Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg.
Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
Hummelvoll var et stoppested på Rørosbanen, i bruk fra 25. januar 1916 til 2. juli 1985. Stoppestedet hadde blant annet betydning for skoleelevene i grenda Hummelvoll. Tidligere hadde disse måttet følge Glåma til fots til Os. Nå kunne de følge godstoget til Os stasjon og gå derfra til Os skole, over Osgården til det ble is på elva. Hummelvoll var betjent fram til 1. juli 1952, men toga stoppa her fram til 1985. Les mer …
Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende.
Lørenskog stasjon langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
Raumabanen med Dønttinden, sett fra Brude Foto: Halvard Hatlen Raumabanen er en 114,2 kilometer lang jernbanestrekning, danner en sidebane fra Dovrebanen og går fra Dombås i Oppland fylke ned til Åndalsnes i Møre og Romsdal fylke. Jernbanen passerer under Trollveggen og Romsdalshorn. Ved Verma krysser banen dalen over Kylling bru. Banen har 32 bruer og seks tunneler. Den er ikke elektrifisert, og det kjøres med dieselmateriell.
Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Opprinnelig var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, men krav til raskere reisetid og et bedre utbygd veinett har bidratt til at flere av stasjonene er nedlagt. I dag er kun endestasjonene Åndalsnes og Dombås betjent. Stasjonene i mellom, Marstein stasjon, Verma stasjon, Bjorli stasjon og Lesja stasjon, kan gjøres betjent for kryssing av tog. Lesjaverk stasjon er en holdeplass. Stasjoner med mulighet for påstigning i dag er endestasjonene, og Bjorli, Lesjaverk og Lesja. Det er ikke billettsalg på noen av stasjonene. Om sommeren kjøres det egne turisttog. Fra 1993 til 2007 var disse kjørt som veterantog med damplokomotiv. Les mer …
Eivind Heiberg fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Eivind Heiberg (født 29. november 1870 i Christiania, død 2. november 1939 i Oslo) var maskiningeniør, næringslivsleder og generaldirektør i Norges statsbaner. Heiberg ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890, og begynte samme år som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. I 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 1895 rykket han opp til avdelingsingeniør (konstruktør).
I 1899 ble Heiberg direktør for Skabo Jernbanevognfabrikk, en stilling han hadde helt til han i 1924 etterfulgte Lars Rasmussen som generaldirektør for Norges statsbaner (NSB). Les mer …
|