbeida.
Kampen park	Gamle Oslo	Kampen	Kampen	1888–1895		Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen Utsikten
Klosterenga	Gamle Oslo	Gamlebyen / Grønland	Nonneseter kloster			Grøntareal fra Grønlands park til Galgeberg. Tidligere Oslo Sportsplads. Klosterenga skulpturpark inngår i anlegget. Parken har forfalt sterkt etter at arbeid stoppa opp.
Kontraskjæret	Sentrum	Sentrum	Contre-escarpe, utenverk i festningsanlegg.	1970		Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble Restaurant Skansen revet og hele området ble lagt ut som park.
Korsvolltoppen	Nordre Aker	Korsvoll				Naturpark. Også kjent som Tyskertoppen.
Kuba (Cuba)	Grünerløkka	Grünerløkka	Usikkert navneopphav. Her lå tidligere vertshuset Kuskebakken, og en teori er at Kuba kan være en dagligdags kortversjon av dette navnet.			Består av grøntarealer på begge sider av Akerselva forbundet av gangbrua Kuba bru.
Kværnerparken	Gamle Oslo	Kværnerbyen	Kværner Brug			Vannspeil, Kværnerdammen, forma som elveløp med dam i østenden.
Ladegårdshagen	Gamle Oslo	Gamlebyen		1999		Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park.
Langaardsløkken	Frogner	Briskeby	Løkkeeier Mads Ellef Langaard	etter 1987		Tidligere løkkeeiendom ved Professor Dahls gate 32.
Lodalsparken	Gamle Oslo	Kværner	Lodalen		2007	Friområde. Kværnerparken ligger innafor området.
Marienlunden	Nordstrand	Holtet			1998	Populært kalt Loppesletta.
Middelalderparken	Gamle Oslo	Gamlebyen	Etter kulturminnene i området.			Vannspeil som viser Alnas utløp. Ruiner av kongsgården, Mariakirken og Clemenskirken.
Minneparken	Gamle Oslo	Gamlebyen	Etter kulturminnene i området.	1928–1934	1918	Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av St. Halvards plass ble tatt til parken. Utbedra flere ganger.
Muselunden		Sinsen	Familien Muus, eide Nordre Åsen.	1947		Henger sammen med Torshovdalen som grønn korridor.
Nedre Foss park	Grünerløkka	Grünerløkka	Gården Nedre Foss			Del av Akerselva miljøpark.
Nisseberget	Sentrum	Sentrum				Del av Slottsparken.
Ola Narr	Grünerløkka	Ved Carl Berners plass	Ole Arnesen			Gammelt friområde. Har gitt navn til en gate, et borettslag og en barnehage i området.
Olaf Ryes plass	Grünerløkka	Grünerløkka	Generalmajor Olaf Rye	1860-åra	1864	Opparbeida til park i 1890.
Paléhagen	Sentrum	Sentrum	Paléet	1760-åra		Byens første park, anlagt i tilknytning til Paléet. Utbygging i området har beskåret parken flere ganger, slik at det nå bare gjenstår en liten bit mellom Christian Frederiks plass og Tollboden.
Rollparken	Sagene	Torshov				Liten park ut mot Feddersens gate bak Sandakerveien 23.
Rudolf Nilsens plass	Gamle Oslo	Tøyen	Dikteren Rudolf Nilsen		1952	Tidl. kalt Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927.
St. Hanshaugen park	St. Hanshaugen	St. Hanshaugen	Feiring av Sankthansaften.	1865–1886	1840-åra	Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886.
Schous plass	Grünerløkka	Grünerløkka	Bryggerieier Christian Schou	1873–1887	1874	Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986.
Skøyenparken	Ullern	Skøyen	Søndre Skøyen gård			Anlagt som hageanlegg for Søndre Skøyen gård. Også kalt Den engelske park.
Slottsparken	Sentrum	Sentrum	Det kongelige slott	1838		Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet Abelhaugen, Nisseberget og Dronningparken, som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt.
Sofienbergparken	Grünerløkka	Sofienberg		1920		Anlagt som Sofienberg kirkegård i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken.
Sommerfrydhagen	Gamle Oslo	Tøyen	Løkka Sommerfryd	1995	1995	Opparbeidet til lekeplass med basketballbaner og treningsapparater.
Sommerroparken	Frogner	Solli	Løkka Sommerro	1843		Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen Mannen med nøkkelen av Rodin.
Stensparken	St. Hanshaugen	Fagerborg	Gården Sten	1890–1900		Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene Korpehaugen og Blåsen. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar.
Strandhagen	Frogner	Tjuvholmen	Beliggenheten ved sjøen	2005
Studenterlunden	Sentrum	Sentrum	Universitetet i Oslos studenter	1837	1850-åra	Opprinnelig hageanlegg på Ruseløkken, kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. Nationaltheatret står i Studenterlunden.
Stålverksparken	Gamle Oslo	Ensjø	Christiania Staalværk	2016	2016	To dekars grøntområde med vannspeil rundt Hovinbekken, fra Stålverkskroken og langs Gladengveien.
Suttungsletta	Gamle Oslo	Ekeberg	Suttungbevegelsen		1995	Grøntområde avgrensa av Valhallveiens slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger Ingeborg Refling Hagen bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker.
Svartdalsparken	Gamle Oslo	Kværner	Svartdalen	1930-åra		Parkmessig opparbeida område langs Alna. Rehabilitert 1993. Omk. 90 dekar.
Svenskesletta	Nordstrand	Ekeberg	Kampene under beleiringen av Akershus 1567			Kalles også Hundesletta etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor Ekeberg krigskirkegård lå. Området ligger i ytterkant av Ekeberg skulpturpark.
Teglverksdammen	Gamle Oslo/Grünerløkka	Hasle/Hovin	Hovin teglverk (1893–1967)	2015	2015	40 dekar parkområde med gjenåpning av Hovinbekken og omfatter to store dammer, Teglverksdammen på sju dekar og Grensedammen på 1,5 dekar.
Tiedemannsparken	Gamle Oslo/Grünerløkka	Ensjø/Hovin	J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik	2013	2013	21 dekar, sørvest for Grenseveien, med Bertrand Narvesens vei som en tverrakse gjennom parken og Hovinbekken avgrenser mot sørøst.
Torshovdalen	Sagene / Grünerløkka	Rodeløkka / Torshov / Sinsen	Gården Torshov	1939		Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer.
Torshovparken	Sagene	Torshov	Gården Torshov	1924		Lekeplass og plaskedam. Minneplass for Fernanda Nissen med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage.
Trekantplassen	St. Hanshaugen		Plassens form	2009	2009	Parkmessig opparbeida plass mellom Fredensborgveien og Maridalsveien.
Tullinløkka	Sentrum	Sentrum	Kjøpmann Claus Tullin	1869		Utskilt fra Ruseløkken i 1869. Brukt til velociped-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida.
Tøyenhagen	Grünerløkka	Tøyen	Gården Tøyen			Botanisk hage og museum fyller den vestre delen av parkanlegget.
Uranienborgparken	Frogner	Uranienborg	Løkka Uranienborg/ Uranienborgskogen	1904		Ligger ved Uranienborg kirke. I parken står en statue av Hans Nielsen Hauge (1971).
Vaterlandsparken	Sentrum / Gamle Oslo	Vaterland	Vaterland	1993–1994		Opprinnelig planlagt som tomt til islamsk kultursenter, og derfor en tid kalt moskétomta.
Vigelandsparken	Frogner	Frogner	Billedhogger Gustav Vigeland			Henger sammen med Frognerparken, og de to går ofte under fellesnavnet Frognerparken.
Vålerenga park	Gamle Oslo	Vålerenga	Gården Vålerengen hovedgård	1903–1916		Omk. 32 dekar stor tomt med park, Vålerenga kirke og hovedbygningen til prestegården.

Kilder

• Eike, Øysten: «Oslos byparker» i Tobias. Nr. 2-3/2006. Utg. Oslo byarkiv. Oslo. 2006
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norgeskart