Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. apr. 2016 kl. 11:26 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}} Kategori:Asker og Bærum)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki.   Les mer ...
 
Smakebiter
Skolslitern sett fra Urselva.
Foto: Siri Iversen
(2022)
Skoslitern er en driftsvei i Bærum kommune, nord for Ramsåsen i Vestmarka. Veien er fra rundt 1880. Skoslitern er et imponerende tørrmurarbeid og er kjørbar med hest. Veistykket bærer navnet med rette enten det er hestesko eller mannestøvel det er snakk om.   Les mer …

Asker Skiklubbs logo
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956/Nasjonalbiblioteket
Asker Skiklubb, stiftet 14. desember 1889, er Norges største idrettslag med omlag 5000 medlemmer (2010). Daglig leder er Svein Granerud.

Klubben var en ren skiklubb frem til innlemmelsen av Asker Idrettsforening (stiftet 1913) i 1923, deretter tok den også opp fotball og friidrett. Skigruppen ble delt i alpin, hopp/kombinert og langrenn i 1972.

Øvrige grupper er «karagruppa» (1936), håndball (1938), orientering (1945), kajakk (1973), trim (1977), barneidrett (1987), volleyball (1997), skiskyting (2003) og bandy (2008, tidligere egen gruppe i perioden 1935-46).

Andre aktiviteter er skiorientering og kappgang. Turorientering i Norge (i Asker: «Askeladden») ble introdusert av Asker Skiklubb (Jan Martin Larsen) i 1966. Stor produksjon av orienteringskart fra 1958.   Les mer …

Motiv fra veien Slottsberget i Asker. Til høyre skimtes Vardåsen sykehus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Slottsberget, tidligere Vardåsveien, i Asker kommune går fra Drammensveien ved Vardåsen skole, sørover langs Nordvannets østre bredd forbi Vardåsen sykehus til den møter Sykehusveien inne på Dikemark sykehus' område.

Veien har navn etter en liten fjelltopp (293 moh) i nærheten.   Les mer …

Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Øyvinn Øi (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012).   Les mer …

Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020.

Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.

Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.

Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene.   Les mer …

NIKE-raketter på Asker batteri.
Foto: Knut Helbak

Asker batteri i Vestmarkveien i Asker kommune var en 160 mål stor militærleir på Rustan gårds grunn. Den ble også omtalt som Rustan leir.

Leiren ble anlagt som batteri for NIKE-raketter i perioden 1957–59, tatt i bruk 1960. Sammen med tre andre batteriene Trøgstad batteri, Nes batteri og Våler batteri skulle NIKE-batteriet på Rustan beskytte Østlandet mot flyangrep.   Les mer …
 
Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier


 
Andre artikler
 
Siste endringer