Brasil: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(litt småplukk, fjerner bl.a. "løst-hengende" drapssak omtalt under Sudeste. Her kan også mer gjøres.)
 
(44 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Brasil 1574.jpg|Kart anno 1574. Knapt tjue år senere var [[Jens Munk]] i portugisisk tjeneste i Brasil}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Brasil 1574.jpg|Kart anno [[1574]]. Knapt tjue år senere var [[Jens Munk]] i [[Portugal|portugisisk]] tjeneste i Brasil}}</onlyinclude>


<onlyinclude>'''[[Brasil]]''' (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i [[Sør-Amerika]], hvor det grenser til alle land unntatt [[Chile]] og [[Ecuador]]. Det er også verdens femte største land. Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt et føderalt distrikt hvor hovedstaden Brasília ligger. De viktigste byene er metropolen São Paulo, som med over 20 millioner innbyggere er en av verdens største byer, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Porto Alegre og Brasília. Av spesiell interesse for nordmenn har man også mindre byer som [[Joinville]], Natal og Fortaleza.
<onlyinclude>'''[[Brasil]]''' (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i [[Sør-Amerika]], der det grenser til alle land unntatt [[Chile]] og [[Ecuador]]. Det er verdens femte største land etter areal, og det sjette største etter folketall: Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt det føderale distriktet med hovedstaden Brasília. De viktigste byene er metropolen São Paulo, som med over 20 millioner innbyggere er blant verdens største byer, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Salvador, Porto Alegre og Brasília. Av spesiell interesse for nordmenn har man også mindre byer som [[Joinville]] i sør og Recife, Natal og Fortaleza i nordøst.


Under en felles offentlighet med [[portugisisk]] [[språk]] og [[kultur]] eksisterer det flere subkulturer, blant andre [[italiensk]], [[japansk]], [[libanesisk]], [[tysk]] og [[ukrainsk]]. Befolkningen deles inn i gruppene branco (hvit), pardo (blandet hvit og sort), preto eller negro (sort), amarelo (gul, det vil si [[asia]]tisk) og indígena (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i all hovedsak også etniske variasjoner, selv om skillene ikke lenger er så skarpe. Brasil er et ytterst voldelig land: i 2015 var 21 av verdens femti farligste byer brasilianske. Dette gjør at sikkerhet både preger brasilianeres tenkemåte og samfunnsliv. Flere nordmenn er blitt drept i Brasil, blant annet i den norske kolonien i Natal.
Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (''pau brasil''). Portugiserne brukte treet til å framstille rødt fargestoff, og en variant av dette var kjent i [[Norge]] som [[fernambuk]] etter delstaten Pernambuco.</onlyinclude>


Brasil ble i [[tidlig nytid]] grunnlagt som [[koloni]]: en prosess som fortrengte landets [[Urfolk|opprinnelige befolkning]]. Brasil rev seg i [[1822]] løs fra [[Portugal]] som selvstendig keiserrike. Mens Pedro II sørget for å oppheve slaveriet, kom dette til å bli en av hans siste handlinger og monarkiets slutt: fra [[1889]] har Brasil føderal republikk med president som statsform. Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (''pau brasil''). Portugisere brukte treet til å fremstille rødt fargestoff, hvorav en variant i [[Norge]] kjennes som [[fernambuk]] – etter staten Pernambuco.</onlyinclude>
== Historisk oversikt ==


Forholdsvis få nordmenn har utvandret til Brasil. Historisk er det for øvrig sedvane at skandinaviske immigranter forandrer sitt fornavn til en nærliggende utgave på portugisisk, for eksempel Alfredo, André, Cristiano, Luís og Pedro for Alfred, Anders/Andreas, Kristian, Ludvik og Per/Petter.<ref>Eksempel 1: Svensk botaniker Alfredo Löfgren. Kilde: Wikimedia Commons: [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Os_Sambaquis_de_S%C3%A3o_Paulo_009.jpg File:Os Sambaquis de São Paulo 009.jpg] Eksempel 2: Svensk fotograf Claro Gustavo Jansson, oppr. Klas Gustaf Jansson. Kilde: Diskulogen, vol. 2009 (nr. 87), pp. 32-36.</ref>
Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som portugisisk koloni. Den første portugiseren som «oppdaget» Brasil regnes for å være Pedro Álvares Cabral, som gikk i land ved Porto Seguro i Bahia i 1500. I løpet av de neste hundre og femti åra tok Portugal kontroll over det meste av den brasilianske kysten, til dels i konflikt med Frankrike og Nederland. I denne prosessen fortrengte portugiserne mye av Brasils opprinnelige befolkning, samtidig som de begynte [[slavehandel|å transportere slaver]] fra det vestlige og sentrale Afrika for å produsere sukker. Sukker forble den viktigste råvaren fram til slutten av 1600-tallet, da det ble funnet gull i Minas Gerais. Dette førte til at tyngdepunktet forskjøv seg fra nordøst til sørøst, for eksempel ble hovedstaden flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro i 1763.
 
Under Napoleonskrigene flyktet kong João VI av Portugal fra Lisboa til Rio de Janeiro, som var hovedstad i det portugisiske imperiet fra 1809 til 1821. Da kongen reiste tilbake, ble prins Pedro igjen, og Brasil rev seg løs i 1822 som selvstendig keiserrike under Pedro I. I løpet av keisertida ble kaffe den viktigste eksportartikkelen, i utgangspunktet med afrikanske slaver som arbeidskraft, senere med europeiske innvandrere. Slavehandelen fortsatte fram til 1850, og i 1888 opphevet Pedro II (keiser fra 1840) slaveriet. Dette kom til å bli en av hans siste handlinger: Han ble avsatt året etter, og Brasil ble republikk.
 
Fra 1889 har Brasil vært føderal republikk med president, dog har landet hatt to perioder med diktatur: Først åra 1930-1945 under populisten Getúlio Vargas, og siden 1964-1985 under en militærjunta. Fra 1985 begynte landet å gå over til demokrati: I 1988 fikk de ny grunnlov, og i 1989 ble det første direkte presidentvalget avholdt.
 
== Sosiale forhold ==
 
Befolkningen i Brasil blir vanligvis delt inn i gruppene ''branco'' (hvit), ''pardo'' (blandet hvit og svart), ''preto'' eller ''negro'' (svart),<ref>Merk at det er uenighet blant afrikansk-brasilianere hvilket av disse begrepene som er å foretrekke.</ref> ''amarelo'' (asiatisk, bokstavelig talt «gul») og ''indígena'' (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Hvite brasilianere har hovedsakelig portugisisk, italiensk og spansk herkomst, men også bl.a. tysk, syrisk-libanesisk, armensk, polsk og ukrainsk. De fleste brasilianere snakker [[portugisisk]], som er landets eneste offisielle språk, ellers brukes diverse innfødte språk, [[spansk]] (særlig i grensetraktene) og innvandrerspråk som japansk, [[italiensk]] og [[tysk]]. [[Yoruba]] er til en viss grad i bruk som liturgisk språk, men neppe i bruk lenger som morsmål.
 
Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i stor grad etniske variasjoner, selv om skillene ikke lenger er så skarpe. Brasil er et ytterst voldelig land: i 2015 var tjueen av verdens femti farligste byer brasilianske. Dette gjør at sikkerhet både preger brasilianeres tenkemåte og samfunnsliv. Flere nordmenn er blitt drept i Brasil, blant annet i den norske kolonien i Natal.


== Bilaterale relasjoner ==
== Bilaterale relasjoner ==
{{Thumb|Brasil residens Oslo.jpg|Brasils ambassaderesidens i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80 D|Alexander Ottesen (2009)}}
{{Thumb|Brasil residens Oslo.jpg|Brasils ambassaderesidens i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80 D|Alexander Ottesen (2009)}}


Brasil var tidlig ute med å anerkjenne Norge som uavhengig stat i [[1905]], og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i [[Norden]], og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter [[USA]] og [[EU]]: 150 norske selskaper er etablert der, og har til sammen investert 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasil-strategi for å tilrettelegge for videre samarbeid.
Brasil var tidlig ute med å anerkjenne [[Norge]] som uavhengig stat i [[1905]], og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i [[Norden]], og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter [[USA]] og [[EU]]: 150 norske selskaper er etablert der, og har til sammen investert 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasil-strategi for å tilrettelegge for videre samarbeid.
 
Brasils ambassade i Norge ligger i [[Sigurd Syrs gate (Oslo)|Sigurd Syrs gate]] 2 i [[Oslo]], mens ambassadens residens er i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80 D.


Norge har lenge importert [[kaffe]] fra Brasil, og eksportert [[klippfisk]] tilbake. Bacalao (''bacalhau'') er i dag en nasjonalrett i Brasil, og er blant annet populært ved påsketider i det hovedsakelig [[katolsk]]e landet. I 2010 spiste brasilianerne førti prosent av all norsk klippfisk.<ref>[http://www.nrk.no/verden/rekordar-for-klippfisk-i-brasil-1.7442286 Brasilianerne elsker klippfisk], artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.</ref> ''Bacalhau'' er også det portugisiske ordet for [[torsk]], men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i uforedlet tilstand: ''a cabeça do bacalhau'' (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett.
=== Handel ===
Norge har lenge importert [[kaffe]] fra Brasil, og eksportert [[klippfisk]] tilbake. Bacalao (''bacalhau'') er i dag en nasjonalrett i Brasil, og er blant annet populært ved påsketider i det hovedsakelig [[katolsk]]e landet. I 2010 spiste brasilianerne førti prosent av all norsk klippfisk.<ref>[http://www.nrk.no/verden/rekordar-for-klippfisk-i-brasil-1.7442286 Brasilianerne elsker klippfisk], artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.</ref> ''Bacalhau'' er også det portugisiske ordet for [[torsk]], men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i uforedlet tilstand: «a cabeça do bacalhau» (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett.


Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien [[Friele]] i [[Bergen]] og familien [[Lorentzen]] fra [[Holmestrand]]. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: Over 400&nbsp;000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av [[kraftfôr]] her til lands.
Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien [[Friele]] i [[Bergen]] og familien [[Lorentzen]] fra [[Holmestrand]]. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: over 400&nbsp;000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av [[kraftfôr]] her til lands. En rekke norske selskaper har hatt avdeling i Brasil, deriblant [[DNB]], [[Norsk Hydro]], [[Kongsberg Automotive]] og [[Statoil]].


Brasils ambassade i Norge ligger i [[Sigurd Syrs gate (Oslo)|Sigurd Syrs gate]] 2 i Oslo, mens ambassadens residens er lokalisert i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 80 D.
[[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] (BNCC) i Oslo, grunnlagt i [[2002]], og [[Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce]] (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i [[1995]], er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.<ref name="BNCC History"/>


[[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] (BNCC) i Oslo, grunnlagt i 2002, og [[Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce]] (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i 1995, er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.<ref name="BNCC History"/>
=== Akademia ===
Flere norske læresteder har hatt utvekslings- og andre avtaler med læresteder i Brasil, deriblant [[OsloMet]], som anser seg å ha Norges ledende ekspertisemiljø når det gjelder sosiale og politiske forhold i Brasil.<ref>[[Stig Nøra|Nøra, Stig]] [[2016]]. «[http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/HiOA-har-Brasil-ekspertene HiOA har Brasil-ekspertene]». Senest endret [[13. juni]].</ref>
 
* [[Nord]]: samarbeid med Universidade Federal Fluminense, Universidade Federal do Rio de Janeiro og Instituto Federal do Rio Grande do Sul.<ref>[[Svein-Arnt Eriksen|Eriksen, Svein-Arnt]] [[2018]]. «[https://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Nord-studenter-med-utveksling-til-Brasil-og-Kina.aspx Nord-studenter med utveksling til Brasil og Kina]». Senest endret [[19. februar]]. </ref>
* [[OsloMet]]: samarbeid med Universidade Federal da Bahia.<ref>«[https://student.oslomet.no/universidade-federal-da-bahia Universidade Federal da Bahia]» på OsloMets nettsider, sist oppdatert 18. juni 2020.</ref>
* [[UiO]]: samarbeid med Universidade de São Paulo, Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro, Universidade Federal de Minas Gerais, Universidade Federal de Santa Catarina og Universidade do Estado de Santa Catarina.<ref>[[Universitetet i Oslo]] uangitt år. «[http://www.uio.no/studier/utveksling/avtaler/sor-amerika/brasil/ Utvekslingsavtaler med universiteter i Brasil]». </ref>


== Nordmenn i Brasil ==
== Nordmenn i Brasil ==
Forholdsvis få nordmenn har utvandret til Brasil. Historisk er det for øvrig ikke uvanlig at skandinaviske immigranter endrer fornavnet sitt til en nærliggende utgave på portugisisk, for eksempel Alfredo, André, Cristiano, Luís og Pedro for Alfred, Anders/Andreas, Kristian, Ludvik og Per/Petter.<ref>Eksempel 1: Svensk botaniker Alberto Löfgren. Kilde: Wikimedia Commons: [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Os_Sambaquis_de_S%C3%A3o_Paulo_009.jpg File:Os Sambaquis de São Paulo 009.jpg] Eksempel 2: Svensk fotograf Claro Gustavo Jansson, oppr. Klas Gustaf Jansson. Kilde: ''Diskulogen'', 2009 (87): 32-36.</ref>
=== Nordmenn i Nordeste ===
=== Nordmenn i Nordeste ===
{{thumb|Kart over Sergipe Brasil.jpg|Kart over det daværende ''capitania'' og den nåværende delstaten Sergipe, som var okkupert av nederlenderne i mye av 1630- og 1640-åra. Den norske soldaten og kunstneren [[Jacob Jenssøn Nordmand|Jacob Nordmand]] var med på å erobre byen.}}
{{Thumb|Bare Cafe & Pub Natal RN Brasil.png|Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg|2007}}
{{Thumb|Bare Cafe & Pub Natal RN Brasil.png|Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg|2007}}


Regionen Nordeste (nordøst) omfatter de ni statene Maranhão, Piauí, Ceará, Rio Grande do Norte (RN), Paraíba, Pernambuco, Alagoas, Sergipe og Bahia. Regionen har 57 millioner innbyggere. Regionens største byer er Recife (Pernambuco), Salvador (Bahia), Fortaleza (Ceará) og Natal (RN).
Regionen Nordeste (nordøst) omfatter de ni statene Maranhão, Piauí, Ceará, Rio Grande do Norte (RN), Paraíba, Pernambuco, Alagoas, Sergipe og Bahia. Regionen har 57 millioner innbyggere. Regionens største byer er Recife (Pernambuco), Salvador (Bahia), Fortaleza (Ceará) og Natal (RN).


I [[2000-årene|2000-]] og [[2010-årene]] ble nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra [[Europa]].<ref name="Tribuna 20140215"/> I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste kortest reisevei fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk [[arbeider]]klasse valfartet dit.
==== Kolonitid ====


Samtidig vokste en [[koloni]] av nordmenn og [[svenske]]r frem i byen Natal. Det [[skandinavisk]]e miljøet i Natal hadde en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsmenn. I tillegg fantes det en variabel masse av korttidsboende og turister som kom og dro. Nordmenn bodde særlig i strøket Ponta Negra i sørlige Natal. I tynnere konsentrasjoner fantes det også nordmenn i byene Fortaleza og Recife.
Nordeste er den delen av Brasil som tidligst ble kolonisert av portugiserne, og de brukte landsdelen hovedsakelig til sukkerrørdyrking med afrikanske slaver som arbeidskraft. Minst én nordmann var i portugisisk tjeneste her allerede på slutten av 1500-tallet, nemlig [[Jens Munk]] (1578-1628), som senere ble en kjent sjøkaptein og polarfarer. Etter et år i [[Porto]] i [[Portugal]] dro han til [[Salvador da Bahia]] i 1592, der han tilbrakte seks år i tjeneste hos handelsmannen Miguel Dias.<ref>Ellefsen 2019, side 57-77.</ref>


Norsk næringsliv i Natal omfattet blant annet bespisning, boligutleie og boligbygging.
Fra 1621 var Portugal og [[Spania]] i krig med [[Nederland]], og fra 1630 okkuperte nederlenderne større deler av Nordeste, med [[Recife]] som hovedstad. Motivasjonen var å ta kontroll over en del av portugisernes sukkerproduksjon. På denne tida var [[utvandring til Nederland|utvandringa fra Norge til Nederland]] i gang, og noen av utvandrerne tok også tjeneste i det nederlandske Vestindiakompaniet. Det er uvisst hvor mange av disse som kom til nederlandsk Brasil, men én som tilbrakte minst fem år her var [[Jacob Jenssøn Nordmand]] (ca. 1614-1695). Han ble siden kongelig rustmester og kunstdreier i København, og skrev en sjølbiografi i 1670 der han blant annet skildret noen av opplevelsene sine i Brasil.<ref>Åshild Paulsen: «[https://nbl.snl.no/Jacob_Nordmand Jacob Nordmand]» i [[Norsk biografisk leksikon]].</ref>


Da Natal var på sitt mest populære, vrimlet det av hel- og halvkjendiser der, blant andre musiker [[Sandra Lyng]], investor [[Torben Frantzen]], hertuginnen av York og [[Vaske-Bakke]].<ref name="VG 20110427"/> Likeledes ble Natal på mange måter en frihavn for mennesker som av forskjellige grunner ønsket å unndra seg norske myndigheter. Blant annet var Natal i [[2004]] oppholdssted for en etterlyst etter [[Sandaker-drapet]].<ref name="VG 20040717"/>
==== Nyere tid ====


Gjennom ''Operação Paraíso'' (Operasjon Paradis) arresterte det føderale politiet i 2007 et stort antall nordmenn, hvorav flere hørte til [[B-gjengen]].<ref name="Tribuna 20070523"/> Anklagene lød at penger skal ha blitt hvitvasket gjennom kjøp og utbygging av luksuriøse hoteller, residenser og blokkleiligheter. Avisen ''A Tribuna do Norte'' beskrev Natal som et paradis for hvitvasking av norske penger:<ref name="Tribuna 20060321"/> det skulle dreie seg om 50 millioner amerikanske dollar mellom [[2002]] og [[2007]].<ref name="Tribuna 20070510"/> Avisen samarbeidet for øvrig med [[Dagens Næringsliv]] om saken.
I 2000- og 2010-åra ble det nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa. I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste forholdsvis kort reisevei fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk arbeiderklasse valfartet dit. Samtidig vokste en koloni av nordmenn og svensker frem i byen Natal. Det skandinaviske miljøet i Natal besto av en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsmenn, og en variabel masse korttidsboende og turister som kom og dro. Noen nordmenn fant også veien til byene Fortaleza og Recife.


Noen nordmenn har også mistet livet i møte med Nordeste. 21 av verdens femti farligste byer var i 2015 brasilianske, hvorav drapsraten i Fortaleza, Natal og Recife henholdsvis befant seg på plass 12, 13 og 37.<ref name="VG 20160131"/> Selv om europeiske turister nøt en viss beskyttelse mot drap, da lokal mafia også hadde økonomisk interesse i turisme, var de ikke urørlige. Under alle omstendigheter kunne turister fritt ranes. Følgende draps- og mulige drapssaker kjennes:
=== Nordmenn i Sudeste ===
{{Thumb|Brasil CPF.png|Kort med CPF-nummer som viser at den norske eieren er folkeregistrert i São Paulo. De fleste langtidsboende nordmenn har CPF-nummer, som er nødvendig for å føre et vanlig liv}}


* '''2004, Natal:''' En 34-åring fra [[Lenvik kommune]], [[Troms]], ble skutt tre ganger i hodet av tre menn.<ref name="VG 20040213"/> Mannen hadde i et år bodd i Natal, hvor han var gift med en brasiliansk kvinne og syslet med eiendom. Under befaring av en tomt til salgs ble mannen og en eiendomsmekler overfalt. Mannen nektet da å etterkomme ordre om å legge seg på bakken, og forsøkte å yte motstand.<ref name="VG 20040213-2"/><ref name="DB 20040213"/>
Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Espírito Santo. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro.
* '''2013, Natal:''' 72 år gamle [[Niels Hertzberg]], som var Norges honorære konsul i Natal, døde på akuttmottak som følge av hodeskader fra det som tilsynelatende var en fallulykke. Saken ble likevel etterforsket som mord.<ref name="G1 20130401"/>
* '''2015, Natal:''' En 41-åring fra [[Grong kommune]], [[Nord-Trøndelag]], døde etter at han med sterkt forslått ansikt ble fraktet til sykehus. Årsaken til skadene er ikke videre kjent.<ref name="Extra 20151021"/><ref name="NA 20151021"/>
* '''2016, Fortaleza:''' En 40-åring fra [[Frogn kommune]], [[Akershus]], ble knivstukket på gaten i Fortaleza av to menn.<ref name="ØB 20160419"/> Mannen hadde i flere år bodd i Caucaia utenfor Fortaleza.


[[Saga Solreiser]] skal omkring [[2003]] ha åpnet charterrute til Natal.<ref name="VG 20040213"/> Allerede i [[2007]] hadde reiseselskapet [[Star Tour]] kuttet sin charterrute til Natal, mens konkurrentene [[Ving]] og [[Apollo]] i [[2009]] fulgte etter.<ref name="VG 20090317"/> Grunnen var at volden i Natal bare syntes å øke.
På 1900-tallet var denne landsdelen tyngdepunktet for norske innvandrere i Brasil: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet, og over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.<ref>Figueiredo, side 65-66.</ref> Særlig i Rio de Janeiro, som foruten feriedestinasjon er viktig for skipsfart og petroleumsaktivitet, har nordmenn funnes i såpass stort antall at det kan snakkes om en viss norsk bosetning. Nevnes her kan særlig den brasilianske slekten [[Lorentzen (slekt fra Sjælland)|Lorentzen]], som er etterkommere av [[Olav V]].


Nordmenn har selv belastet Nordeste med lovbrudd av ulike slag. Blant annet ble en 47-åring i [[2006]] fengslet for å ha forgrepet seg på trettenårig gutt:<ref name="Tribuna 20060512"/> sannsynligvis en av gateguttene som tigger foran kafeer og restauranter langs Ponta Negras promenade. Mannen skal ha lokket gutten til hotellet under løfte om at denne skulle få pommes frites og 50 reais (vel 150 kroner). Mannen ble dømt.<ref name="VG 20080626"/>
En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør [[Peter Andreas Brandt]] i ''[[Finmarkens Amtstidende]]''. Han utvandret i [[1834]] til Lagoa Santa i Minas Gerais, og hjalp der den danske zoologen [[Peter Wilhelm Lund]] i hans arbeid.


Til tross for sin fåtallighet, gjorde nordmenn seg bemerket i Natal, og oppmerksomheten var ikke av det gode slaget. Selv om nordmenn der ikke kan skjæres over en kam, er det et faktum at fastboende i hovedsak var 1.) menn på uføretrygd, 2.) forretningsmenn av den sjaskete sorten, gjerne med (konkurs)historikk i restaurantbransje og liknende, og 3.) kriminelle menn. I tillegg fantes det en og annen ungkar som søkte et liv med større selvstendighet, langt fra ledere, faste arbeidstider og det øvrige åket som lønnsarbeider, – og Natal bød vitterlig på muligheter for den som ønsket å drive for seg selv. Alt i alt var Natal et sted som tiltrakk menn som ikke helt passet inn i konformistiske Norge. Dette viste seg også i miljøet der. Selv om det hos mange var store penger i omløp, var den norske kolonien i Natal på ingen måte finkulturell.
[[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] (1871–1943) var fra 1919 til 1929 norsk generalkonsul i Rio de Janeiro og sendemann til Brasil.


{{Sitat|Nordmenn holder seg for seg selv. De drar rett på stranden, drikker, bråker i leiligheter og truer med lokale damer. De lærer seg ikke språket og er ikke interessert i kulturen|Geir Pettersborg (omkr. 14.05.2007) om kolonien i Natal<ref name="E24 20070514"/>}}
=== Nordmenn i Sul ===
{{Thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra [[Joinville]] i 1866|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}}


=== Nordmenn i Centro-Oeste ===
Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere.  
Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, hvor hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília.


=== Nordmenn i Sudeste ===
Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 norske menn som ønsket å bli gullgravere, de fleste av dem trøndere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den [[20. januar]] [[1851]]. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Nordmennene var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste hjem eller videre bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i [[Joinville]]. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.<ref>Fløgstad 1999, side 81-85</ref>
Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Santo Espírito. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro.


São Paulo er Brasils største by og Brasils finanssentrum, foruten en av de største byene i verden. Forholdsvis få nordmenn har bodd der: det blir rett og slett ''for'' [[urban]]t. I nabobyen Rio de Janeiro, som foruten feriedestinasjon er viktig for skipsfart og petroleumsaktivitet, har nordmenn funnes i såpass stort antall at det kan snakkes om en viss norsk bosetning. Nevnes her kan særlig den brasilianske slekten [[Lorentzen (slekt fra Sjælland)|Lorentzen]], som er etterkommere av [[Olav V]].
På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var [[Ludvig Aas (1874-1923)]], tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom».  


En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør [[Peter Andreas Brandt]] (1792-1862) i ''[[Finmarkens Amtstidende]]''. Han utvandret til Lagoa Santa i Minas Gerais i 1834, og hjalp der den danske zoologen [[Peter Wilhelm Lund]] i hans arbeid.
=== Nordmenn i Centro-Oeste ===
 
Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, der hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília.
=== Nordmenn i Sul ===
{{Thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra Joinville i 1866|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}}
 
Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere.
 
Den [[19. oktober]] [[1850]] seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål. Om bord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den [[20. januar]] [[1851]]. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Trønderne var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i [[Joinville]]. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.<ref>Fløgstad 1999, side 81-85</ref>
 
På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe [[syndikalisme|syndikalister]] fra [[Rjukan]] å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var Ludvig Aas (1874-1923), tidligere redaktør av ukebladet ''[[Maana]]''. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». Andre klarte seg bedre: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet. Over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.<ref>Figueiredo, side 65-66.</ref> En kar som bodde på [[Øvre Munkelien]] i [[Nes på Romerike]] på 1930-tallet ble kalt «Brasilaneren», ettersom han hadde bodd lenge i landet.


=== Nordmenn i Norte ===
=== Nordmenn i Norte ===
Linje 76: Linje 87:


== Brasilianere i Norge ==
== Brasilianere i Norge ==
Stadig flere brasilianere innvandrer også til Norge: Antallet brasilianske innvandrere bosatt i Norge var 67 i 1970, 139 i 1980, and 386 i 1990, og nådde rundt 1000 i 2003.<ref>Horst, Carling & Ezzati, side 16.</ref> Siden kom en kraftig økning, og per 1. januar 2014 var det 3847 brasilianske innvandrere i landet. Dessuten var det 2160 nordmenn med én brasiliansk forelder, og i alt hadde 7508 mennesker en eller annen form for brasiliansk innvandrerbakgrunn.<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=193677 Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1/1-2014]. Tallet 7508 er summen av de oppgitte tallene i tabellen.</ref> Fra midten av 1990-åra har om lag tre fjerdedeler av de brasilianske innvandrerne vært kvinner.<ref>Horst, Carling & Ezzati, side 16.</ref>
Stadig flere brasilianere innvandrer også til Norge: antallet brasilianske innvandrere bosatt i Norge var 67 i 1970, 139 i 1980, and 386 i 1990, og nådde rundt 1000 i 2003.<ref>Horst, Carling & Ezzati, side 16.</ref> Siden kom det en kraftig økning, og per 1. januar 2014 var det 3847 brasilianske innvandrere i landet. Dessuten var det 2160 nordmenn med én brasiliansk forelder, og i alt hadde 7508 mennesker en eller annen form for brasiliansk innvandrerbakgrunn.<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=193677 Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1/1-2014]. Tallet 7508 er summen av de oppgitte tallene i tabellen.</ref> Fra midten av 1990-åra har om lag tre fjerdedeler av de brasilianske innvandrerne vært kvinner.<ref>Horst, Carling & Ezzati, side 16.</ref>


Det lå en brasiliansk restaurant i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]].
Det lå en brasiliansk restaurant i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]].


== Fotnoter ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist|3|refs=
<small>{{Reflist|4|refs=
<ref name="BNCC History">Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce 2012.</ref>
<ref name="BNCC History">Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce 2012.</ref>
<ref name="DB 20040213">Laran, Hagen & Lillegård 2004 (13. februar).</ref>
<ref name="E24 20070514">N.N. 2007 (14. mai).</ref>
<ref name="Extra 20151021">N.N. 2015 (21. oktober).</ref>
<ref name="G1 20130401">Barbosa & Zauli 2013 (1. april).</ref>
<ref name="NA 20151021">Aftret 2015 (21. oktober).</ref>
<ref name="Tribuna 20060321">N.N. 2006 (21. mars).</ref>
<ref name="Tribuna 20060512">N.N. 2006 (12. mai).</ref>
<ref name="Tribuna 20070510">N.N. 2007 (10. mai).</ref>
<ref name="Tribuna 20070523">N.N. 2007 (23. mai).</ref>
<ref name="Tribuna 20140215">Regis 2014 (15. februar).</ref>
<ref name="VG 20040213">NTB 2004 (13. februar).</ref>
<ref name="VG 20040213-2">Widerøe, Valebrokk & Laugen 2004 (13. februar).</ref>
<ref name="VG 20040717">Zaman 2004 (17. juli).</ref>
<ref name="VG 20080626">Berg Hansen 2008 (26. juni).</ref>
<ref name="VG 20090317">Fonbæk 2009 (17. mars).</ref>
<ref name="VG 20110427">Hegseth & Husby 2011 (27. mars).</ref>
<ref name="VG 20160131">Ege 2016 (31. januar).</ref>
<ref name="ØB 20160419">Øystå 2016 (19. april).</ref>
}}</small>
}}</small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Tone Aftret|Aftret, Tone]] [[2015]]. «Funnet død i Brasil, navnet er frigitt». ''[[Namdalsavisa]]'', [[21. oktober]]. Hentet den 12.11.2017. http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2015/10/21/Funnet-d%C3%B8d-i-Brasil-navnet-er-frigitt-13386620.ece
* Barbosa, Anderson & Fernanda Zauli [[2013]]. «Norueguês pode ter sido assassinado no RN, diz delegado». ''G1'', [[1. april]]. Hentet den 12.11.2017. http://g1.globo.com/rn/rio-grande-do-norte/noticia/2013/04/delegado-acredita-que-noruegues-morto-no-rn-foi-assassinado.html
* [[Anders Berg-Hansen|Berg-Hansen, Anders]] [[2008]]. «Pedofilidømt nordmann går fri». ''[[VG Nett]]'', [[26. juni]]. Hentet den 13.11.2017. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/brasil/pedofilidoemt-nordmann-gaar-fri/a/501075/
* [[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] [[2012]]. «History». Hentet den 12.11.2017. http://www.brazilchamber.no/history.html
* [[Thomas Rune Ege|Ege, Thomas Rune]] [[2016]]. «Dette er verdens farligste byer». ''[[VG Nett]]'', [[31. januar]]. Hentet den 12.11.2017. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/brasil/dette-er-verdens-farligste-byer/a/23605904/
* [[Clarisse Carvalho Figueiredo|Figueiredo, Clarisse Carvalho]] [[2012]]. ''Invisible Migrants: Norwegians in Brazil, 1820-1940'' (masteroppgave i latinamerikanske studier). https://www.duo.uio.no/handle/10852/25176
* [[Kjartan Fløgstad|Fløgstad, Kjartan]] [[1999]]. ''Eld og vatn : nordmenn i Sør-Amerika'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}
* [[Dag Fonbæk|Fonbæk, Dag]] [[2009]]. «Charter-kutt til Natal». ''[[VG Nett]]'', [[18. mars]]. Hentet den 12.11.2017. https://www.vg.no/forbruker/reise/reiselivsnyheter/charter-kutt-til-natal/a/570908/
* [[Morten Hegseth|Hegseth, Morten]] & [[Marcus Husby]] [[2011]]. «Sandra og Torbens hemmelige kjendisfest». ''[[VG Nett]]'', [[27. mars]]. Hentet den 13.11.2017. https://www.vg.no/rampelys/sandra-lyng/sandra-og-torbens-hemmelige-kjendisfest/a/10084832/
* [[Cindy Horst|Horst, Cindy]], [[Jørgen Carling]] & [[Rojan Ezzati]] [[2010]]. ''Immigration to Norway from Bangladesh, Brazil, Egypt, India, Morocco and Ukraine'' [[Oslo]]: [[PRIO]]. http://file.prio.no/Publication_files/Prio/Immigration%20to%20Norway,%20PRIO%20Policy%20Brief%202010.pdf
* [[Eugene Brandal Laran|Laran, Eugene Brandal]], [[Gunnar Hagen]] & [[Henning Lillegård]] [[2004]]. «Drept med tre skudd i hodet». ''[[Dagbladet]]'', [[13. februar]]. Hentet den 12.11.2017. https://www.dagbladet.no/nyheter/drept-med-tre-skudd-i-hodet/65946181
* [[NTB]] [[2004]]. «Nordmann drept i Brasil». ''[[VG Nett]]'', [[13. februar]]. Hentet den 12.11.2017. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/nordmann-drept-i-brasil/a/214576/
* Regis, Axel [[2014]]. «Nordeste é destino favorito». ''A Tribuna do Norte'', [[15. februar]]. Hentet den 12.11.2017. http://www.tribunadonorte.com.br/noticia/nordeste-e-destino-favorito/274500
* [[Emilie Solberg|Solberg, Emilie]] [[2018]]. «Brasiliansk smell for Tollefsen». ''[[Dagens Næringsliv]], [[17. februar]]. https://www.dn.no/nyheter/2018/02/17/0957/brasiliansk-smell-for-tollefsen
* [[Store norske leksikon]]. «Brasil». https://snl.no/Brasil
* [[Rolf J. Widerøe|Widerøe, Rolf J.]], [[Per Valebrokk]] & [[Stig Tore Laugen]] [[2004]]. «Skutt på bestilling». ''[[VG Nett]]'', [[13. februar]]. Hentet den 12.11.2017. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/skutt-paa-bestilling/a/214517/
* [[Felicia Øystå|Øystå, Felicia]] [[2016]]. «Mann fra Drøbak knivdrept i Brasil». ''[[Østlandets Blad]]'', [[19. april]]. Hentet den 12.11.2017. https://www.oblad.no/drap/brasil/drobak/mann-fra-drobak-knivdrept-i-brasil/s/5-68-165352
* [[Kadafi Zaman|Zaman, Kadafi]] [[2004]]. «Gjemmer seg i Brasil». ''[[VG Nett]]'', [[17. juli]]. Hentet den 13.11.2017. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/gjengkriminalitet/gjemmer-seg-i-brasil/a/235129/
* {{Kilde www|forfatter=Joar Hoel Larsen|tittel=Et norsk strandhugg i Brasil|url=http://www.dagbladet.no/kultur/1998/06/23/115895.html|utgiver=[[Dagbladet]]|dato=1998-06-23|besøksdato=2015-01-14}}
* {{WP-lenke|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca|pt}} (Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca, inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli i Joinville).
* [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=193677 Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1/1-2014]
* ––– [[2006]]. «Natal vira "paraíso" para lavagem de dinheiro norueguês». ''A Tribuna do Norte'', [[21. mars]]. Hentet den 12.11.2017. http://www.tribunadonorte.com.br/noticia/natal-vira-paraiso-para-lavagem-de-dinheiro-noruegues/5163
* ––– [[2006]]. «Norueguês é preso por abuso». ''A Tribuna do Norte'', [[12. mai]]. Hentet den 12.11.2017. http://www.tribunadonorte.com.br/noticia/noruegues-e-preso-por-abuso/28542
* ––– [[2007]]. «Desmantelada a gangue de noruegueses em Natal». ''A Tribuna do Norte'', [[10. mai]]. Hentet den 12.11.2017. http://www.tribunadonorte.com.br/noticia/desmantelada-a-gangue-de-noruegueses-em-natal/41704
* ––– [[2007]]. «- Ingen vits å drive med eiendom i Brasil». ''[[E24]]'', [[14. mai]]. Hentet den 13.11.2017. http://e24.no/utenriks/ingen-vits-aa-drive-med-eiendom-i-brasil/1785471
* ––– [[2007]]. «Operação Paraíso: Polícia Federal indicia 26 pessoas». ''A Tribuna do Norte'', [[23. mai]]. Hentet den 12.11.2017. http://www.tribunadonorte.com.br/noticia/operacao-paraiso-policia-federal-indicia-26-pessoas/42773
* ––– [[2015]]. «Machucado, turista norueguês morre em hospital no RN; polícia investiga». ''O Jornal Extra'', [[21. oktober]]. Hentet den 12.11.2017. http://novoextra.com.br/so-no-site/nacional/19501/machucado-turista-noruegues-morre-em-hospital-no-rn-policia-investiga


[[Kategori:Brasil]]
* [[Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce]] [[2012]]. «[http://www.brazilchamber.no/history.html History]». Hentet den 12.11.2017.
* Ellefsen, Irene A.: ''Jens Munk : jakten på Nordvestpassasjen''. Utg. Humanist forlag. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020052548028}}.
* [[Clarisse Carvalho Figueiredo|Figueiredo, Clarisse Carvalho]] [[2012]]. ''Invisible Migrants: Norwegians in Brazil, 1820-1940'' (masteroppgave i latinamerikanske studier). {{duo|NBN:no-32136}}.
* [[Kjartan Fløgstad|Fløgstad, Kjartan]] [[1999]]. ''Eld og vatn'' : ''nordmenn i Sør-Amerika'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
* [[Cindy Horst|Horst, Cindy]], [[Jørgen Carling]] & [[Rojan Ezzati]] [[2010]]. ''Immigration to Norway from Bangladesh, Brazil, Egypt, India, Morocco and Ukraine'' [[Oslo]]: [[PRIO]]. [http://file.prio.no/Publication_files/Prio/Immigration%20to%20Norway,%20PRIO%20Policy%20Brief%202010.pdf Digital utgave].
* [[Joar Hoel Larsen|Larsen, Joar Hoel]] [[1998]]. «[http://www.dagbladet.no/kultur/1998/06/23/115895.html Et norsk strandhugg i Brasil]». ''[[Dagbladet]]'', [[23. juni]]. Hentet 14. januar 2015.
* {{WP-lenke|Lista dos primeiros imigrantes da Colônia Dona Francisca|pt}} [Oversettelse: «Liste over de første innvandrerne til Colônia Dona Francisca». Inneholder navnene til de 61 nordmennene som valgte å bli i Joinville.]
* [[Statistisk Sentralbyrå]] [[2014]]. «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2014». Senest endret [[26. august]]. [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=193677 Digital utgave].
* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2017]]. «[https://snl.no/Brasil Brasil]». Senest endret [[23. juni]].
 
[[Kategori:Brasil| ]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 25. jan. 2022 kl. 12:01

Kart anno 1574. Knapt tjue år senere var Jens Munk i portugisisk tjeneste i Brasil

Brasil (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i Sør-Amerika, der det grenser til alle land unntatt Chile og Ecuador. Det er verdens femte største land etter areal, og det sjette største etter folketall: Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt det føderale distriktet med hovedstaden Brasília. De viktigste byene er metropolen São Paulo, som med over 20 millioner innbyggere er blant verdens største byer, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Salvador, Porto Alegre og Brasília. Av spesiell interesse for nordmenn har man også mindre byer som Joinville i sør og Recife, Natal og Fortaleza i nordøst.

Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (pau brasil). Portugiserne brukte treet til å framstille rødt fargestoff, og en variant av dette var kjent i Norge som fernambuk etter delstaten Pernambuco.

Historisk oversikt

Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som portugisisk koloni. Den første portugiseren som «oppdaget» Brasil regnes for å være Pedro Álvares Cabral, som gikk i land ved Porto Seguro i Bahia i 1500. I løpet av de neste hundre og femti åra tok Portugal kontroll over det meste av den brasilianske kysten, til dels i konflikt med Frankrike og Nederland. I denne prosessen fortrengte portugiserne mye av Brasils opprinnelige befolkning, samtidig som de begynte å transportere slaver fra det vestlige og sentrale Afrika for å produsere sukker. Sukker forble den viktigste råvaren fram til slutten av 1600-tallet, da det ble funnet gull i Minas Gerais. Dette førte til at tyngdepunktet forskjøv seg fra nordøst til sørøst, for eksempel ble hovedstaden flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro i 1763.

Under Napoleonskrigene flyktet kong João VI av Portugal fra Lisboa til Rio de Janeiro, som var hovedstad i det portugisiske imperiet fra 1809 til 1821. Da kongen reiste tilbake, ble prins Pedro igjen, og Brasil rev seg løs i 1822 som selvstendig keiserrike under Pedro I. I løpet av keisertida ble kaffe den viktigste eksportartikkelen, i utgangspunktet med afrikanske slaver som arbeidskraft, senere med europeiske innvandrere. Slavehandelen fortsatte fram til 1850, og i 1888 opphevet Pedro II (keiser fra 1840) slaveriet. Dette kom til å bli en av hans siste handlinger: Han ble avsatt året etter, og Brasil ble republikk.

Fra 1889 har Brasil vært føderal republikk med president, dog har landet hatt to perioder med diktatur: Først åra 1930-1945 under populisten Getúlio Vargas, og siden 1964-1985 under en militærjunta. Fra 1985 begynte landet å gå over til demokrati: I 1988 fikk de ny grunnlov, og i 1989 ble det første direkte presidentvalget avholdt.

Sosiale forhold

Befolkningen i Brasil blir vanligvis delt inn i gruppene branco (hvit), pardo (blandet hvit og svart), preto eller negro (svart),[1] amarelo (asiatisk, bokstavelig talt «gul») og indígena (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Hvite brasilianere har hovedsakelig portugisisk, italiensk og spansk herkomst, men også bl.a. tysk, syrisk-libanesisk, armensk, polsk og ukrainsk. De fleste brasilianere snakker portugisisk, som er landets eneste offisielle språk, ellers brukes diverse innfødte språk, spansk (særlig i grensetraktene) og innvandrerspråk som japansk, italiensk og tysk. Yoruba er til en viss grad i bruk som liturgisk språk, men neppe i bruk lenger som morsmål.

Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i stor grad etniske variasjoner, selv om skillene ikke lenger er så skarpe. Brasil er et ytterst voldelig land: i 2015 var tjueen av verdens femti farligste byer brasilianske. Dette gjør at sikkerhet både preger brasilianeres tenkemåte og samfunnsliv. Flere nordmenn er blitt drept i Brasil, blant annet i den norske kolonien i Natal.

Bilaterale relasjoner

Brasils ambassaderesidens i Drammensveien 80 D
Foto: Alexander Ottesen (2009)

Brasil var tidlig ute med å anerkjenne Norge som uavhengig stat i 1905, og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i Norden, og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter USA og EU: 150 norske selskaper er etablert der, og har til sammen investert 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasil-strategi for å tilrettelegge for videre samarbeid.

Brasils ambassade i Norge ligger i Sigurd Syrs gate 2 i Oslo, mens ambassadens residens er i Drammensveien 80 D.

Handel

Norge har lenge importert kaffe fra Brasil, og eksportert klippfisk tilbake. Bacalao (bacalhau) er i dag en nasjonalrett i Brasil, og er blant annet populært ved påsketider i det hovedsakelig katolske landet. I 2010 spiste brasilianerne førti prosent av all norsk klippfisk.[2] Bacalhau er også det portugisiske ordet for torsk, men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i uforedlet tilstand: «a cabeça do bacalhau» (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett.

Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien Friele i Bergen og familien Lorentzen fra Holmestrand. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: over 400 000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av kraftfôr her til lands. En rekke norske selskaper har hatt avdeling i Brasil, deriblant DNB, Norsk Hydro, Kongsberg Automotive og Statoil.

Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC) i Oslo, grunnlagt i 2002, og Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i 1995, er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.[3]

Akademia

Flere norske læresteder har hatt utvekslings- og andre avtaler med læresteder i Brasil, deriblant OsloMet, som anser seg å ha Norges ledende ekspertisemiljø når det gjelder sosiale og politiske forhold i Brasil.[4]

  • Nord: samarbeid med Universidade Federal Fluminense, Universidade Federal do Rio de Janeiro og Instituto Federal do Rio Grande do Sul.[5]
  • OsloMet: samarbeid med Universidade Federal da Bahia.[6]
  • UiO: samarbeid med Universidade de São Paulo, Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro, Universidade Federal de Minas Gerais, Universidade Federal de Santa Catarina og Universidade do Estado de Santa Catarina.[7]

Nordmenn i Brasil

Forholdsvis få nordmenn har utvandret til Brasil. Historisk er det for øvrig ikke uvanlig at skandinaviske immigranter endrer fornavnet sitt til en nærliggende utgave på portugisisk, for eksempel Alfredo, André, Cristiano, Luís og Pedro for Alfred, Anders/Andreas, Kristian, Ludvik og Per/Petter.[8]

Nordmenn i Nordeste

Kart over det daværende capitania og den nåværende delstaten Sergipe, som var okkupert av nederlenderne i mye av 1630- og 1640-åra. Den norske soldaten og kunstneren Jacob Nordmand var med på å erobre byen.
Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg
Foto: 2007

Regionen Nordeste (nordøst) omfatter de ni statene Maranhão, Piauí, Ceará, Rio Grande do Norte (RN), Paraíba, Pernambuco, Alagoas, Sergipe og Bahia. Regionen har 57 millioner innbyggere. Regionens største byer er Recife (Pernambuco), Salvador (Bahia), Fortaleza (Ceará) og Natal (RN).

Kolonitid

Nordeste er den delen av Brasil som tidligst ble kolonisert av portugiserne, og de brukte landsdelen hovedsakelig til sukkerrørdyrking med afrikanske slaver som arbeidskraft. Minst én nordmann var i portugisisk tjeneste her allerede på slutten av 1500-tallet, nemlig Jens Munk (1578-1628), som senere ble en kjent sjøkaptein og polarfarer. Etter et år i Porto i Portugal dro han til Salvador da Bahia i 1592, der han tilbrakte seks år i tjeneste hos handelsmannen Miguel Dias.[9]

Fra 1621 var Portugal og Spania i krig med Nederland, og fra 1630 okkuperte nederlenderne større deler av Nordeste, med Recife som hovedstad. Motivasjonen var å ta kontroll over en del av portugisernes sukkerproduksjon. På denne tida var utvandringa fra Norge til Nederland i gang, og noen av utvandrerne tok også tjeneste i det nederlandske Vestindiakompaniet. Det er uvisst hvor mange av disse som kom til nederlandsk Brasil, men én som tilbrakte minst fem år her var Jacob Jenssøn Nordmand (ca. 1614-1695). Han ble siden kongelig rustmester og kunstdreier i København, og skrev en sjølbiografi i 1670 der han blant annet skildret noen av opplevelsene sine i Brasil.[10]

Nyere tid

I 2000- og 2010-åra ble det nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa. I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste forholdsvis kort reisevei fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk arbeiderklasse valfartet dit. Samtidig vokste en koloni av nordmenn og svensker frem i byen Natal. Det skandinaviske miljøet i Natal besto av en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsmenn, og en variabel masse korttidsboende og turister som kom og dro. Noen nordmenn fant også veien til byene Fortaleza og Recife.

Nordmenn i Sudeste

Kort med CPF-nummer som viser at den norske eieren er folkeregistrert i São Paulo. De fleste langtidsboende nordmenn har CPF-nummer, som er nødvendig for å føre et vanlig liv

Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Espírito Santo. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro.

På 1900-tallet var denne landsdelen tyngdepunktet for norske innvandrere i Brasil: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet, og over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.[11] Særlig i Rio de Janeiro, som foruten feriedestinasjon er viktig for skipsfart og petroleumsaktivitet, har nordmenn funnes i såpass stort antall at det kan snakkes om en viss norsk bosetning. Nevnes her kan særlig den brasilianske slekten Lorentzen, som er etterkommere av Olav V.

En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør Peter Andreas Brandt i Finmarkens Amtstidende. Han utvandret i 1834 til Lagoa Santa i Minas Gerais, og hjalp der den danske zoologen Peter Wilhelm Lund i hans arbeid.

Fredrik Herman Gade (1871–1943) var fra 1919 til 1929 norsk generalkonsul i Rio de Janeiro og sendemann til Brasil.

Nordmenn i Sul

Motiv fra Joinville i 1866
Foto: Johann Otto Louis Niemeyer (1866)

Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere.

Den 19. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra Trondhjem med California som mål. Om bord var 106 norske menn som ønsket å bli gullgravere, de fleste av dem trøndere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Nordmennene var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste hjem eller videre bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i Joinville. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.[12]

På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe syndikalister fra Rjukan å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var Ludvig Aas (1874-1923), tidligere redaktør av ukebladet Maana. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom».

Nordmenn i Centro-Oeste

Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, der hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília.

Nordmenn i Norte

Regionen Norte (nord) omfatter de sju statene Acre, Amazonas, Rondônia, Roraima, Pará, Amapá og Tocantins. Regionen har 17,7 millioner innbyggere. Regionens største by er Manaus (Amazonas).

Brasilianere i Norge

Stadig flere brasilianere innvandrer også til Norge: antallet brasilianske innvandrere bosatt i Norge var 67 i 1970, 139 i 1980, and 386 i 1990, og nådde rundt 1000 i 2003.[13] Siden kom det en kraftig økning, og per 1. januar 2014 var det 3847 brasilianske innvandrere i landet. Dessuten var det 2160 nordmenn med én brasiliansk forelder, og i alt hadde 7508 mennesker en eller annen form for brasiliansk innvandrerbakgrunn.[14] Fra midten av 1990-åra har om lag tre fjerdedeler av de brasilianske innvandrerne vært kvinner.[15]

Det lå en brasiliansk restaurant i Møllergata.

Referanser

  1. ↑ Merk at det er uenighet blant afrikansk-brasilianere hvilket av disse begrepene som er å foretrekke.
  2. ↑ Brasilianerne elsker klippfisk, artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.
  3. ↑ Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce 2012.
  4. ↑ Nøra, Stig 2016. «HiOA har Brasil-ekspertene». Senest endret 13. juni.
  5. ↑ Eriksen, Svein-Arnt 2018. «Nord-studenter med utveksling til Brasil og Kina». Senest endret 19. februar.
  6. ↑ «Universidade Federal da Bahia» på OsloMets nettsider, sist oppdatert 18. juni 2020.
  7. ↑ Universitetet i Oslo uangitt år. «Utvekslingsavtaler med universiteter i Brasil».
  8. ↑ Eksempel 1: Svensk botaniker Alberto Löfgren. Kilde: Wikimedia Commons: File:Os Sambaquis de São Paulo 009.jpg Eksempel 2: Svensk fotograf Claro Gustavo Jansson, oppr. Klas Gustaf Jansson. Kilde: Diskulogen, 2009 (87): 32-36.
  9. ↑ Ellefsen 2019, side 57-77.
  10. ↑ Åshild Paulsen: «Jacob Nordmand» i Norsk biografisk leksikon.
  11. ↑ Figueiredo, side 65-66.
  12. ↑ Fløgstad 1999, side 81-85
  13. ↑ Horst, Carling & Ezzati, side 16.
  14. ↑ Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1/1-2014. Tallet 7508 er summen av de oppgitte tallene i tabellen.
  15. ↑ Horst, Carling & Ezzati, side 16.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brasil&oldid=1707201»