1913
Hopp til navigering
Hopp til søk
| 1913 MCMXIII |
|
◄ | 1890-årene | 1900-årene | ◄ 1910-årene ► | 1920-årene | 1930-årene | ► ◄ | 1908 | 1909 | 1910 | 1911 | 1912 | ◄ 1913 ► | 1914 | 1915 | 1916 | 1917 | 1918 | ► |
| Begivenheter i 1913 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Etableringer - Opphør |
| Fotografi fra 1913 |
Artikler
| |
Dødsfall
 Engebret Soot (født 20. mars 1855, død 26. juni 1913) var stadsingeniør, vassdragsingeniør og arkitekt. Soot ble født i Elverum, men vokste opp i Aremark, og var sønn av fløtingsinspektør Dines Soot (1818-1897) og Elisabeth Haneborg (1827-1904), og bror av byggmester Gunerus Soot. Mora hans var sønnedatter av stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847). Les mer …
Anne Bolette Holsen (født 21. juli 1856 i Bergen, død 1. juni 1913 i Kristiania) var lærer og kvinnesaksforkjemper. Sammen med blant annet Gina Krog og Anna Rogstad var hun med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen (KSF) i 1885. På hennes initiativ startet den første framhaldsskole for jenter i Kristiania i 1900. Etter at kvinner fikk stemmerett til kommunevalg i 1901, ble hun innvalgt i kommunestyret i Kristiania som representant for Kvindestemmeretsforeningen. Les mer … Giovanno (Johan) Basso var fødd kring 1838 i Italia og døydde 30. januar 1913 i Lesja. Giovanno Basso kom til Lesja som «ein framand fugl» ein gong før 1890 og tok inn hos ei ugift plassjente, Guri Bjertesd. på Plassbakken eller Røst i ålmennningsområdet Åsen mellom Avdem og Lyftingmo. I bygda vart fornamnet hans fornorska til Johan. Han og Guri budde saman utan å vere gift, noko som skal ha vore til ein viss irritasjon i bygda.
Etter bygdetradisjonen hadde Giovanno vore soldat i den italienske hæren. Han skal ha desertert etter å kjempa i det verdskjente, blodige slaget ved Solferino i 1859. Deretter skal han ha flakka rundt i Europa, m.a. i Russland, til han kom til Lesja og slo seg ned her. Les mer …
Johan Einar Olsen Aarø (født 13. februar 1881 i Bolsøy,[1] død 18. august 1913 samme sted[2]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til BatnfjordsøraDet er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. Les mer … Opphør
|
Fødsler
Marta Hoffman (fødd 10. juli 1913 på Jæren, daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på Norsk Folkemuseum var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av Ord og Sed, og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for Norsk etnologisk gransking (NEG). Les mer … Erling Asbjørn Erichsen (født 11. oktober 1913, død 29. august 2006) var oberstløytnant og Oppegård kommunes siste Arbeiderparti-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i Stangåsen – stort sett gjennomført. Les mer … Johanne Kolstad Åstad f. Kolstad (født 25. februar 1913 i Nordre Land, død 5. september 1997 i Vang i Valdres) var en av de første kvinnelige skihopperne, og satte i løpet av sin karriere fire verdensrekorder. Les mer … Reidar Nordby senior (1913-1990) var hele sitt yrkesaktive liv knyttet til familiebedriften Ideal flatbrødfabrikk i Hamar. Denne eide han sammen med broren Erik Nordby etter faren Emils død i 1960 og frem til 1970-årene da hans sønner Trygve og Reidar junior overtok bedriften. Reidar Nordby senior var en meget engasjert samfunnsborger. I tillegg til sin mange verv innen næringsliv og næringsorganisasjoner, både lokalt, regionalt og sentralt, deltok han også i partipolitisk, kommunalt og annet organisatorisk arbeid. Han var en sentral aktør i partiet Høyre, både i Hamar og i Hedmark fylke. Han var i en årrekke leder av prisnemnda i Hamar, reisetrafikklaget i kommunen og næringsnemnda i regionen. Les mer …
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet. Les mer …  Bygdebokforfattar, lyrikar og omsetjar Johan Tufteland. Foto: Reidar Storaas Ole Blichseth (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer. Les mer … Solveig Hildur Ødegaard (fødd 17. oktober 1913, død 1. mars 2016) vart fødd på garden Dokken i Svenkerud, Nes kommune i Hallingdal. Foreldra var Kari Jørgensen Dokken og lærar og fotograf Lars K. Ødegaard (1877-1933). Etter middelskulen jobba ho på telegrafstasjonen i Nesbyen. Ei tid budde ho hos fotografen Arne E. Grøvo på Geilo, der ho gjekk i fotolære. Etter andre verdskrigen gjekk ho Treiders handelsskule og arbeidde deretter to år hjå Citroën i Oslo. Frå 1948 var ho styrar for Nes telegrafstasjon, fram til automatiseringa i 1978. Då ho var 89 år, flytta ho til hytta på Myking, der ho budde til ho var 97, med heimehjelp kvar fjortande dag. Ho var glad i å gå turar både sumar og vinter. Les mer …
Adolf Relling (fødd 3. januar 1913 i Sykkylven, død 24. februar 2006 i Oslo) var ein interiørarkitekt og møbeldesignar frå Sykkylven på Sunnmøre. Foreldra var gardbrukar Ole Bastian Relling (1881–1967) og Hanna Lovise Strømme (1882–1958). I 1948 vart Adolf Relling gift med Reidun Skipperud (1919–1999), og saman fekk dei borna Jens og Margaret. Adolf Relling tilhøyrde den første generasjon utdanna designarar som arbeidde mot møbelindustrien. Han teikna både for produsentar på Austlandet, i Hordaland og på Sunnmøre. Adolf Relling var bror til designaren Ingmar Relling, og begge fatta tidleg interesse for møbelproduksjon. I deira ungdomsår voks det fram eit rikt produksjonsmiljø innan møbel- og trevareproduksjonen i Sykkylven. Les mer …
Arne Nilsen (født 6. august 1913 i Harstad, død 16. september 2011) var disponent i Nord-Norges Melkesentral fra 1948 til 1980 og en ruvende lederskikkelse i norsk meierisamvirke og nordnorsk landbruk. Han var gift med Aase Nilsen og de bodde på Sama, der han hadde vokst opp. Les mer … Petter Kursetgjerde (fødd 12. januar 1913 i Sykkylven, død same stad 29. mars 2010) var ein av pionerane i fagrørsla i Sykkylven, og han var med på å ta initiativet til etableringa av Sykkylven treindustriarbeiderforening i 1945.
Petter Kursetgjerde var yngst av åtte søsken i ein småbrukarfamilie i Hundeidvik. Han hadde i unge år ein draum om å bli lege, men slikt var ikkje til å tenke på for ein med hans bakgrunn. Han kom tidleg i arbeid og hadde erfaringar både frå Tusvik Møbelfabrikk og Tynes Møbelfabrikk då han byrja ved Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk i 1935. Det var medan han arbeidde ved Vestlandske at han tok initiativet til å starte Sykkylven Treindustriarbeiderforening. Les mer … Helga Kristiansen. Foto: Bjarne Wiseth Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik (1873-1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene (1875-1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen (NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen Byafossen– Sunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune. Les mer … Etableringer
 Greipstad kyrkje. Kommunen bygde på Greipstad sokn. Foto: C. Christensen Thomhav Greipstad kommune i Vest-Agder blei oppretta i 1913 då Greipstad sokn blei utskild frå Søgne kommune. I 1920 var folketalet 892, medan det i 1950 budde det 1360 personar i Greipstad kommune. I 1964 blei kommunen slått saman med Finsland kommune og Eikeland i Øvrebø til Songdalen kommune. Greipstad hadde då eit areal på 104 km². Namnet vart først nytta om kyrkjestaden Greipstad, og kjem frå mannsnamnet Greipr. Les mer … Fabrikken var basert på tømmer fra østerdalsregionen. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var Tollef Kilde (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, Elias C. Kiær (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av Glomma og jernbane til Trysil for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder. Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med Rena leir. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996. Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i Senterpartiet og Arbeiderpartiet i et håp om å kunne redde de store investeringene. Åmot kommune, Rena Kartongarbeiderforening, Glommen Skogeierforening og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998. Les mer …Kvalvåg kinamisjonslag i Strand kommune ble dannet i 1913. Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund (NLM) hadde vært i drift i mange år da misjonslaget i Kvalvåg ble stiftet. Lengst sør i Strand kommune ligger gården Kvalvåg. Til sammen er det 10 bruk som hører til i «Kvellvågkretsen». Bygda var tidligere veiløs, men ikke isolert, all ferdsel gikk sjøveien. I Kvalvåg ble det bygget en liten skole rundt 1911, den ble et naturlig samlingspunkt i bygda. Til dette området var det Sven Foldøen kom i 1911 og startet sin vekkelse. Her bergtok Foldøen folket med sine talegaver og mange bøyde kne og ble frelst. Kvalvåg Misjonslags spede begynnelse startet etter at emissær Svend Foldøen hadde holdt flere vekkelsesmøter. Da ble Selius frelst. Han er den første navngitte person vi kjenner til som var med i Kvalvåg Kinamisjonslag fra starten i 1913. Les mer …Harstad kommunale kinematograf var Norges første kommunale kino og kom i drift i Harstad Ungdomslags lokale i Strandgaten 36 i november 1913. Fra 1930 fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i Rikard Kaarbøs gate som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen, hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. I 1955 sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL Jan Inge Hovig var hovedarkitekt, mens Egil Mørch bisto med detaljene. Les mer … Finnmark Dagblad er en dagsavis som dekker ti kommuner i Vest-Finnmark og utgis i Hammerfest i Finnmark. Avisa kom ut første gang 11. september i 1913 som Vest-Finmarkens social-demokrat. I 1923 ble navnet endret til Vestfinnmark arbeiderblad. Under andre verdenskrig måtte avisen endre navn til først Vestfinnmark Folkeblad (1. januar 1941), deretter Finnmark Folkeblad (1. januar 1942). Avisen ble stengt i 1944 da tyskerne trakk seg tilbake og iverksatte den brente jords taktikk i Nord-Troms og Finnmark.
Dagens navn er fra 12. september 1960, og ble introdusert i forbindelse med overgang til dagsavis. Les mer … Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift. Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915. Les mer …
Sør-Odal sanitetsforening ble stiftet 30. mars 1913. Det hele startet med kampen mot tuberkulosen som herjet i første halvdel av 1900-tallet. I 1913 tok kommunelege Samson Schjervheim og sogneprest Harald Olstad initiativet til å starte Søndre Odalen tuberkuloseforening med Schjervheim som første formann. Noen måneder etterpå ble foreningen en underavdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening, og altså Sør-Odal sanitetsforening. Schjervheim var foreningens formann fram til sin død, og var en populær lege. Han sparte seg aldri, og bygdefolket sørget dypt da han døde av spanskesyken i 1918. Les mer …
Lillestrøm Typografiske Forening ble stiftet i 15. september 1913, og foreningens første formann var Peter Gangmark. Faktorene i de nystartede avisene Akershus Social-Demokrat og Romerike, Peter Gangmark og F. Frantzen Eidsvoll, hadde lenge vært medlemmer av Kristiania typografiske forening. De tok initiativet til en tilsvarende forening i Lillestrøm. Foreningen ble tilsluttet Norsk Centralforening for Boktrykkere og fikk syv medlemmer. Les mer … Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted. For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgaard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid". Les mer … Harstad Mandskor ca 1915-1916 Foto: Halfdan Holm, Harstad  Fra avishodet til Romerike Sangforeningen Samklang i Nedre Eiker ble stifta i 1913. Samklang er et frittstående blandakor med stort aldersspenn, uten politisk eller livssynmessig tilknytning. Repertoaret til koret er allsidig og variert og består av foruten tradisjonell korsang også viser, pop, drikkeviser, kirkemusikk og musikaler, for å nevne noe. Mange av innbyggerne i Nedre Eiker har sikkert stifta bekjentskap med koret i en eller annen forbindelse, da koret stadig er delaktig i større og mindre arrangementer i bygda. Det eldste kjente bilde av Samklang, antagelig fra 17. mai 1914. 1. rekke f.v.: Andrea Braathen, Anna Andersen, dirigent Ole Eknes, Agnes Bentsen, Ruth Larsen. 2. rekke f.v.: Ingrid Simensen, Borghild Karlsen, Martha Braathen, Anna Winnæs, Olava Berg. 3. rekke f.v.: Rickard Rasmussen, Martin Ingebretsen, Henrik H. Winnæs. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Leirsund meieri ble bygget i 1913. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet Christiania. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved Leirsund stasjon, og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester Martin Jacobsen og bøndene Johan Kjus Enger, Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte Ganle Leirsund Landhandleri som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller. Les mer …
Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926. Les mer … Jerbanelinjen i Berlevåg var 2,5 km lang og ble satt i drift i 1913. Den eldste traseén var i drift frem til 1920. Den knyttet Bruddet og Varnes sammen med en lang bru over Storelva slik at stenblokker, sten og støpte betongblokker som ble benyttet til molobyggingen, kunne transporteres fra bruddene til byggeplassen. Circa 1920 ble en ny linje anlagt for å transportere sten fra Fangenbruddet til byggingen av Svartoksmoloen på vestsiden av Berlevåg. En kort linje forbandt dessuten stenknuseverket på Revnes med Revnesmoloen. Sporet var i drift i 1960-årene. Les mer … Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet. Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen. Les mer … |
_05.01._1915.jpg)
- ↑ Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: s. 100, nr. 14.
- ↑ Historisk befolkningsregister