 Storgata er en av mange veier i kommunen som har gjennomgått navneendringer og omreguleringer i forbindelse med kommunesammenslåinger og byutvikling. Foto: Roy Olsen (2014) Dette er en oversikt over alle gater og veier i Larvik kommune som er navnsatt, pr. 2022 ca. 900. Plasser og torg som har adresser knyttet til seg er også tatt med i lista, ettersom det ikke er noe stort antall slike i kommunen. Tabellen omfatter hele Larvik kommune inklusiv Lardal som ble innlemmet i Larvik 1. januar 2017. Koordinatpunkt er satt ved gatas/veiens begynnelse.
Bortregulerte veier er i liten grad tatt med, ikke minst fordi bybrannene gjør dette til et komplisert emne. Det er rom for å legge inn slike, da fortrinnsvis med navnet i kursiv slik at de skiller seg fra eksisterende veier. Les mer …
 Lastebil fra Stavern bilfabrikk. Foto: Ukjent Stavern bilfabrikk AS ble stiftet 6. november 1917 i Stavern i Vestfold. Fabrikken sto ferdig i 1918 og var den gang én av Norges flotteste, med et areal på 1200 km², toaletter både i første og andre etasje og garderobe for arbeiderne. De fikk også tildelt arbeiderboliger, to hvite bygninger, de såkalte «bilbrakkene».
Man satset på produksjon på rullebånd, etter amerikansk modell. I 1919 rullet den første bilen ut av fabrikken. Dette var lastebiler av merket «STABIL», forkortelse av Staværn Bilfabrikk. De første av disse hadde elektrisk drift. Les mer …
Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.
Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep. Les mer …
 «Festiviteten», der Abraham Bull hadde brennevinsbrenneri tidlig på 1800-tallet. Foto: Morten Bakkeli (2010). (født 1790 i Christiania, død 1. oktober 1836 i Larvik) var kjøpmann. Han var sønn av overinspektør i Laurvigen grevskap, Henrich Bull, og bror av kjøpmann, Even Bull.
Heinrich Bull flyttet med kone og ti barn til Larvik i 1793 [1], og i folketellinga 1801 for Laurvig finner man dem i et ganske stort hushold i «Den Grevelige Residentz Ved Laurvigen» ( Herregården). Det var Heinrich på 66 år, hans 17 år yngre kone Lovise Abrahamsdatter Borch, i tillegg til to hjemmeboende sønner og fem hjemmeboende døtre: Otto («Candidat theologie»), Abraham Borch Bull som var yngstemann og ti år på dette tidspunktet, Marthe Elisabeth, Abrahamine Henriche, Barbara Maria, Justine og Lovisa. I tillegg oppgis det at familien hadde hjelp av to «gårdskarle» og tre «tjenestepiger». Les mer …
| 
.jpg)
.jpg)